– Innen 2020 skal 90 prosent av husstandene i Norge ha 100 megabyte eller mer

Gammel teknologi med kobbernett skal saneres for 300.000 kunder, i den største moderniseringen av Telenor noensinne. I Sortland betyr det fire nye basestasjoner, og målet er høyhastighetsbredbånd til alle innen 2020.

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen er på Sortland for å informere om den største moderniseringen Telenor noensinne har gjort, når kobbernettet fases ut til fordel for fiber og 4G.   Foto: Tone M. Sørensen

Sortland

Dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen reiser rundt i kommuner for å informere om moderniseringen og en samarbeidsmodell for en framtidsrettet infrastruktur. Tirsdag var turen kommet til Sortland.

Før møtet, var han innom Vol for å snakke om temaet.

– I de områdene som vi prioriterer skal vi bygge det beste nettet. Vi skal utvikle de tjenestene som gjør en forskjell og gir kundene gode opplevelser. For å få til det må vi flytter kunder fra gammel kobberteknologi fra 1800- og 1900-tallet til dagens, fordi verden er «online», sier Amundsen.

– Grunnen til at vi nå gjør dette er fordi kobbernettet strekker ikke til, det er ikke godt nok og det er ingen som vil ha det, sier Amundsen. 

Høyhastighet til alle

Med ADSL-produkter som mange kunder har i dag, gir det en hastighet på bredbånd på én til to megabits.

– Det er ikke i nærheten av å holde i dag, og i hvert fall ikke i morgen. Det nettet vi moderniserer vil gi kunden alternativer på fiber eller 4G, sier han.

Dette ligger også inne i en Stortingsmelding, og er den digitale agendaen i Ekon-planen der regjeringen arbeider med en ny digital agenda for Norge. Målet er høyhastighetsbredbånd til alle.

– Innen 2020 skal 90 prosent av husstandene i Norge ha 100 megabits eller mer. Det er den digitale agendaen i Ekomplanen utsendt av Kommunal og moderniseringsdepartementet (KRD), sier Amundsen.

I januar i år gikk han ut i Avisa Norland og Lofotposten, og uttalte at veien må gå videre fra over hundre år gammel teknologi.

– Vi går fra en verden med gammel kobber til en verden med fiber og mobil. Det er det mest omfattende moderniseringsprogrammet Telenor noen gang har gjort og berører alle norske kommuner og alle fylker, sier han.

Kommer og setter opp antenner og ruter

– Vi vil helt sikkert i denne prosessen møte kunde som sier de har 4G-dekning, men da må de stå på hyttetaket. Det skal de selvfølgelig få slippe. Det vi lanserer er antenne og ruter, og det kommer vi hjem og installerer for de kundene som blir berørt og som har svakt signal, sier han.

Det vil gi en helt annen mobildekning inne i huset, enn det man får ute.

– For alle andre kunder er det en datamengde, en grense for hvor mye en kan bruke hjemme av bredbånd og mobildekning, sier han.

For de aller fleste holder det med 10 eller 30 megabits, noe som har en kostnad på 599 eller 699 kroner i måneden.

Vurderer 100 megabyte

– Det vil holde lenge for de aller fleste. Vi vurderer 100 megabits men da skal vi være sikker på kapasiteten før vi tør å gi det, sier dekningsdirektøren, som forsikrer at alle kunder skal ivaretas med god informasjon.

Telenor har sendt ut brev til Sortland kommune i slutten av mars, i tillegg til hver enkelt abonnent som blir berørt når kobbernettet fases ut.

– I tillegg kjører vi egne møter med kommunene og folkemøter som det vi gjør i dag, for å informere om hvorfor vi gjør dette og hva vi gjør, for å få en tilbakemelding på hva vi kan gjøre for å bedre det hos kundene, sier han.

– Vi er innstilt på å finne løsninger sammen med kommunene. I ytterste konsekvens betyr det satellitt-telefon, men det skal bli svært få og jeg er ikke kjent med at det er noen slike i Sortland. Det har også noe med at vi ikke kan bruke tre millioner kroner på én kunde, sier han.

Vil fortsette feilrettingen

Når kobbernettet skal saneres, vil med unntak av Sortland sentral, feilrettingen stanse på alle sentraler, og  feilrettingen stoppet 1. mai. Sentralen i Vestmarka og Mehus vil etter planen legges helt ned fra 31. desember 2019.

I folkemøtet tirsdag vil han være tydelig på at feilrettingen likevel vil fortsette.

– Det vil skje selv om det er stopp i feilretting, hvis det ikke finnes alternativ med 4G eller annen form for bredbånd på kundens adresse. Deretter må vi få en dialog med kommunene om at vi kan ikke fortsette å feilrette i det uendelige, sier han.

Måler er å finne en løsning sammen med kommunene for utbygging.

– At vi får løst med en felles innsats de områdene som gjenstår. Nå tror ikke jeg de største problemene i Vesterålen er i Sortland, jeg tror det er større problemer eksempelvis i Øksnes, sier han.

Samarbeid gir løsning

Kartene for dekningen til Telenor er teoretisk beregnet.

– Vi kan godt tro vi vet hvordan forholdene er, men det er kunden som vet best selv. Telenor har leveringsplikt på tale, ikke på bredbånd men når vi gjør en modernisering består det i å modernisere ikke å ta i fra noen noe, understreker Amundsen.

Telenor har i samarbeid med kommuner andre steder fått bygd ut god mobildekning.

Bedre dekning og høyhastighetsbredånd til alle innen 2020 er målet.   Foto: Tone M. Sørensen

 

– Ute på Bliksvær i Bodø bygde vi sammen med kommunen mobildekning. Der kan vi diskutere om det er en eller null fastboende, men der er en del hytter og hytteutvalget gikk sammen om å få satt opp stolpe. Kommunen betalte strøm og Telenor kom med basestasjon, da fikk vi løst det, sier han.

Nye basestasjoner i sentrum

I prosessen med sanering av kobbernettet, skal det bygges mange hundre nye basestasjoner rundt om i Norge.

– Bare knyttet opp mot Arctic Race of Norway i 2019 så legger vi igjen varige investeringer i Lofoten, Vesterålen og Lødingen for 15 millioner kroner, sier han.

I Sortland kommer det opp nye basestasjoner for punktene Blåheiveien, Strandgata, nordre Frydenlund og Sortland nord.

– De fire basestasjonene alene utgjør en ramme på drøyt fem millioner kroner. I Sortland storsenter har vi bygd innendørsløsning med full 4G-dekning for hele senteret. Og med tre basestasjoner i Sortland sentrum i tillegg vil det få stor betydning for kapasiteten, sier han.

På plass til sykkelrittet

For basestasjonen i Blåheiveien var målet å få den på plass i forkant av ARN.

– Der har vi jobbet med tre ulike kandidater, og har helt nylig endelig fått signert avtalen. Men har skjedd så nylig at jeg er engstelig for at vi ikke får den i gang til ARN. Den vil komme, vi stryker den ikke av den grunn, sier han om oppgraderingen.

For Frydenlund nordre var dekningsdirektøren i kontakt med entreprenør mandag.

– Under forutsetning av at de får gjort jobben og vi får fram fiber, skal vi få etablert fast basestasjon der til ARN. For Strandgata er vi i tvil om vi rekker det, men det er målet, sier han.

De største utfordringene

– I 2017 mistet vi 25 prosent av kundemassen, og var helt nødt til å gjøre noe. Jeg er her i dag for å ha en god dialog med kommunene og for å trygge alle på at vi skal ikke ta i fra noen noe, sier han.

Det er relativt sett i sentrale steder det kommer nye basestasjoner. Amundsen er klar på hvor de største utfordringene i Sortland kommune ligger:

– Vestmarka, Blokken, Kleiva, Maurnes, Frøskeland, Gåsbøl, Eidsfjord, Jennestad, Kingelen, Myrland, Mehus, Sigerfjord, og Reinsnes, sier han.

Endringen kan medføre at de som har fasttelefon hjemme må bytte til mobiltelefon. Eller til en mobil som ser ut som en fasttelefon, for de som er over 80 og ikke ønsker å bruke en smarttelefon.

– Jeg mener dette er en gavepakke fordi vi står der og tar alle investeringer i teknisk utstyr. Og vi installerer det hjemme for alle som blir berørt, og det gir tilgang til helt andre produkter og tjenester, slår han fast.

Trenger kommunene som lagspillere

Forventningen til kommunene i Vesterålen er at de spiller på lag. Det skal holdes informasjonsmøter og en tilsvarende prosess i alle kommunene i regionen.

– Det betyr at de er behjelpelig i prosessen rundt dette, og at de avgir kommunal bygningsmasse og grunn. Og i en del tilfeller trekker fram strøm, hvis det er viktig for dem at folk bor i distrikts-Norge, sier han.

 –I Østfold kommune ble det gitt et bidrag på en halv million kroner for å få frem strøm. En sykehjemsplass koster langt mer, mellom 800.000 og 900.000 kroner i året. Hvis en person kan bo et halvt år lengre hjemme på grunn av moderne teknologi, har ofte kommunen tjent inn hele sitt bidrag i den settingen, slår han fast.