Utdanningsforbundet:

Sjokkerende tall bekymrer lærere i Sortland

Utdanningsforbundet er bekymret for skolen i Sortland, dersom kommunedirektørens forslag til budsjett for oppvekst blir vedtatt.

Lokallagsleder Inge Sneberg i Utdanningsforbundet er svært bekymret på grunnskoleelvenes vegne, dersom kommunedirektørens budsjettforslag blir vedtatt.  

Sortland

Utdanningsforbundet i Sortland mener at politikerne i kommunen må ta inn over seg konsekvensene ved ytterligere kutt i Sortlandsskolen. Vi er meget bekymret for kvaliteten for Sortlandsskolen og fremtiden for våre barn, om vi ikke kan prioritere det som vi mener er det viktigste i samfunnet: En god skole med faglærte lærere som kan gi alle elevene en trygg og god skolegang.

Det sier lokallagsleder Inge Sneberg i Utdanningsforbundets kommentar til kommunens budsjettforslag, gjeldende for oppvekstsektoren i 2020 og perioden fra 2021 til 2023. Han viser til at det for inneværende skoleår ble kuttet ni lærerstillinger i grunnskolen i Sortland kommune.

– Dette kom samtidig som regjeringen skjerpet kravene til lærertetthet i skolen. Sortland har valgt å gå i motsatt retning enn det regjeringen ønsket. I tillegg har skolene nær fått halvert driftsmidlene til materiell og læremidler de to siste årene. Dette fører til dårligere kvalitet i skolen i Sortland, sier lokallagslederen i Utdanningsforbundet lokalt.

Store kutt

Han poengterer at det nå foreslås ytterligere store kutt i rammene til grunnskolen i Sortland.

– Det skal kuttes fire millioner kroner i skolen høsten 2020, og åtte millioner kroner årlig for perioden 2021 til 2023. Mye av innsparingen gjøres gjennom strukturendring ved nedleggelse av Holand skole og ungdomstrinnet på Holmstad. Dette bekrefter det vi tidligere har uttalt at vi fryktet kom til å skje, sier han på vegne av Utdanningsforbundet, som lokalt mener at strukturendringene ikke gjøres for å heve kvaliteten på opplæringen, men brukes ene og alene for å skjære ned for å balansere budsjettene. Forbundet mener at kommunedirektørens forslag vil føre til store negative konsekvenser for alle elever i Sortlandsskolen.

– Voksentetthet vil gå ytterligere ned, og det er sannsynlig at Sortland kommune ikke vil klare å oppfylle kravene om lærertetthet som ligger lovfestet i lærernormen, konstaterer Utdanningsforbundet i Sortland. De har også notert seg ungdata-undersøkelsen, som viser at 23 prosent av ungdomsskole-elevene i kommunen sliter psykisk og er mye plaget av depressive symptomer, mens gjennomsnittet for landet er 15 prosent.

Sjokkerende tall

– Dette er sjokkerende tall, som krever at noe må gjøres, sier lokallagslederen, som viser til studier som viser at det er lavere risiko for at eleven dropper ut av skolen dersom lærer-elev-relasjonen er god.

– Når elever forteller at de har et positivt forhold til læreren, melder de også om bedre selvfølelse og færre depressive symptomer. Dette støtter det Utdanningsforbundet lenge har hevdet, sier han.

I tillegg mener Utdanningsforbundet at Sortland kommune gjennom budsjettforslaget og færre lærere får problemer med det overordnede målet om at «Skolen skal legge til rette for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring».

– Om vi skal oppfylle disse ambisjonene på vegne av elevene i Sortlandsskolen, trengs det flere, og ikke færre, lærere til å følge opp hver enkelt elev etter intensjonen, sier han.

Utdanningsforbundet i Sortland frykter ellers at retten til intensiv opplæring for elever som henger igjen i barneskolen, blir vanskelig å oppfylle med enda knappere ressurser.

Skolemat

– Det er bekymringsfullt at politikerne vil bruke midler til skolemat når vi ser at det over år er kuttet i læremidler og materiell til skolene, og nå i høst hvor det ble kuttet stillinger ved flere skoler, sier lokallagsleder Inge Sneberg i Utdanningsforbundets kommentar til kommunedirektørens budsjettforslag.

På vegne av lærerne frykter han at personalressurser som var ment brukt til elevene, heller blir brukt til å lage og servere skolemåltid. De er også bekymret over kostnadene knyttet til skolemat på skolene, som de mener ingen har oversikt over per i dag.