- Vi tenker bare kvalitet, og tar ingen snarveier. Vi vil skille oss ut, sier Eivin Eilertsen.

Han er engasjert. Snakker fort. Om frukt og humle. Om kirsebær og gjæringsprosesser. Om «skikkelig» øl.

Da 31-åringen fra Sigerfjord forlot hjemkommunen rundt 2003 for å studere og oppleve verden utenfor Sortland, ante han lite om at han ti år senere skulle ende opp som frukt- og ølbonde i Gvarv.

- Jeg hadde ikke erfaring med verken øl eller frukt fra før, sier Eivin.

- Hva skjedde?- Jeg ble forelska, sier han - og man kan ane et smil i andre enden av telefonen.

Bryggeri på låven

- At jeg skulle ha fulle arbeidsdager med noe som ikke har relevans for det jeg har studert hadde jeg vel ikke sett for meg, sier Eivin som har studert bevegelsesvitenskap og økonomi i Trondheim.

De møttes på Bali, han og odelsjenta Ingrid Lindheim. Etter sju år i Trondheim tok de i fjor høst over Lindheim gård i Telemark, med ansvar for 200 mål dyrket mark med epler, plommer, kirsebær og moreller.

Fruktgården har med Ingeborg og Eivin ved roret også fått en ny geskjeft.

På den gamle låven på gården i Gvarv har de startet ølbryggeri, med navnet Lindheim Ølkompani.

- Da vi tok over gården tenkte vi at vi måtte foreta oss noe for å kunne leve av den, men vi ville gjøre noe som også var gøy. Da slo tanken om å starte bryggeri oss. Og når vi først skulle gjøre det, ville vi gjøre det skikkelig og bra, forteller Eivin.

God bryggehjelp

Øl-interessen begynte med opplevelsen av «skikkelig øl» under flere USA-besøk, fortsatte med investeringen i et hjemmebryggerianlegg, med prøving, feiling og utgrising av leiligheta i Trondheim.

I år produserer de ikke mindre enn 50.000 liter øl på låven i Gvarv.

Ingeborg reiste før oppstarten i fjor til San Diego og lærte av de beste. Der ble hun kjent med bryggerne i det anerkjente bryggeriet The Lost Abbey, knyttet kontakter i bransjen og lærte seg kunsten.

- Da vi skulle starte opp med bryggingen ble Ingeborg gravid. Da sendte The Lost Abbey over sine beste bryggere til Norge for å lære meg opp, forteller Eivin.

Han er nå bryggerimester på gården.

Frukt fra egen gård

Av hver omgang med brygging får de ut rundt 1000 liter øl. Avhenging av hvilke typer øl de brygger kan en prosess ta alt fra tre uker til tre år.

- Vi har seks-sju faste øltyper vi produserer, og har brygget 12 ulike varianter utenom.

De bruker blant annet frukt fra egen gård i flere av øltypene sine.

Ølet til Eivin og Ingrid er å finne i barer og på serveringssteder i de største byene sørpå, i Barcelona og på noen små steder i lokalområdet hvor Eivin og familien bor.

- Utelivsbransjen er åpen for å ta inn nye produkter, så det har gått veldig bra, sier han.

De har også en egen låvebar på gården, og holder på å investere i eget flaskeanlegg.

Øl i hjemkommunen

Tre av øltypene til Lindheim Ølkompani er nå omsider å finne i Eivins hjemkommune.

Fat med IPA, bringebærøl og plommeøl har inntatt blåbyen.

- Jeg har lenge drømt om å få selge ølet vårt hjemme på Sortland. Da jeg hørte om Sortland Mat- og Vinhus, tenkte jeg at ølet vårt ville passe bra inn og tok kontakt. For oss er det smak og kvalitet som står i fokus, og det har jeg inntrykk av at det gjør hos dem også, sier Eivin.

Lindheim Ølkompani og Sortland Mat- og Vinhus har funnet tonen. De har nå bestemt seg for å samarbeide om å lage et eget vesterålsøl.

- Jeg hadde blitt fantastisk stolt om vi klarte å lage et eget vesterålsøl. Det er en drøm, sier Eivin.

Lager vesterålsøl

Vesterålsølet er foreløpig i planleggingsfasen, men både Sortland Mat- og Vinhus og Eivin håper å få ølet ferdig produsert til sommersesongen neste år.

- Vi jobber med å finne de rette ingrediensene og smakene, finne det som er typisk vesterålsk, forteller Eivin og sier at folk gjerne må komme med tips.

- Hva er smaken av Vesterålen for deg?

- Det har jeg tenkt mye på. Det jeg savner her sør er sjø og fjell, men hvordan vi skal få det inn i et øl vet jeg ikke. Kanskje kan et øl med bær være noe, sier han.