I en pressemelding fra Siv Mossleth (Sp) og Mona Nilsen (Ap) loves det mer penger til kommunene i Vesterålen gjennom et nytt inntektssystem.

– Omfordelingen mellom skattesvake og skattesterke kommuner er rettferdig. Også kommuner med lave skatteinntekter må få muligheter til å gi folk gode tjenester, sier Siv Mossleth (Sp), stortingsrepresentant for Nordland.

Ifølge tall fra Nordland Arbeiderparti vil vesterålskommunene til sammen få anslagsvis 32,529 millioner kroner mer i 2025 enn i 2024. Av dette kommer 14,882 millioner direkte som følge av det nye inntektssystemet.

Slik vil systemet påvirke kommunene i Vesterålen:

2025 (endring)2025 nytt system2016 (H/FrP)
Hadsel10.1967.169(-1.311)
2.242- 736(+682)
Øksnes4.8463.366(-1.433)
Sortland8.4824.582(-2.310)
Andøy3.533451(01.287)
Lødingen3.23050(+557)

Mener alvor

Regjeringen legger opp til å øke kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder i 2025. Av dette går fem milliarder rett til kommunene, mens 1,4 milliarder går til fylkeskommunene.

Nordlandskommunene er samlet sett anslått å få en vekst i de frie inntektene neste år på 275 mill. kroner. Av denne veksten kommer 152 millioner fra endringene i inntektssystemet.

Hadsel kommune får 7,169 millioner ekstra hvert år fra 2025. I tillegg kommer midlene via kommuneramma, som for Hadsels del beløper seg til 3,027 millioner kroner mer. Til sammen får kommunen en økning i frie inntekter på 10,2 millioner kroner mer enn forventet i 2025.

– Jeg syns det er tydelig at den rødgrønne regjeringen mener alvor når de sier de vil styrke kommuneøkonomien, sier Glenn Eirik Hansen-Joakimsen, leder for Hadsel Ap.

– Hva får disse midlene å si for Hadsel?

– Dette er penger vi trenger, uansett hvilket parti man hører til i kommunen. Det er i kommunen vi skaper velferden, og det betyr noe hvem man stemmer på, sier Hansen-Joakimsen og legger til:

– Rent spesifikt i Hadsel har vi et hav av gode ting vi ønsker å bruke penger på. Jeg vil trekke frem de store investeringene som vil tvinge seg frem i løpet av de neste fem årene - nytt sykehjem på Stokmarknes, Melbu barnehage, nye Stokmarknes barnehage og Innlandet skole.

Vil prioritere sykehjem og barnehage

Ap-lederen mener det å komme i gang med å bygge nytt sykehjem i Hadsel er det som haster mest.

– Vi står nå på grensen der de som er født rett etter krigen trenger mer ressurser. Kapasiteten i Hadsel er allerede full, neste år er den sannsynligvis sprengt, og så vil det balle på seg. Vi har ikke tid til å vente til 2027 med å starte arbeidet med et nytt Stokmarknes sykehjem, sier han.

Han innrømmer at 10 millioner ekstra i årlige frie inntekter ikke kan «løse alt».

– Ti millioner er ikke mye, men de sju som vil bli den faste økningen hvert år gir oss et handlingsrom for å starte, mener Hansen-Joakimsen og fortsetter:

– Hadsel Aps alternative budsjett før jul skilte seg ut med fremskynding av Stokmarknes sykehjem og Melbu barnehage. De ti millionene ekstra vi får neste år vil gi oss litt større handlingsrom for dette, og det må vi fortsette med.

Ap-lederen mener man nå «ser ei ny linje fra staten».

– Der det gamle systemet gjorde det unødvendig vanskelig for små kommuner å levere velferdsordninger, ser vi nå nye toner og ei ny linje rett og slett. Det er gode nyheter, og vi begynner å merke at vi har en rødgrønn regjering, avslutter han.

– Alle penger er gode penger

– Alle penger er jo gode penger, sier økonomisjef i Hadsel Tommy Løveng i en kommentar til VA.

Han peker imidlertid på at en del av beløpet som blir Hadsel til del i praksis er bundet opp allerede.

– Det kalles «frie midler», men det begrunnes med økt anslag for både demografikostnader - altså at befolkningen krever mer tjenester - og ganske stor vekst i pensjonen. Av disse 6,4 milliardene som kommunene får, er 2,5 milliarder beregnet å bare skulle dekke det. Det er en kompensasjon før økte kostnader, og nesten halve beløpet er dermed teoretisk disponert allerede, påpeker han.

– Hvis det stemmer at Hadsel får tre-fire millioner kroner mer, er det veldig gledelige nyheter, legger Løveng til og fortsetter:

– Vi er en litt skattesvak kommune, men vi har hatt en fin vekst og er ikke lenger blant de skikkelig fattige kommunene. Jeg trodde ikke vi ville bli veldig berørt av den varslede utjevninga, men det kan skyldes det - uten at jeg tør svare helt på det, sier økonomisjefen, som ikke har rukket å sette seg detaljert inn i talene før intervjuet med VA.

Bjørkmo: – Nærmere idrettshall

På Sortland er Arbeiderpartiets Tove Mette Bjørkmo også fornøyd med det som regjeringen har lagt frem i dag, og mener det gir kommunen god uttelling.

Systemet vil gi Sortland kommune nesten 8,5 millioner mer i overføring fra 2025.

– Det er gode nyheter og gir oss bedre muligheter for å satse på blant annet barn og unge i Sortland. Da er vi enda nærmere igangsetting av ny idrettshall i Sortland. Vi er godt kjent med at når flere barn og unge har et tilbud på fritida, så er det større mulighet for at de klarer seg bra og ikke faller utenfor, skriver Bjørkmo i en e-post til VOL.

Tove Mette Bjørkmo (Ap). Foto: Ole-Kristian Anfinsen

Hennes partikollega i Øksnes, Marianne Rognan, gleder seg over 4,8 millioner ekstra til hennes kommune.

Hun mener styrkingen av kommuneøkonomien må komme de svakeste til gode.

– Disse midlene kan vi blant annet bruke på å styrke psykiatrien for barn og unge. Vi er alle kjent med den stadig økende andelen psykisk uhelse blant den yngste delen av befolkningen og dette ønsker vi å gjøre noe med. Øksnes AP ønsker et lavterskeltilbud spesielt rettet mot aldersgruppen 12-18 år, for å tidligst mulig kunne hjelpe best mulig.