– Den største utfordringa vi har er å få befolkningen til å forstå alvoret

– Det er veldig mange store konsekvenser av de endringene som er i ferd med å skje. Den største utfordringa vi har er å skape en forståelse i befolkningen om hva vi går i møte, sier fylkesmann i Nordland, Tom Cato Karlsen.

– Å få en forståelse i befolkningen rundt hva vi går i møte, er den største utfordringen vi har, sier Fylkesmann i Nordland, Tom Cato Karlsen om klimaendringene. Her flankert av ordfører Tove Mette Bjørkmo og rådmann Randi Gregersen.   Foto: Tone M. Sørensen

Sortland

Fylkesmann i Nordland, Tom Cato Karlsen og hans stab, er på rundreise til samtlige kommuner i fylket. Sortland var nummer 22 i rekken, altså halvveis. Og klimaendringer og hva temperaturstigning fører med seg, var ett av temaene som Karlsen løfter fram.

Han startet i stillingen som Fylkesmann fra 1. januar, og fikk sin ilddåp som leder av fylkesberedskapsrådet da det store snøfallet rammet Lofoten.

– Flere kommuner var rammet, veier avsperret og folk måtte evakueres. Det viser at vi må tenke beredskap, det er kjempeviktig at vi har en plan. At vi har de telefonnumrene som trengs, ikke med tanke på krig og væpnet konflikt, med hva gjør man hvis ei bygd er isolert og medisiner som hjemmesykepleien kjører ut ikke kommer frem. Og mat, hvordan gjør man det? At vi har en bevissthet rundt dette, sier Karlsen.

Store endringer på gang

– Det er store klimaendringer på gang. Paris-avtalen sier at vi skal ha maks 1,5 grads oppvarming. Men jo lengre nord en kommer dess større blir temperaturvariasjonen, da snakker vi tre-fire varmegrader her. Og klarer man ikke å nå målet i avtalen på 1,5 grader da betyr det opp i ti graders temperaturstigning for oss, sier han.

Det vil påvirke alt.

– De som lever av å henge tørrfisk, de kan glemme det, for det blir for varmt. Mange tørrfiskhengere har vært bekymret. Og hva skjer med skiturismen, og med fisken i havet?

Karlsen trakk paralleller til da han var unge ute på fiske fikk han aldri makrell, i dag er det helt vanlig i nord.

– Fisken flytter seg lengre nord. Hva skjer da med vinterfisket? Det er veldig mange store konsekvenser av endringene, sier han.

Mer ekstremvær

– I en vanlig vinter så kommer det en storm, så er det fjorten dager med halvdårlig nordnorsk vær, så kommer det en ny storm. I denne vinteren som nå gikk har den ene stormen avløst den andre. Vi kan diskutere hva som er årsaken, men det er nesten en avsporing, sier Karlsen.

– Det viktige er at disse endringene skjer, vi må gjøre noe med det. Og det er litt fascinerende uansett hvor mye vi har snakket om klima, så var det en kval med 40 kilo plast i magen som endret folks bevissthet. Men vi kan ikke bare slutte å ta med plastposer hjem fra butikken, det må sterkere lut til, slår han fast.

– Vi må forklare alvoret

Fylkesmannen i Nordland sier man nå må forsøke å forklare alvoret til folk.

– Det er litt paradoksalt at det var en kval med 40 kilo plast i magen som har skapt den store holdningsendringa. Den største utfordringa med å forberede seg til framtidige klimaendringer, er den motstanden som er i befolkninga. Jeg tror de fleste har for liten forståelse av det alvoret vi går i møte, sier han.

– For der er i dag ikke noen forståelse av krise. Tre til fire grader varmere, man tenker ikke det som krise. Men da tenker man heller ikke på hva som blir effekten for fisken i havet, snøen i skianleggene og alle de effektene som kommer av dette, sier han.

– Er en utfordring

– Den informasjonen vi må få fram, både Fylkesmannen og dere som er politikere, jeg oppfatter det som den store utfordringa for oss å forklare hva vi vet kommer til å skje. Dette er fakta, og dette er hva vi vil møte. For vi vet hva som kommer til å skje med havet og hva som er status i 2100, sier Karlsen.

Han medgir at han ikke vet hvordan man skal skape en forståelse i fylket og hvordan utfordringene i 2100 skal møtes.

– Hadde jeg hatt løsninga på dette, da ville jeg vært noe annet enn Fylkesmann, da ville jeg vært styrtrik og hatt noen patenter, sier han spøkefullt.

Fylkesmannen får nye retningslinje fra nasjonale myndigheter, som lovforbud mot dyrking av myr ettersom det frigjør store mengder CO2.

– Det snakkes om en femdobling av kapasiteten i oppdrettsnæringa. Samtidig har vi svært liten kunnskap om bunnforhold, i bare en liten del av havet har vi kartlagt konsekvenser. Det er en utfordring for oss mår vi skal gi utslippstillatelser.

Råd til Sortland

– Visit Vesterålen og Reno-Vest har sammen vært med på et prosjekt der man har søkt om midler til å utvikle bærekraftige reisemål. Der har vi jobbet utrolig bra og er begynt å komme i mål med å planlegge hvordan vi skal ta vare på både «søppel og skit». Slik at vi kan komme i mål og være i forkant i forhold til at vi er en region ved siden av Lofoten, sier ordfører Tove Mette Bjørkmo.