220 fikk se førpremiere på filmen «Alt jeg er»: – Dette var en sterk opplevelse

– Vi hadde trodd det skulle komme 30, sier regissør Tone Grøttjord-Glenne. 220 som arbeider med barn og unge i Sortland fikk se filmen «Alt jeg er», som handler om seksuelle overgrep.

Fra venstre kommuneadvokat Knut Erik Martinussen Harjang, helsesykepleier Berit Voktor, helse og omsorgssjef Sture Jacobsen, regissør Tone Grøttjord-Glenne og endringsprodusent Sarah Winge-Sørensen.  Foto: Tone M. Sørensen

Sortland

Filmen «Alt jeg er» kommer på kino 6. mars, men det ble vist i en førpremiere for Sortland kommune mandag kveld. Interessen var så stor, at man måtte bytte sal for å få plass til alle.


Funn i en nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år

Litt mer enn 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen.

Omkring 1 av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold, mens 1 av 5 har opplevd mindre alvorlig fysisk vold.

Omkring 1 av 5 har opplevd psykisk vold fra foreldre.

 Våre politikere sier at det er en viktig samfunnsoppgave å beskytte barn mot vold og overgrep. Forskning viser likevel at altfor mange barn og unge opplever vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

En ny rapport, “Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten”, UEVO, viser at barn og unge i Norge ennå er for dårlig beskyttet mot vold og overgrep.

Av de overgrepsutsatte ungdommene rapporterte bare 10 prosent at overgrepet ble politianmeldt.


– Viser sterkt engasjement

– Folkene bak filmen er her og jobber med oss i forbindelse med «Æ e mæ»-prosjektet. Vi hadde trodd at det skulle komme 20-30 stykker, men her er 220 her. Så mange hadde vi ikke drømt om at det skulle bli, sier Sture Jacobsen.

Han legger til at det er fantastisk at Møysalen måtte brukes for filmvisningen, som var et lukket arrangement for Sortland kommune.

– De som er i salen i kveld er de som jobber med barn og unge i Sortand, her er lærere og mange fra både private og kommunale barnehager og ansatte i Sortland, sier Jacobsen.

Regissør Tone Grøttjord-Glenne sa etter filmen at hun var rørt over at så mange hadde tatt veien.

– At så mange kom, er kjempesterkt. Det viser at dere har et eieforhold til tematikken og at det er engasjert. Bare med kunnskap og åpenhet kan vi få til en endring i samfunnet. Og det er den jobben dere gjør, i barnehager og skoler er utrolig viktig, det er dere som møter barna. Det kan være med og gjøre forskjell i forhold til overgrep, sier hun.

Seks år med overgrep

Regissøren hadde en ambisjon helt fra begynnelsen av om å bruke film for å skape endring rundt vold og overgrep mot barn. Da hun traff Emilie, ble det tydelig for henne at det var viktig å bryte tabu og taushet rundt overgrep mot barn ved å øke kunnskap.

Filmen er en sterk historie, den nå 18 år gamle Emilie, som selv varslet om at hennes stefar begikk seksuelle overgrep mot henne. Overgrepene startet da hun var seks år gammel. Gjennom filmen får hun muligheten til å eie sin egen historie.

Hun hadde selv varslet om overgrepene som 12-åring, men i hverdagen hennes i tiden etterpå ble det bygd et enormt tabu rundt overgrepene. Da jeg traff henne seks år senere, var dette tabuet fortsatt overskyggende for alt i livet hennes; det offentlige hjelpeapparatet ønsket å fokusere på fremtidens muligheter. Hun skulle se fremover, starte på nytt! Men er det mulig å starte på nytt når du ikke får være «alt det du er?» - Tone Grøttjord-Glenne.

Målet med Alt det jeg er -prosjektet er derfor å forsterke stemmen til Emilie ved å bruke historien hennes til å skape endring.

Å tolke tegnene

Prosjektet består av dokumentaren, et digitalt kompetanseverktøy for lærere, helsesøstre og barnehageansatte og en omfattende nasjonal visningsturné tilrettelagt for kommunale ledere, skoleelever og frivillige organisasjoner.

Rektor Ved Holand skole, Linda Høyer Madsen.  Foto: Tone M. Sørensen

– En veldig sterk film. Vi som er i Sortland er utrolig heldige som har «Æ e mæ», fordi da er vi rustet og det bidrar også til åpenhet rundt overgrep, sier rektor ved Holand skole, Linda Høyer Madsen.

Hun synes filmen var spesielt nyttig på ett vis:

– Den viser veldig godt hvor vanskelig det kan være å tolke disse tegnene som barn gir. Du skal være ganske godt skolert for å klare å tyde disse tegnene på at noe er galt, sier hun.

Svært gjenkjennelig historie

– Jeg synes det vi har sett er svært gjenkjennelig. Dette kunne like gjerne vært en av våre, sier Berit Voktor.

Mange spørsmål fra salen ble besvart i debatten. Geir Jensen forklarte at noen er sterkt preget, og at overgrep fører til at de aldri kommer i arbeid. Mens andre har både jobb og familie. Mange går i samtaleterapi over år.

Med et panel bestående av Geir Jensen som jobber med psykisk helse, helsesykepleier Berit Voktor, Kari Mortensen i Vesterålen barnevern, kommuneadvokat Knut Erik Martinussen Harjang, regissør Tone Grøttjord-Glenne og endringsprodusent Sarah Winge-Sørensen ble filmen debattert.  Foto: Tone M. Sørensen

– Mennesker er forskjellige. Og det er like mange historier som mennesker, sier han.

Fra Vesterålen barnevern ble det forklart at man oftest i slike tilfeller arbeider med å fjerne en overgriper fra en familie, i stedet for å flytte på barnet. Men at å flytte barnet av og til kan være den beste løsningen.

Skolerer russen

Knut Erik Martinussen Harjang er i prosjektgruppa for «Æ e mæ», og han skolerer russen i hva er overgrep er. For all statistikk viser at de fleste overgripere er unge, som forgriper seg på unge.

– Det skjer gjerne i forbindelse med rus. Jeg forklarer dem hva er seksuelt overgrep er i straffelovens betydning. Og det er litt overraskende fordi mange tror at det må være et samleie for at det skal være et overgrep. Men det trenger det ikke å være, sier han.

Kommunestyrene i Hadsel og Øksnes har gjort vedtak på å slutte seg til «Æ e mæ»- Og i mai starter prosjektet opp regionalt. Sortland har en null-visjon, at det ikke skal være overgrep.

– Vi skal få det til. Men det er et langt arbeid, og en endring som tar tid, sier Sture Jacobsen.