– Sortland er vesentlig bedre enn sitt rykte, sier Fatma Bhanji Jynge.
69-åringen, som er født i Dar-es-Salaam i Tanzania, men av indisk opprinnelse, bodde i Sortland mellom 1977 og 1982, der hun og mannen var ansatt hos arkitekt Johan Berntsen. I dag bor de på Stange, ved Hamar, men er stadig innom Sortland. Jynge har fulgt med på debatten om Sortlands visuelle profil i kjølvannet av at den engelske syklisten, Andrew P. Sykes, slaktet byen da han var på gjennomreise for et par uker siden.
For snevert
Hun mener at mye av kritikken til Sykes var ubegrunnet, som for eksempel at det ikke var noe liv i sentrum.
– Det er jo felles for hele landet i byer av Sortlands størrelse. At butikker er stengt er et verdivalg som speiler at folk velger å prioritere andre verdier, som for eksempel familie og friluftsliv, presiserer arkitekten.
Mangler møteplass
Et av argumentene til engelskmannen holder hun derimot med ham i, nemlig at Sortland mangler en felles møteplass eller uteområdet.
– Sortland kunne godt hatt en samlende møteplass, eller flerbruksplass. De møteplassene som er på Sortland er veldig spredt, og beregnet på folk som kjenner byen. En urban sjøfront, som gikk fra Kulturfabrikken til Rema, tror jeg også hadde gjort underverker. Veldig mange mennesker ønsker et element av vann. Slik havna er nå, fungerer den i hovedsak som en transportåre, sier Jynge.
– Hot prosjekt
På spørsmål om hva hun mener om blåbyprosjektet til Bjørn Elvenes, svarer arkitekten at hun synes det i utgangspunktet var et kult og spennende prosjekt.
– Prosjektet var ”hot”, og skulle bidra til å øke stoltheten til byen. Men så har det kokt bort i uenigheter og krangler. Det synes jeg er trist. Intensjonen var god. Hadde det vært i et annet land hadde man hatt jerndisiplin og fullført prosjektet for lengst. Prosessen har vært lett og ledig, noe den bærer preg av, sier hun.
– Men Sortland er slett ikke stygt, mener jeg. Dessuten er det jo mange fine perler med blåfarge i Sortland, som for eksempel Skibsgården og Kulturfabrikken. Det er like mange synspunkter på farger som det finnes mennesker. Og det kan godt hende at ettertiden vil synes at Sortland er finere enn hva mange mener i dag, understreker den engasjerte kvinnen.
Rivende utvikling
Fatma Bhanji Jynge understreker at Sortland har gått gjennom en rivende utvikling de siste 40 årene. Å se på de historiske linjene, mener hun er avgjørende når man skal diskutere byutvikling.
– Da vi kom hit i 77, var det ikke en gang asfalterte veier i Sortland. Melk måtte vi hente på meieriet. Utviklingen i både Sortland og Vesterålen har vært rivende de siste årene. Det har skjedd mye nyskaping og innovasjon, noe som er helt eksepsjonelt dersom du sammenligner med resten av landet, peker hun på.
Mange veier til Rom
At Sortland kommer til å utvikle seg videre, også når det gjelder den visuelle utformingen, er Fatma Bhanji Jynge overbevisst om.
– Jeg vet at det er kompetente personer i Sortland som jobber med saken, og det er flere veier til Rom. Et alternativ kan være å lyse ut konkurranser på hvordan byen skal se ut, sier hun.
Sortlandspatrioten tror også det er avgjørende å involvere innbyggerne, i stor grad.
– Å høre på hva innbyggerne har å si er viktig. Engasjementet i Sortland er det i alle fall ikke noe i veien med. Utviklingen kommer og Sortland vil etter hvert få ut sitt potensial. Det går absolutt den rette veien, slår Fatma Bhanji Jynge fast.