– Nå setter vi spettene ned, dåkker rører oss ikke

Elever, Utdanningsforbundet og landbruksnæringa var i ettermiddag samlet til protestmarkering mot nedleggelsen av landbruksutdanninga på Kleiva.

Protest mot nedleggelse av landbruksskolen på Kleiva.

Sortland

Det var klar beskjed fra deltakerne på markeringen i Kleiva torsdag kveld. Søndag reiser både Solbjørg Østingsen og elever fra naturbrukslinja til fylkestinget i Bodø, for å gi sine innspill til gruppelederne.

Forslaget mot å legge ned den grønne delen av skolen, landbruksutdanninga, vekker harme.

– Jeg synes det er helt skremmende at man foreslår nedleggelse. Skal vi ikke ha landbruk i Vesterålen?, spør Østingsen.

Kortsiktig

Knut Lindberg er en av faglærerne og han synes fylkeskommunen tenker kortsiktig.

– Forslaget bærer preg av at det er ensidig fokus på å spare penger en plass. Og så tenker man ikke over verken hva man får igjen for de pengene man bruker, eller konsekvens, sier Lindberg.

Han viser til at penger fylkeskommunen sparer ved å legge ned landbruksutdanninga på Kleiva, fort kan koste dyrt i andre budsjetter. Når elever som har lyst til å gå naturbruk ikke får utdanningstilbudet i sin region, kan de komme til å velge en annen linje, som de egentlig ikke ønsker. Noe som igjen vil føre til frafall fra videregående. Og elever som dropper ut, er kostbart.

– Samfunnsmessig er det helt på trynet, egentlig. En ting er de grønne linjene som står mitt hjerte nærmest. Men dette handler også om at man ikke satser på yrkesfag.

– Det er ikke sånn at man kan knipse, så får man alle elevene til å gå der det er billigst for fylkeskommunen, sier han.

Skolen er populær og elevene fornøyde

Lindberg synes også det er paradoksalt at i en tid der Norge har behov for økt selvforsyningsgrad, altså at vi selv dyrker mer av maten vi spiser, ikke skal satses på landbruksutdanning.

– Grønn kunnskap er etterspurt som aldri før og kommer til å bli det enda mer. Også skal du bare kutte det ut. Det er forsmedelig, sier Lindberg, som håper noen på fylkestinget vil ta til fornuft.

– Har du et håp om at det skjer?

– Tidligere har vi vært foreslått nedlagt fordi det var til dels dårlig søkning og en del ting som helt klart behøvdes å gjøres bedre. Denne gangen har vi egentlig gjort det som skal gjøres, sier han.

– Skolen er populær, elevene er fornøyde. Alt det som på en måte ligger i vårt samfunnsansvar har vi oppfylt. Også blir vi likevel foreslått nedlagt. Det synes jeg er det verste. Vi har oppfylt den bestillinga som kom, og så plutselig er ikke det godt nok. Det er ganske ille, slår Knut Lindberg fast.