– Jeg gleder meg veldig til å begynne og mener jeg har en del å tilføre. Samtidig er det mye å lære og å sette seg inn i. Men jeg kommer til å ha svært dyktige folk rundt meg og tror at det skal gå bra, sier Steiro til Sortlandsvisa.

Steiro er født og oppvokst i Bergen, men har en sterk tilknytning til Sortland. Han sattet kursen hit som åttendeklassing, for å bo hos sin far, Gunnar Steiro.

Etter endt videregående gikk kursen sørover, men han har stadig vendt tilbake i ferier og ellers når anledningen byr seg. At kona hans kommer fra Sortland, har gjort både kjærligheten og tilhørigheten enda sterkere.

– Jeg bruker å si at jeg er halvt vesteråling og halvt bergenser. Sortland betyr mye for meg. Jeg har slekt og mange venner her, og føler meg veldig hjemme i Sortland, slår han fast.

Unik sjanse

Steiro var på manges lepper da det i juni ble kjent at han i løpet av høsten tiltrer som nyhetsredaktør i VG. Ifølge han selv var det tre årsaker til at han takket ja, etter 15 år i Bergens Tidende.

– VG er Norges beste nyhetsorganisasjon, og er veldig god på hendelsesnyheter og å sette dagsorden, og så er de langt fremme digitalt. I tillegg er det mange i VG jeg ønsker å jobbe sammen med, inkludert ansvarlig redaktør Torry Pedersen, som jeg synes er en dyktig mediestrateg. Å jobbe i BT har vært gøy, hvor jeg har fått muligheten til å gjøre mye forskjellig. Men da tilbudet fra VG kom, tenkte jeg at dette er en sjanse jeg bare får en gang i livet, sier han.

Asylbarna

Under Steiros ledelse har Bergens Tidende vunnet en rekke priser og stadig satt journalistisk dagsorden. Hva er han så mest stolt over i sine år som redaktør for en av Norges største regionaviser?

– At vi tidlig så muligheten i datastøttet gravejournalistikk. Vi har også drevet klassisk undersøkende journalistikk i forbindelse med saker om asylbarna, 22.juli og Global Shield. I tillegg synes jeg at vi har klart å markere oss med en sterk meningsjournalistikk, sier han.

Nordnorsk profil

Med sin vesterålske bakgrunn er det naturlig å spørr Steiro om han har planer om å gjøre nyhetsprofilen til VG mer Nord Norge-relatert når han inntar kontoret i Akersgata.

– VG-nett er et nettsted for hele landet og er tradisjonelt sterkt tilstede i ulike landsdeler og farger tidsånden. VG er god på å dekke næringsliv og er en folkelig avis. Når det er sagt tror jeg at Nord-Norge blir stadig viktigere innen næringsliv i årene som kommer, og særlig når nedturen treffer Vestlandet, slår Steiro fast.

Tabloid

Mens Bergens Tidende blir regnet som en seriøs og konservativ avis, har VG en atskillig mer tabloid merkelapp. Steiro har ingen betenkeligheter med å trå inn i et mer kjendisorientert nyhetslandskap og mener at forskjellen mellom de to avisene er færre enn mange vil ha det til.

– VG har fått et ufortjent dårlig rykte. Mange som har vært i kontakt med VG sier at de er mer seriøse og etterrettelige enn mange andre aviser. Selv om presentasjonen er noe ulik, er det veldig mange likheter internt i de to redaksjone. Forskjellen oppleves nok større for leserne enn for de ansatte. At VG for eksempel skriver om Justin Bieber, kan også føre til at flere yngre leser utenriksstoff når de først er inne på siden, sier han.

Delte meninger

Det er delte meninger blant såkalte eksperter om hvilken diagnose som best karakteriserer journalistikken anno 2015. Noen mener at den stadig blir mer fordummende og er i ferd med å forvitre. Andre er klare på at vi er inne i en journalistisk gullalder. Gard Steiro tilhører sistnevnte kategori.

– Min erfaring er at journalister aldri har vært dyktigere enn i dag. Blant annet fordi dagens reportere tar i bruk flere virkemidler, har mer informasjon tilgjengelig og er enda større grad opptatt av god kildekritikk, utdyper han.

Store endringer

Likevel understreker redaktøren at det også finnes utfordringer innenfor journalistikken som ikke forsvinner med det første. Den største i så måte, mener han, er at redaksjonene stadig får færre ressurser.

– Færre ressurser betyr mindre journalistikk, noe som fører til flere svarte hull. Utfordringen i Vesterålen og andre steder, blir for eksempel å drive både kulturjournalistikk, og samtidig opprettholde den kritiske journalistikken, sier han.

Bekymret

Den påtroppende VG-redaktøren legger ikke skjul på at han uroer seg for journalistikkens fremtid.

– Forretningsmodellen som mange aviser er bygt på, er i ferd med å forvitre. Avisene er avhengig av å få inn annonser. Dersom de ikke gjør det, blir journalistikken svekket. En svekket journalistikk, fører også til et svekket ordskifte, slår han fast, og understreker viktigheten av lokalavisenes funksjon i den sammenhengen.

– En del av det lokalavissene skriver, blir iblant plukket opp av NRK og større mediehus. Det blir nesten som et økosystem. At Sortlandsavisa, for eksempel, kommer i en situasjon der dere ikke har god nok kompetanse til å dekke det politiske livet i kommunen, bekymrer meg. Ingen blogger kan gjøre den jobben, fortsetter Steiro.

Avisenes fremtid, derimot, uroer han seg ikke så mye for.

– Avisene overlever, men før eller senere vil all nyhetsformidling foregå digitalt, peker den engasjerte medielederen på.

Høyt under taket

Steiro begynner i sin nye jobb tidlig i høst, men først skal han avslutte  pliktene i Bergens Tidende. Selv om han har fått panegyrisk omtale for sin innsats i redaktørstolen, er 39-åringen overbevist om at avisen kommer til å leve godt uten ham.

– Ingen er uerstattelige. Jeg har liten tro på at veggen faller ut når jeg slutter, men det er hyggelig at folk savner meg. Det hadde vært litt verre vist det var motsatt, sier han.

Den siste drøye uka har Steiro feriert hos svigerforeldrene i Sortland. Det har vært balsam for sjelen, noe sortlandsoppholdene hans bruker å være.

– Jeg liker det rolige tempoet og får en veldig ro av å være her. Og så er det bedre fjell her enn knausene i Bergen. Aller best er det i hjemmet til mine svigerforeldre. Der er det gjestfritt og høyt under taket, Nord-Norge på sitt aller beste, slår Gard Steiro ettertrykkelig fast.