– Dette er et av de flotteste bildene jeg har sett av sverdfisk

Onsdag kveld oppdaget tilfeldigvis Vegard Hilling en sverdfisk ved Kjerringvik i Eidsfjorden, i Sortland. Det var for øvrig den 36. sverdfisken som har blitt registrert i Norge siden 1967.

Vegard Hilling tok dette bilde av en sverdfisk onsdag kveld, i Kjerringvik i Sortland.  Foto: Vegard Hilling.

Sortland

Ekspert og forsker ved Havforskningsinstituttet, Svein Sundby, har vært i kontakt med Hilling i forbindelse med observasjonen. Han lot seg blende av bildet som vesterålingen fikk fanget av den ikoniske fiskearten.

– Det var det flotteste bildet jeg noen gang har sett av sverdfisk, sier han til VOL.

Trodde det var laks

Hilling rakk å knipse tre bilder av fisken før den forsvant.

– Jeg trodde først at det var en stor laks, men da jeg så sverdet på fisken, skjønte jeg at dette var spesielt, forteller han til VOL.

Begeistret over det uvanlige synet, hentet han kamera og beveget seg ned i fjæra for å se om fisken dukket opp igjen. Etter fem minutters venting, kom den til syne.

– Da var den 500 meter unna. Klokka var rundt 20.30 og sola var gått ned, noe som gjorde lysforholdene dårlige. Jeg fikk ett bilde som var veldig bra. At jeg har godt fotoutstyr bidro til at det ble såpass bra kvalitet, sier Hilling.

Vegard Hilling tok nylig dette bildet av en sverdfisk i Kjerringvik i Eidsfjorden.  Foto: Vegard Hilling

 

36 observasjoner på 52 år

Havforskningsinstituttet har en minidatabase med informasjon om pelagisk fisk, inkludert sverdfisk, et registreringsarbeid som tok til i 1967. Inkludert observasjonen til Hilling, har det blitt registrert totalt 36 sverdfisker i norske farvann i løpet av de siste 52 årene. 21 av disse er registrert i løpet av de siste 15 årene, hvor 16 av observasjonene fant sted nord for polarsirkelen. Sundby understreker at sverdfisk i Norge ikke er hverdagskost, men heller ikke unikt.

– Mellom 2005 og 2015 var det særlig mange registreringer. Vi mener at det henger sammen med klimaendringene, men det er ikke en direkte sammenheng med temperatur-økningen. Sverdfisken lever av pelagisk fisk, og de høye forekomstene av sild og makrell i våre farvann de siste 20 årene har nok lokket mer enn klimaet, sier Sundby.

Sist en sverdfisk ble registrert i Norge, var for øvrig i november i 2017, på Bygdø.


Hva brukes sverdet til?

Sverdet er egentlig overkjeven til sverdfisken. Det kan bli opptil en halv meter langt, og utgjør en tredjedel av sverdfiskens kroppslengde.

En teori er at sverdfisken svømmer rolig bakfra i ytterkanten av en stim med mindre fisk, og lurer dem til å tro at det blanke grå sverdet er en av naboene.

Sverdfisken leder en eller flere av småfiskene bort fra tryggheten i stimen og sluker byttet i én hurtig bevegelse.

Det er også observert at sverdfisken veiver rundt med sverdet i stimen. Slik kan den skade, svimeslå eller – dersom det blir en fulltreffer – drepe fisken den treffer.

Sverdet kan muligens også fungere som et slags statussymbol for sverdfisken. Jo lengre og flottere sverd, jo lettere blir det å skaffe seg en make.


Kilde: Havforskningsinstituttet


Ungdom på interrail

Sundby tror at sverdfisken som Hilling observerte, mest trolig er det han kaller en «fiskeungdom på interrail».

– Sverdfiskene som kommer til norskekysten er nesten uten unntak mellom to og fire år gamle, og veier mellom ti og 80 kilo. De største og kjønnsmodne eksemplarene kan derimot bli flere hundre kilo, men de kommer ikke hit, poengterer han.

Ved hjelp av bildet fra Hilling, skal Sundby og Havforskningsinstituttet nå gjøre et forsøk på å måle fisken ved hjelp av omgivelser, vinkel og avstander.

Vi kan beregne vekten når vi har fått et lengdeanslag på fisken, og så inngår størrelsen på fisken videre i å se på hvordan størrelsen endrer seg med økende breddegrader, og hvordan størrelsen endrer seg med tiden, slår Svein Sundby fast.

Det var BLV som var først ute med å omtale saken om sverdfisken i Vesterålen.