Øksnes kommune vil ta del i kvalitetsreform

Illustrasjonsbilde helse og omsorg.  Foto: Kjell Rune Henriksen

Til uken skal hovedutvalg for helse og sosial i Øksnes ta stilling til hvorvidt kommunen ønsker å ta del i reformen «Leve hele livet». Det er utarbeidet en grundig temaplan i Øksnes, som påpeker at reformen består av 5 hovedområder hvor det ofte svikter i tilbudet til eldre i dag.


Dette skal reformen bidra til:


- Flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger. Opplever at de har god livskvalitet, og at de i større grad mestrer eget liv, samtidig som de får den helsehjelpen de trenger når de har behov for den.

- Pårørende som ikke blir utslitt, og som kan ha en jevn innsats for sine nærmeste.

- Ansatte som opplever at de har et godt arbeidsmiljø, der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb.

Målgruppen er eldre over 65 år, både de som bor hjemme og i institusjon.

Med utgangspunkt i Stortingsmeldingen har Øksnes kommune laget sin egen plan for Leve hele livet. Den er delt opp i ett kapittel for hvert av de fem innsatsområdene:

· Mat og matglede

· Aktivitet og felleskap

· Helsehjelp

· Sammenheng i tjenester

· Et aldersvennlig Norge


Reformen skal løfte frem de fem innsatsområdene hver for seg og sammen.

– Øksnes sin Leve hele livet-plan er veldig konkret og har fokus på tjenesten. Parallelt har vi og jobbet med ny omsorgsmelding. Disse to planene utfyller hverandre godt og Leve hele livet-planen blir derfor et vedlegg til omsorgsplanen. I handlingsplanen fokuseres det på tiltak som allerede er igangsatt, tiltak det er søkt på og tiltak som skal videreutvikles. En del av de tiltakene som ikke er igangsatt kan få økonomiske konsekvenser og må derfor utredes nærmere før kostnadsoverslag kan presenteres, heter det i temaplanen som politikerne skal behandle til uken.

Øksnes kommune har allerede mottatt 950.000 kroner i tilskudd på forskjellige ordninger som beskrevet i tiltaksoversikten. Temaplanen som er utarbeidet håper kommunen skal bidra til at de mottar tilsvarende beløp i løpet av 2021.

Administrasjonen i Øksnes anbefaler at temaplanen vedtas.

Vil endre navnet på Fiskeridirektoratet

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen har startet prosessen med å endre Fiskeridirektoratets navn til Fiskeri- og havbruksdirektoratet.

– Fiskeridirektoratets historie går mer 100 år tilbake. Fiskeriene har vært den dominerende delen av direktoratets forvaltningsansvar, men havbruksnæringen har utviklet seg til å bli betydelig del av norsk sjømatproduksjon og Fiskeridirektoratets oppgaver. Det er på tide at dette også reflekteres i navnet, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Vil forenkle regelverket

– På relativt kort tid har havbruk blitt en viktig næring for Norge, som står for om lag 70 prosent av verdien av norsk sjømateksport. Regjeringen har store ambisjoner for havbruksnæringen. Vi må fjerne flest mulig av unødvendige hindringer i havbruksregelverket slik at vi kan legge enda bedre til rette for mer verdiskaping, bosetting og flere arbeidsplasser langs hele kysten, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Fiskeri- og sjømatministeren ba tidligere i år en arbeidsgruppe komme med forslag til forenklinger av regelverket i havbruksnæringen. Arbeidsgruppen kom med flere forslag, blant annet om forenklinger ved mindre endringer på eksisterende lokaliteter, hevet lusegrense ved lave sjøtemperaturer, og krav om desinfeksjon og rengjøring av brønn- og servicebåter i stedet for krav om karantene.

– Vi har vurdert hvert enkelt av innspillene, og har iverksatt oppfølging av alle tiltakene. I første omgang arbeider vi med forslag som vil kunne følges opp forholdsvis raskt. Som arbeidsgruppen selv understreket vil noen av forslagene kreve mer inngående forarbeid fra myndighetenes side, og vi vil arbeide videre med disse, sier fiskeri- og sjømatminister Ingebrigtsen.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med forslag til reviderte bestemmelser om tilbaketrekning av lokaliteter ved passivitet. Fiskeridirektoratet er bedt om å oppdatere veileder for akvakultursøknader i tråd med gjeldende regelverk og praksis, og Mattilsynet er bedt om å utarbeide forslag til klarere retningslinjer for bruk av såkalt kombinasjonsbehandling mot lakselus. Departementet ser også behov og muligheter for å forenkle behandlingen av driftsplaner både for forvaltningen og for næringsaktørene, og har sammen med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet startet på dette arbeidet.

Skal lære barn å tenne bål

Søndag legger Barnas Turlag turen til Klodalen i Øksnes. Det melder Vesterålen Turlag i en pressemelding.

Der skal turleder Kyrre Brun lære barna å tenne bål.

– Ta med noe godt å grille på bålet, oppfordrer han.

Brun opplyser om at det skal spikkes flis til opptenning, lages pølsepinner og kanskje pil og bue.

– Dette er en tur for alle. Bli med, oppfordrer turlaget.

Vil ha kandidater til kommunikasjonspris

Siden det ikke var utdeling i fjor, skal prisen for både 2020 og 2021 nå deles ut.

Kommunikasjonsprisen kan deles ut til organisasjoner, institusjoner, bedrifter eller enkeltpersoner med ståsted i Nord-Norge, som har bidratt til å synliggjøre kommunikasjonsfaget og dets utøvelse i Nord-Norge på en god måte.

I statuttene til prisen heter det:

· Kandidaten skal bevisst ha brukt kommunikasjon som verktøy for å nå mål.

· Kandidaten skal ha vist vei når det gjelder god kommunikasjon, og er modig og til inspirasjon for utøvere innen kommunikasjonsfaget.

· Tre finalister og en vinner kåres av en jury på fire personer.

– Vi håper at juryen får en svært vanskelig jobb med å velge mellom atskillige gode kandidater. Men for å kunne gi prisen til riktig vinner, trenger vi å få vite om hva og hvem som er der ute. En viss pandemi har jo også preget kommunikasjonsarbeidet i Nord-Norge så vel som resten av landet og verden i 2020 og 2021, så vi er spente på i hvilken grad det vil prege fremmingen av kandidater, sier styreleder i Kommunikasjonsforeningen Nord-Norge, Anne-May Johansen i en pressemelding.

Sist gang Nordnorsk kommunikasjonspris ble delt ut var i 2019, og vinneren da var Arctic Race of Norway.

– Prisen, som i tillegg til heder og verdighet består av et nordnorsk kunstverk, vil bli delt ut på medlemsmøte i Kommunikasjonsforeningen Nord-Norge mot slutten av 2021. Om møtet blir fysisk eller digitalt, har vi ennå ikke fått tatt stilling til, sier Anne-May Johansen.

Ladetilbudet er viktig for ferierende elbilister

Dersom tilbudet var der, ville åtte av ti elbilister ladet på turistdestinasjoner i sommer. Dette kom fram i Norsk elbilforenings undersøkelse blant elbilister som ferierte med elbilen sin.

– Nå må norske hotelleiere og de som driver mange av de flotte turistattraksjonene i Norge, kjenne sin besøkelsestid, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening. Veksten av elbiler på norske veier, er formidabel. Når bruktbilsalget skyter fart og målet om kun nullutslippsbiler i nybilsalget er nådd, vil ladetilgang være en viktig premiss for valg av feriemål.

I årets undersøkelse om elbilferie, svarte hele 95 prosent av elbilistene at de vil dra på elbilferie igjen.

Elbilferie 2021 er en undersøkelse utført av Norsk elbilforening.

Den ble gjennomført i tidsrommet 11.-26. august.

Antall svar: 1680

Rekordsommer for redningsskøytene i nord

Redningsskøytene i Nord-Norge rykket i løpet av sommermånedene ut på 461 oppdrag. Det er en økning fra 408 oppdrag i 2020 og en økning på hele 22 prosent siden normalåret 2019.

Også på landsbasis har redningsskøytene hatt sin mest aktive sommer noensinne med totalt 4 743 oppdrag mellom 1. mai og 1. september.

I løpet av sommermånedene bistod Redningsselskapet med å trekke 341 båter av grunn, mot 304 i 2020 og 267 i 2019. Viken fylke topper statistikken med 89 grunnstøtinger. Færrest går på grunn i Troms og Finnmark der kun to båter har fått bistand etter å ha gått på skjær denne sommeren. I fjor var antallet 9 for landets nordligste fylke.

Totalt antall oppdrag 1. mai tom 31. august i Nordland: 2021: 264, 2020: 236

Tatt ut til Team Topp-samling

Fotballjentene Emilie Dreyer fra Melbo IL og Ragnhild Eilertsen fra Stålbrott er tatt ut til Team Topp Hålogaland samling i Harstad i helga.

Team Topp er samlinger med de for tiden mest talentfulle spillerne i Hålogaland fotballkrets.

- Tiltaket skal inspirere og motivere, fylle på med kunnskap og skape forståelse for hva som skal til for å utvikle seg videre, heter det fra fotballkretsen.

148 km/t i 80-sone

En andværing står i fare for å miste førerkortet etter å ha blitt stoppet av politiet etter å ha blitt målt til hele 148 km/t i 80-sone i Kjerringnesdalen i Sortland i sommer i år. Mannen er nå tiltalt for forholdet, og Nordland politidistrikt legger ned påstand om tap av førerretten.

Endringer i innreiseregler for flere land og områder

Regjeringen har besluttet at det innføres innreiserestriksjoner og karantenekrav for ett nytt land i Europa, Romania.

Det innføres ingen endringer i innreiserestriksjoner eller karantenekrav, verken for land og områder i Europa, regioner eller selvstyrte områder i Norden eller for tredjeland (lilla land).

Det melder Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

– Bakgrunnen for vurderingen er en oppdatert faglig vurdering fra Folkehelseinstituttet (FHI) av smittenivået. Hensikten med reglene er å redusere faren for importsmitte. Alle endringene trer i kraft fra midnatt, natt til mandag 6. september, står det i pressemeldingen.

Endringene vil fremgå av covid-19-forskriften og det interaktive kartet på FHI.no fra og med mandag 6. september.

Departementet opplyser at det sendes ut SMS-varsel til personer med norsk mobilabonnement som oppholder seg i de landene som medfører endrede innreiseregler ved ankomst i Norge.


Oversikt over land i Europa

Det innføres innreiserestriksjoner og karantenekrav for Romania, som endrer kategori fra grønn til oransje.

Følgende land fortsetter å være grønne:

Ungarn, Polen, Slovakia og Tsjekkia.

Følgende land fortsetter å være oransje eller røde, eller endres fra oransje til å bli røde (de samme reglene gjelder for oransje og røde land):

Oransje: Italia, San Marino, Vatikanstaten, Kroatia, Luxembourg, Østerrike, Latvia, Malta og Romania (endret fra grønn).

Rød: Portugal, Irland, Island, Hellas, Frankrike, Estland, Belgia, Litauen, Sveits, Liechtenstein, Bulgaria, Tyskland, Andorra, Monaco, Spania, Slovenia (endret fra oransje) og Nederland (endret fra oransje).

Følgende land fortsetter å være mørkerøde og med krav til karantenehotell:

Kypros og Storbritannia.

Regioner og selvstyrte områder i Norden

De nordiske landene og områdene vurderes fortsatt inntil videre på regionalt nivå. Dette gjør vi hovedsakelig på grunn av at vi har tilstrekkelig datagrunnlag for en slik vurdering.

Sverige

Det gjøres ingen endringer i innreiserestriksjoner og karantenekrav for regioner i Sverige. Det er fortsatt ikke noen regioner i Sverige som er grønne.

Følgende regioner fortsetter å være oransje eller røde (de samme reglene gjelder for oransje og røde regioner):

Oransje: Norrbotten, Södermansland, Uppsala, Blekinge, Dalarna, Västernorrland og Kronoberg.

Rød: Gotland, Halland, Stockholm, Värmland, Västerbotten, Västmanland, Örebro, Västra Götaland, Skåne, Jämtland, Gävleborg, Jönkjöping, Kalmar og Östergötland.

Danmark

Det gjøres ingen endringer i innreiserestriksjoner eller karantenekrav. Dermed er det fortsatt innreiserestriksjoner og karantenekrav ved innreise fra alle regioner i Danmark.

Når det gjelder selvstyrte områder fortsetter Færøyene å være grønn mens Grønland fortsetter å være rød.

Følgende regioner fortsetter å være oransje eller røde:

Oransje: Sjælland og Syddanmark.

Rød: Hovedstaden (inkludert København) Midtjylland og Nordjylland.

Finland

Det gjøres ingen endringer i Innreiserestriksjoner og karantenekrav for regioner i Finland.

Følgende region forblir grønn:

Länsi-Pohja SVD og Åland.

Følgende regioner fortsetter å være oransje eller røde eller endres fra oransje til rød (de samme reglene gjelder for oransje og røde regioner):

Oransje: Kymmenedalens SVD, , Mellersta Finlands SVD, Södra Savolax SVD, Centrale Tavastlands SVD, Satakunda SVD, Norra Karelens SVD, Norra Österbottens SVD, Norra Savolax SVD, Päijat-Häme SVD, Vasa SVD, Syd-Österbottens SVD, Mellersta Österbottens SVD, Östra Savolax SVD, Lapplands SVD, Birkalands SVD, og Södra Karelens SVD.

Rød: Helsingfors och Nylands SVD, Egentliga Finlands SVD og Kajanalands SVD (endret fra oransje)

Utvalgte øygrupper i Europa

Enkelte øygrupper blir vurdert særskilt for å kunne legge til rette for trygg reising til øyer som er populære reisemål for nordmenn. Det gjøres ingen endringer i innreiserestriksjoner og karantenekrav for de aktuelle øygruppene.

Følgende øygrupper forblir røde:

Azorene (Portugal), Kanariøyene (Spania), Sardinia (Italia), Sicilia (Italia), Nordlige egeiske øyer (Hellas), Balearene (Spania) og Madeira.

Følgende øygrupper forblir mørkerøde og med krav til karantenehotell:

Kreta (Hellas), Korsika (Frankrike), Sørlige egeiske øyer (Hellas) og De joniske øyer (Hellas).

Kan fremdeles få støtte til Klimasats

Det er fortsatt mulighet for kommuner og fylkeskommuner til å søke støtte til å redusere utslipp av klimagasser. Frist for å søke er 15. november.

- Alle kan søke, også kommuner som har søkt tidligere i år. Dette er også en gyllen mulighet for kommuner som enda ikke har brukt Klimasats-ordningen, sier Kirvil Stoltenberg, prosjektleder for Klimasats.

Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er Miljødirektoratet som forvalter ordningen.

Søknadsfrist 15. november

Alle kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre kan søke Klimasats-støtte. I årets siste runde kan kommunene søke støtte til:

  • Merkostnader for klimatiltak i konkrete anskaffelser/innkjøp
  • Tidlig kartlegging av klimatiltak i bygg og anlegg
  • Ladepunkter, kun for kommuner som har fått lite, eller ingen støtte til dette tidligere

Rundt 30 millioner til fordeling

Mesteparten av Klimasats-pengene ble fordelt i forbindelse med hovedsøknadsfristen 15. februar i år.

- Vi har holdt av en andel av pengene til tre andre søknadsfrister, og anslår at det vil være rundt 30 millioner tilgjengelig til søknader som kommer inn innen 15. november. Det gir gode muligheter til å sikre seg drahjelp til viktige klimatiltak i egen kommune, sier Stoltenberg.

Prosjektene skal gi utslippskutt og bidra til overgangen til lavutslippssamfunnet. Kommunene må merke seg at de må rapportere på klimaeffekt og resultater før de får utbetalt støtte.

Kommunene er viktige i klimainnsatsen

I løpet av de seks årene støtteordningen har vart, har Miljødirektoratet støttet 1491 Klimasats-prosjekter i alle landets fylker. Dette inkluderer ikke hurtigbåtprosjektene.

- Kommunene forteller oss at Klimasats setter fart på det lokale klimaarbeidet. Mulighet for støtte gjør det mye lettere å prioritere klimainnsatsen, sier Stoltenberg.

Miljødirektoratet behandler Klimasats-prosjekter hele året. Utenom hovedsøknadsrunden i februar, kom det inn søknader fra kommuner som vil kutte utslipp for til sammen 12 millioner kroner i mai og august.

Grønnere kommuner landet rundt

Alle Klimasats-prosjektene som har fått støtte er tilgjengelig på nettsida til Miljødirektoratet. Informasjon om søknader, tilsagn og beskrivelser av prosjektene ligger ute. Her kan man også sortere Klimasats-prosjektene etter fylker, kommuner og prosjekttype. Her er det mye å hente av informasjon og erfaringer som kan være nyttig for kommuner som vil sende inn søknader - eller rett og slett går i gang med prosjekter på egen hånd.

Faktaboks: Fakta om Klimasats

  • Klimasats er en støtteordning for kommuner som vil kutte utslipp av klimagasser.
  • Kommuner, fylkeskommuner, Longyearbyen lokalstyre og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg.
  • Klimasats fordeler i år rundt 100 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser. Summen inkluderer også restmidler fra tidligere år fra avlyste prosjekter.
  • Kommunene kan søke støtte til merkostnader for klimatiltak i konkrete anskaffelser/innkjøp, kartlegging av klimatiltak i bygg- og anlegg, og ladepunkter til tjenestebiler. Søknadsfrist er 15. november 2021.
  • Høsten 2021 skal Miljødirektoratet også dele ut rundt 80 millioner kroner øremerket utslippsfrie hurtigbåter – en egen kategori i Klimasats-ordningen. Søknadsfrist er 3. september.

Klimasats støtter ikke klimatilpasningstiltak. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for kunnskap om tilpasning

Forskjønner rundt rådhuset

I forbindelse med at kommunen i 2020 fikk tildelt 1,9 millioner kroner til å fremme aktivitet for næringslivet under koronapandemien ble det avsatt kr 100.000 til forskjønning av kommunale uteområder. Av dette ble det avsatt kr 60.000 til vedlikehold av Rådhusparken og området rundt bautaen.

Dette arbeidet ble igangsatt i sommer. Under arbeidet har det vist seg at betongkanten som avskjermer bautaen er av svært dårlig kvalitet. Det er vurdert at betongen kan utbedres, noe som kan øke levetiden 10-15 år.

Alternativet er at betongen fjernes og erstattes med stein av granitt, noe som vil gi en tilnærmet ubegrenset levetid. I tillegg har det vist seg at grunnen under brosteinen som er lagt både utenfor Rådhuset og bauten har fått store setningsskader.

For å utbedre dette må steinen tas opp, det må skiftes ut eller etterfylles masse, og steinen må legges ned igjen. Politisk ledelse har bedt om at dette arbeidet prioriteres. Administrasjonen fremmer med bakgrunn i dette en politisk sak om finansiering av prosjektet.

I forslag til vedtak heter det at det bevilges en investeringsramme på kr 250.000 til renovering av betongkant rundt bautaen og til utbedring av setningsskader på brostein utenfor Rådhuset.

4 av 10 vil ha vindkraft i nord

Høyre-topp mener FNs klimarapport kan ha endret folks syn på vindkraft. Motstanderne håper folk tar til vettet.

I en tid hvor fornybar energi er i vinden, er det nettopp vindkraft som har vært en av de mest aktuelle og betente temaene de siste årene.

Til tross for utallige saker om protester mot vindkraft, viser en undersøkelse InFact har gjort for NRK, at hele 4 av 10 i Nord-Norge er positivt innstilt til vindkraft.

Det attpåtil i sin egen bakgård.

– Det overrasker meg positivt, og jeg tror det skyldes to ting, sier førstekandidat for Høyre i Nordland, Bård Ludvig Thorheim.

– Etter fremlegget av klimarapporten til FN har folk skjønt at vi må ha utslippene ned og jobbskapingen opp. I Nordland skapes det mange nye industriarbeidsplasser fordi vi har mye ren kraft. For det andre skyldes det at vi i Høyre strammer inn konsesjonsreglene.

«Aksepterer du utbygging av vindkraft i ditt nærområde som et klimatiltak?», er spørsmålet respondentene har fått.

I Nord-Norge sett under ett svarer 40,8 prosent av de svarte ja på spørsmålet. Mens 47,3 prosent sier nei. Resten vet ikke.

49,9 prosent svarer nei i Nordland.

I Troms er det samme tallet 48,1 prosent.

Og i Finnmark 43,9 prosent.

Serit Hålogaland fyller 20 år


Dette skriver selskapet i en pressemelding.

Ledelsen i Serit Hålogaland kan melde om en topp motivert organisasjon som fokuserer mer på de neste 20 år, enn de tjue foregående.

– Vi er stolte over hva vi har fått til! Det hadde ikke vært mulig uten våre svært dyktige og dedikerte medarbeidere. Lokalt eierskap og engasjement har vært viktige suksessfaktorer. Våre verdier er godt forankret i organisasjonen, noe som gir selskapet et solid fundament for fremtiden, står det å lese i pressemeldingen.

– Vi konstaterer med stor glede at organisasjonen er godt rigget for de utfordringer og muligheter som ligger foran oss og våre kunder sier styreleder Asle Pedersen, og legger til:

– Vi er inne i en tid preget av forandring, måten folk jobber vil sannsynligvis aldri bli helt som det var før pandemien rammet. Dette gir en Nordnorsk IT-aktør som oss, muligheten til å tenke nytt. Som eksempel kan nevnes at vi har ansatte fra Harstad og Vesterålen i nord, til Arendal i sør. Ny og stabil teknologi gjør det enklere å være til stede, selv om man er langt unna rent fysisk.

70.000 pukkellaks fisket så langt

Myndighetene med Miljødirektoratet i spissen har satt i gang en storoffensiv for å få bukt med den uønskede pukkellaksen i norske vassdrag. Foreløpig er rundt 70.000 pukkellaks fanget i norske vassdrag. For en måned siden var tallet 13.000, melder NRK Troms og Finnmark.

Bare i Øst-Finnmark er 50.000 pukkellaks fanget. Det viser også at man enkelte steder har klart å hindre nesten all pukkellaks i å gyte.

– Selv om det var forventet at det skulle komme mye pukkellaks er jeg overrasket over at det ble så mye, sier forsker Henrik H. Berntsen i Norsk institutt for naturforskning til kanalen, som beskriver mengden som dramatisk.

Mørkla 20 veilys på Stokmarknes

I forbindelse med at en veilysstolpe ble fjernet, ble strømforsyningen til rundt 20 gatelys på Stokmarknes borte.

Det skriver Hadsel kommune på sin Facebook-side.

De gule prikkene viser gatelysene som ikke lenger fungerer. Rød prikk viser fjernet stolpe, og grønn prikk viser nærmeste punkt med strøm.  Foto: Hadsel kommune

– I forbindelse med bygging av det nye parkeringsområdet til Hoppensprett barnehage måtte en veilysstolpe fjernes. Dette førte dessverre til at vi har mistet strømforsyning til omtrent 20 veilys på Kirsten Thodes gate, Sommarfjøsbakken, Anna Nords vei og Dr. Thodes gate, skriver kommunen.

Arbeidet med å utbedre dette starter neste uke, og kommunen håper at lyset vil være tilbake før det blir ordentlig mørkt om morgen og kvelden.

– Vi har også gravd ned syv nye veilysfundamenter i øverste delen av Lensmannsveien. De gamle armaturene har blitt fjernet og nye master og lys vil bli montert så fort som mulig, forhåpentligvis innen to uker, skriver de.

Nå er det slutt på båndtvangen


Lørdag 21. august opphører den generelle båndtvangen. Bor du i en kommune uten lokale båndtvangsbestemmelser kan du igjen gå med hunden løs.

– Det er mange kommuner som har valgt å prioritere bort hundevelferden ved å utvide båndtvangen lokalt. Svært mange av de lokale båndtvangsreglene er helt unødvendige, sier administrerende direktør i NKK Torbjørn Brenna i en pressemelding.

– Båndtvangsreglene som er helt nødvendig for å beskytte dyrelivet er forståelig, men svært mange av de kommunale båndtvangsreglene er innført på helt andre grunnlag, og det er disse reglene NKK stiller spørsmålstegn ved behovet for, presiserer Brenna.

I de tilfellene hvor kommunene finner det helt nødvendig å innskrenke hundens frihet, må minstekravet være at kommunen kompenserer ved å legge til rette på andre måter.

– Alle kommuner bør ha friområder for hund, slik at hundene får mulighet til å løpe fritt fra tid til annen. Spesielt viktig er dette for kommunene som har valgt å innføre lokale båndtvangsregler. Disse kommunene må ta grep, sier Brenna.

I byer og tettbebygde strøk kan det opprettes hundeparker. I mer landlige omgivelser kan hundeskoger benyttes, hvor man setter av et større område i naturlig terreng hvor hundene kan løpe fritt.

– NKK jobber aktivt for å få politikerne til å forstå viktigheten av å ta hensyn til hundevelferden i langt større grad. Vi har blant annet nylig kontaktet alle landets kommuner for å gjøre dem klar over behovet for å opprette flere friområder for hund, avslutter Brenna.

Avskjedsgudstjeneste for sokneprest Evy Brun

Evy Brun, sokneprest i Øksnes.  Foto: Innsendt

Søndag 22. august markeres slutten på Evy Bruns tjeneste som sokneprest i Øksnes med en gudstjeneste i Myre kirke.

I gudstjenesten deltar blant annet Brun, prost Fredrik Øverland og organist Victoria Sovatkina. Det blir flere sanginnslag.

– Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe. Alle er hjertelig velkommen, oppfordrer kirkeverge Tore Christiansen.