– Vesterålen har ikke vært prioritert. På tide at vi stiller infrastrukturkrav

Knut Roald Holmøy i Holmøy Maritime har stor sans for å se på totaliteten av veiene i Vesterålen, med en felles veipakke. – Å tenke nytt og bygge nye traseer tror jeg er avgjørende for at vi skal være konkurransedyktige, sier han.

Vil ha veiløft for Vesterålen: Toni Gjessing i Hadsel næringslivsforening, Lina Vibe og Johnny Karlsen i Vesterålen næringslivssamarbeid, Svbein Bruun fra Bø næringsforening, administrerende direktør i Nordlaks, Roger Mosand, Torgeir Larsen i Øksnes næringsforening og NHO Reiseliv i Vesterålen, og administrerende direktør Knut Roald Holmøy i Holmøy Maritime.   Foto: Tone M. Sørensen

Sortland

Beregninger gjort av næringstransporter i Lofoten og Vesterålen viser at sjømataktører i 2017 stod for en verdi som er beregnet til 9,2 milliarder kroner. Nordlaks AS stor alene for tre milliarder kroner.

Flere sjømataktører er i startgropa for å satse i Vesterålen, blant dem Calanus og Andfjord Salomon.

Lett å måle miljøgevinst

– Vi som driver virksomhet blir utfordret på mange måter for å være kostnadseffektive. Vi har lokalt eierskap og skal være miljøkorrekte og rundt dette med miljø er det mange utfordringer, sier Knut Roald Holmøy.

Når man investerer må man forsvare investeringene.

– Vi må se på hvor vi legger investeringene våre, hvor er det rett i forhold til miljø og næringsutvikling. Vi ser alle en negativ trend i vår region, den er vi nødt til å ta inn over oss når vi skal investere videre. Er det rett å gjøre det her, eller er det andre steder?  sier han retorisk.

Holmøy viser til at logistikk er kjerna i enhver virksomhet og aktivitet. Med fylkesveier i  dårlig stand i regionen, samtidig som trafikk og særlig tungtrafikk øker, er det på tide med satsing.

– Tiltaket med «Veipakke Vesterålen» er veldig rett. Når det gjelder miljøgevinst er det ingen steder det er så lett å måle miljøgevinst som ved logistikk. Kutter du veien med to mil vet du at utslippet er halvert når du kommer fram, sier han.

–Bør kunne stille krav

– Når vi blir utfordret og presset når det gjelder miljø, må myndighetene være sitt ansvar bevisst og være med og legge til rette for at vi også kan utvikle oss. Ikke minst når det gjelder trafikksikkerhet og kostnader. Vi skal konkurrere og det må legges opp til rette for en infrastruktur som gjør at vi både kan konkurrere innad i landet og utenfor, sier Holmøy.

Han mener sjømaktørene og næringslivet bør kunne stille en del krav.

I Holmen og forbi Maurnes har fylket gått inn og opprustet fylkesvei 82. Her valgte man å reparere en gammel vei, noe Holmøy mener var feil prioritering.

– Hadde man bygget en ny trase ved siden av eksisterende vei ville det blitt både blitt rimeligere og man hadde unngått å hefte både befolkning og næringsliv i det daglige i tre år, sier Knut Roald Holmøy.

Han har dermed stor sans for at man vil se på nye trasevalg i veipakken.

–Å bare ruste opp vei tror jeg er en veldig dårlig løsning, slår han fast.

Sjømatnæringa i spissen

– Det er rom for forbedringer. Ikke minst det å bygge nye veier på siden av eksisterende slik at vi ikke forstyrrer trafikk med den aktiviteten det er i en byggeprosess. Dette er noe som krever litt av myndighetene, men hvis vi skal klare å verre konkurransedyktige og få investeringer og utviklingen dit vi vil ha den, må vi ha bedre infrastruktur, sier han.

Administrerende direktør hos Nordlaks på Børøya, Roger Mosand gir sin fulle tilslutning til «Veipakke Vesterålen».

– Logistikk er kjempeviktig for vårt arbeid. Nå er vi i gang med Havfarmen, og vi mener det samarbeidet som det legges opp til er absolutt nødvendig. Det burde kanskje til og med kommet tidligere, men nå er vei fokus og nå bør satsinga skje, sier han.

Administrerende direktør hos Nordlaks, Roger Mosand.   Foto: Tone M. Sørensen

 

– Vesterålen er en stor region, med sjømatnæringa i spissen. Da er det viktig at kommunene drar lasset sammen for å få et så stort gjennomslag som mulig. At grunnlaget det er lagt opp til i veipakken følges opp av den enkelte kommune er viktig. I stedet for å stå hver for seg skal man jobbe sammen, sier Mosand.

Mellom 20 og 25 vogntog daglig

Mosand mener det er viktig at veipakken presenteres samlet i fylkeshovedstaden.

Vi støtter dette fullt ut. Og det er nok fordi vi er nærmest utfortreningene. I sesong har vi daglig mellom 20 og 25 vogntog inn og ut av Nordlaks. Alle disse skal gjennom sentrum av Sortland, og bare det er en betydelig flaskehals, sier han.

– Utredninga skal svare på hvordan man kan tenke seg et nytt veisystem i Vesterålen for å understøtte den utviklinga som skal skje, sier han.

Å se på totalitet er avgjørende

I «Veipakke Vesterålen» er målet å fremme felles sak til Nordland fylkeskommune i april 2020.

–Vi har ikke vært så høyt prioritert tidligere innen infrastruktur, nå er tida inne for å se på regionen. Der skjer ting på Senja, og slik det er hos oss ligger vi langt bak med den infrastrukturen vi har, sier Knut Roald Holmøy.

Han mener det er avgjørende å se på totaliteten. Vei til en av virksomhetene skaper ikke utvikling i Vesterålen, men en totalitet vil gjøre det.

Torgeir Larsen er leder av NHO Reiseliv i Vesterålen, og også innen reiselivet ser man et økende transportvolum.

–Vesterålen som reiselivsdestinasjon er bare så vidt begynt med å ta ut sitt potensial. Regionen har et stort industrivolum i sesong og reiselivstransport-behovet vokser, ikke bare om sommeren men også ellers i året. Det er for oss viktig å se Vesterålen som en helhet, sier Larsen.

Dårlig vei gir økte kostnader

Å ruste opp vei på eksisterende trase har en samfunnsmessig konsekvens, og koster sjømatnæringa dyrt. Det samme gjør de dårlige fylkesveiene. En trailer i grøfta, er lik økte transportkostnader.

– Hvis man bygger vei på eksisterende trase og ikke gir et godt alternativ gjør det noe med transporten. Bare inn til Nordlaks med alle vogntogene, om man blir forsinket eller må kjøre med 50 prosent redusert hastighet, er det bare å summere fordi det koster og noen må betale for det, sier han.

Om transport til Evenes kan komme ned til en times kjøring fra Vesterålen, har det stor betydning.

Nytenkning må til

– Vi må tenke nytt og ikke være bundet opp til gammel infrastruktur. Vi må tenke innovativt hvis vi skal få momentum ut av den utviklinga vi ser i næringslivet. Da må infrastruktur rustes opp, sier Toni Gjessing i Hadsel næringslivsforening.

– Ved å tenke nytt kan man frigjøre areal som kan brukes til næringsutvikling og bo-utvikling, sier Knut Roald Holmøy.

– Om vi skal bli hørt av fylkeskommunen, som får inn hundrevis av samferdsels-prosjekter er vi nødt til å gå i lag og sammen løfte opp en solid pakke som kommer alle til gode og inkluderer samtlige kommuner i Vesterålen, sier Lina Vibe i Vesterålen næringslivssamarbeid (VNS).

– Hovednæringa vår ligger sånn plassert at når man tilrettelegger for sjømatnæringa så blir det til fordel for alle, sier hun.

– Naivt å tro at vi sllipper unna bompenger

VNS sin holdning er at i utgangspunktet er det ingen som ønsker seg bompenger. Det vanlige er at stat, fylke og kommunene finansierer vei.

–Vi har sett at der er kommet mange bompengeprosjekter. Hvis det er det som skal være normen for veiutbygging i Norge er det utopi å tro at vi skal være et unntak, sier han.

Utredninga i regi av VNS skal gi svar på finansiering. Om bompenger blir en utløsende faktor for å få veipakken realisert, tror Holmøy næringslivet stiller seg bak uansett, fordi vei er så viktig for næringa.

– Vi har fire kommuner som er tungt inne i fiskeindustri. Alle vet at dette er en industri i Norge som i dag er marginal og sliter med å ha «rett farge» på bunnlinja. Vi er også den industrien som må betale regninga for den infrastrukturen vi har, påpeker han.

–Når en trailer kjører i utfor er det en kostnad som er innkalkulert, det er med og spiser på marginene. På 70-tallet klarte man i Vesterålen å få til løftet med bruene. Nå håper vi på et like stort løft, men det kan være naivt å tro at vi kommer helt utenom bompenger, sier han.

–Det viktigste er at det skjer noe, at vi får realisert og får opp den standarden som vi trenger i forhold til utviklinga som skjer. Så får man se på løsning på finansiering i fellesskap, sier Roger Mosand.