Flybussen endrer avgang

Grunnet endret avgang for fly SK 4083 fra Evenes til Oslo søndag 15. august klokken 09:25, har Flybussen endret avgangen sin fra Sortland søndag morgen. I stedet for vanlig avgang fra Sortland 07:10, vil Flybussen gå 06:15.

Det melder Flybussen Sortland på sin Facebook-side mandag ettermiddag.

Senterungdommen har fått nytt fylkesstyre


Årsmøtet har blant annet vedtatt arbeidsplan, medieplan og budsjett for det kommende arbeidsåret, samt valgt et nytt fylkesstyre. Det nye styret består av:

Fylkesleder Anette Amalie Åbodsvik Bang (Meløy)
Politisk Nestleder Felicia Skreslett-Smalsundmo (Hemnes)
Organisatorisk Nestleder Oda Alise Hansen (Narvik)

1. Styremedlem Skjalg Hamnes (Evenes)
2. Styremedlem Lea Brendberg (Rana)
3. Styremedlem Daniel Myklebust (Vestvågøy)
4. Styremedlem Anne Margrete Leiros Nilsen (Evenes)
5. Styremedlem Adrian Fredriksen (Steigen)

1. Vara Elias Mikalsen Fagerbakk (Grane)
2. Vara Thomas Aamo (Narvik)
3. Vara Silje Kristin Fjelldal (Hemnes)

I en pressemelding skriver det nye fylkesstyret at de ønsker å takke det avtroppende styret for den gode jobben de har gjort forrige arbeidsår, og ikke minst med sin fantastiske innsats under valgkampen!

Styret ser frem til å begynne sitt arbeid med å jobbe for å utvikle organisasjonen videre og produsere enda mer god politikk for hele fylket vårt.

Linnea på scoringslista

Lørdag møtte Arna-Bjørnar, med Linnea Solvoll Laupstad på laget, Klepp i kvinnenes eliteserie. Bergens-laget vant kampen 3-1. Øksnesværingen scoret 2-1 målet, på en heading fra bakre stolpe.

Arna Bjørnar ligger foreløpig på 5. plass på tabellen, med 17 poeng, som er 23 poeng bak serieleder Sandviken.


Krever nullvisjon for drukningsulykker

– Den nye regjeringen må etablere en nasjonal nullvisjon for drukningsulykker og en tiltaksplan for drukningsforebygging. Det krever Redningsselskapet, som støttes av Fiskarlaget.

– Stortinget må vedta en nasjonal nullvisjon for drukningsulykker og sette i gang arbeidet med en nasjonal tiltaksplan for drukningsforebygging, sier Jon Rysst, nyvalgt president i Redningsselskapet.

Det var i helgen representantskapsmøte i Redningsselskapet, der kravet ble fremmet. Fiskarlagets leder Kjell Ingebrigtsen sitter i representantskapet sammen med Kurt Ludvigsen og sier han selvfølgelig stiller seg bak kravet og mener myndighetene må prioritere forebyggende sjøsikkerhet på lik linje med trafikksikkerhet.

– Det er flott at Redningsselskapet setter saken på dagsorden, og dette blir et nytt moment som også vil bidra til å styrke relasjonen mellom vår næring og selskapet.

Ingebrigtsen viser til at Redningsselskapet i 2019 ble tildelt Norges Fiskarlags Sikkerhetspris for sitt store og viktige arbeid også for fiskerne langs kysten.

– Redningsselskapet er og har vært en viktig beredskapsressurs for fiskerne og betydningen er fremdeles stor. Når nå også drukning setter under lupen er det noe som også treffer vår næring. Svært mange fartøy er bemannet med bare en om bord. Søkelys på sikkerhet og bevissthet rundt egen arbeidssituasjon er svært viktig, sier han.

Kjell Ingebrigtsen sier han også ser frem til å ha dialog med både nyvalgt president i Redningsselskapet Jon Rysst og Siv Jensen om nullvisjonen. Jensen skal lede et nystartet RS-prosjekt som skal arbeide med drukningsforebygging.

– Vi bidrar gjerne med vår kunnskap og erfaring, og jeg ser frem til å være med å bidra på vegne av fiskerne, avslutter lederen i Fiskarlaget.

Redningsselskapet mener at myndighetene bør:

  • Etablere en nullvisjon for drukningsulykker og finne gode tiltak for å nå denne gjennom en egen handlingsplan for det drukningsforebyggende arbeidet
  • Gjennomføre flere samhandlingsøvelser, der beredskapsaktørene, både offentlige, private og ideelle frivillige deltar
  • Prioritere bedre rammevilkår og sikre en best mulig utnyttelse av beredskapsressursene
  • Nedsette en totalberedskapskommisjon som gjennomgår den samlede beredskapen i Norge med fokus på samarbeid og samhandling mellom alle beredskapsaktører
  • Styrke kystberedskapen i nordområdene

Fremmer likestilling i fiskeriene

Nærings- og fiskeridepartementet har satt av 1,5 millioner kroner til prosjekter som skal bidra til bedre likestilling i fiskeriene.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen la i august fram regjeringens strategi for bedre likestilling i fiskeriene. Strategien viser til en rekke hindre for likestilling i næringen – som omsorg for barn, sammensetningen i styrende organer og holdninger til kvinner.

– Det er ingenting som fysisk hindrer en kvinne i å bli fisker, men næringen har fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder holdninger. Selv om det stadig er flere jenter som søker seg til Fiske og fangst i videregående opplæring, er det fortsatt få kvinnelige fiskere og for få kvinner representert i styrer, råd og utvalg i fiskarlag og fiskesalgslag, sier fiskeri- og sjømatministeren.

For få kvinner i fiskeriene

Et av tiltakene i strategien er en avsetning på 1,5 millioner kroner til en søknadsbasert ordning, hvor tilskuddene skal gå til prosjekter som fremmer likestilling i fiskerinæringen. Det kan for eksempel være aktuelt å gi tilskudd til organisasjoner som driver med kulturformidling og holdningsskapende arbeid innenfor fiskeri- og sjømatsektoren.

– Det er for få kvinner i fiskeriyrket, og næringen går glipp av dyktige arbeidsfolk. Vi har behov for bredden av befolkningen for å utvikle fiskeriene, og vil med denne støtteordningen legge til rette for økt inkludering og rekruttering av kvinner, sier Ingebrigtsen.

Søknad og gjennomføring

Fristen for å søke er 31.11.2021 og søknadene vil vurderes samlet etter søknadsfristens utløp.

Følgende tiltak vil prioriteres:

  • Tiltak som kan bidra til rekruttering av flere kvinner som fiskere og fiskebåtredere og til at kvinnelige fiskere blir værende lengre i yrket.
  • Tiltak som styrker kunnskapen om kvinners muligheter i fiskerinæringen.
  • Tiltak som styrker kunnskapen om betydningen av kvinner som rekrutteringsbase for fiskeriene.
  • Holdningsskapende arbeid mot seksuell trakassering og kjønnsdiskriminerende adferd i fiskerinæringen.
  • Støtte til nettverk for kvinnelige fiskere som informerer og ivaretar kvinners interesser som fisker eller fremtidig fisker.
  • Støtte til tiltak som gjelder kulturformidling og holdningsskapende arbeid innenfor fiskeri og sjømatsektoren, med formål å oppnå bedre likestilling

Krever obligatorisk ID-merking av dyr

I et pilotprosjekt om hjemløse katters velferd, konkluderer Mattilsynet med et ønske om innføring av obligatorisk ID-merking. Dyrebeskyttelsen Norge krever at Mattilsynet sentralt nå får dette på plass for dyrenes velferd. Dyr som ikke er ID-merket har i praksis ikke rettsvern.

Pilotprosjektet hos Mattilsynet Region Øst, lokalt avgrenset til avdeling Telemark, har involvert privatpraktiserende veterinærer, lokalt politi, Porsgrunn kommune og dyrevelferdsorganisasjoner i Telemark-området. Prosjektet konkluderer med at Mattilsynet ønsker obligatorisk ID-merking og mer tiltak fra det offentlige for å hjelpe hjemløse dyr og kattekolonier.

Prosjekt «Telemarkskatten»

Pilotprosjektet, som ble kalt «Telemarkskatten», tok for seg hjemløse katters velferd og utfordringene med kattekolonier i perioden 2016-2019.

Rapporten konkluderer med at det må igangsettes en samarbeidsmodell, hvor Mattilsynet har ansvaret for samarbeid mellom dyrevelferdsorganisasjoner, privatpraktiserende veterinærer og det offentlige. Ifølge rapporten vil samarbeidsmodellen ha optimal effekt dersom det blant annet innføres obligatorisk ID-merking.

- Våre lokalavdelinger har godt trepartssamarbeid med lokalt Mattilsyn og kommunene flere steder i landet. Der vi har et slikt samarbeid, blir problemet med hjemløse katter løst. Dette er med andre ord et dyrevelferdsproblem som kan løses med ID-merking og samhandling, sier Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge.

Stanset obligatorisk ID-merking flere ganger

Dyrebeskyttelsen Norge har jobbet for obligatorisk ID-merking av familiedyr lenge. Saken har vært oppe til behandling på Stortinget i flere omganger, men forslaget har blitt avvist etter anbefaling fra blant annet Mattilsynet. Flere land rundt om i Europa har innført obligatorisk ID-merking, deriblant Belgia, Hellas, Luxembourg, Portugal og Spania.

- ID-merking er den åpenbare løsningen på problemet med hjemløse katter. Argumentene mot ID-merking går blant annet på at dette vil være vanskelig for Mattilsynet å håndheve. Vi mener rapporten Telemarkskatten slår dette argumentet i hjel. Denne rapporten må både Mattilsynet og politikerne ta på alvor. Med kunnskapen vi har i dag må det regnes som dyrefiendtlig å kjempe imot at dyrene skal knyttes til sin eier, sier Roaldset.

Vesterålen Matfestival skal bidra til at unge spiser mer sjømat

14 aktører får til sammen 2.980.000 kroner til ulike prosjekt for å få flere unge til å spise mer sjømat. Vesterålen Matfestival er én av mottakerne.

Det melder Nærings- og fiskeridepartementet i ei pressemelding.

– Særlig barn og unge spiser for lite sjømat. Det ønsker regjeringa å gjøre noe med, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i meldinga.

Sjømattiltakene skal bidra til mer kunnskap og engasjement om sjømat blant barn og unge. Både organisasjoner og privatpersoner har søkt om penger. I år får 14 av 31 søkerne tildelt penger.

Vesterålen Matfestival får 50 000 kroner tildelt.

Vil endre navnet på Fiskeridirektoratet

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen har startet prosessen med å endre Fiskeridirektoratets navn til Fiskeri- og havbruksdirektoratet.

– Fiskeridirektoratets historie går mer 100 år tilbake. Fiskeriene har vært den dominerende delen av direktoratets forvaltningsansvar, men havbruksnæringen har utviklet seg til å bli betydelig del av norsk sjømatproduksjon og Fiskeridirektoratets oppgaver. Det er på tide at dette også reflekteres i navnet, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Vil forenkle regelverket

– På relativt kort tid har havbruk blitt en viktig næring for Norge, som står for om lag 70 prosent av verdien av norsk sjømateksport. Regjeringen har store ambisjoner for havbruksnæringen. Vi må fjerne flest mulig av unødvendige hindringer i havbruksregelverket slik at vi kan legge enda bedre til rette for mer verdiskaping, bosetting og flere arbeidsplasser langs hele kysten, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Fiskeri- og sjømatministeren ba tidligere i år en arbeidsgruppe komme med forslag til forenklinger av regelverket i havbruksnæringen. Arbeidsgruppen kom med flere forslag, blant annet om forenklinger ved mindre endringer på eksisterende lokaliteter, hevet lusegrense ved lave sjøtemperaturer, og krav om desinfeksjon og rengjøring av brønn- og servicebåter i stedet for krav om karantene.

– Vi har vurdert hvert enkelt av innspillene, og har iverksatt oppfølging av alle tiltakene. I første omgang arbeider vi med forslag som vil kunne følges opp forholdsvis raskt. Som arbeidsgruppen selv understreket vil noen av forslagene kreve mer inngående forarbeid fra myndighetenes side, og vi vil arbeide videre med disse, sier fiskeri- og sjømatminister Ingebrigtsen.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med forslag til reviderte bestemmelser om tilbaketrekning av lokaliteter ved passivitet. Fiskeridirektoratet er bedt om å oppdatere veileder for akvakultursøknader i tråd med gjeldende regelverk og praksis, og Mattilsynet er bedt om å utarbeide forslag til klarere retningslinjer for bruk av såkalt kombinasjonsbehandling mot lakselus. Departementet ser også behov og muligheter for å forenkle behandlingen av driftsplaner både for forvaltningen og for næringsaktørene, og har sammen med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet startet på dette arbeidet.

Skal lære barn å tenne bål

Søndag legger Barnas Turlag turen til Klodalen i Øksnes. Det melder Vesterålen Turlag i en pressemelding.

Der skal turleder Kyrre Brun lære barna å tenne bål.

– Ta med noe godt å grille på bålet, oppfordrer han.

Brun opplyser om at det skal spikkes flis til opptenning, lages pølsepinner og kanskje pil og bue.

– Dette er en tur for alle. Bli med, oppfordrer turlaget.

Vil ha kandidater til kommunikasjonspris

Siden det ikke var utdeling i fjor, skal prisen for både 2020 og 2021 nå deles ut.

Kommunikasjonsprisen kan deles ut til organisasjoner, institusjoner, bedrifter eller enkeltpersoner med ståsted i Nord-Norge, som har bidratt til å synliggjøre kommunikasjonsfaget og dets utøvelse i Nord-Norge på en god måte.

I statuttene til prisen heter det:

· Kandidaten skal bevisst ha brukt kommunikasjon som verktøy for å nå mål.

· Kandidaten skal ha vist vei når det gjelder god kommunikasjon, og er modig og til inspirasjon for utøvere innen kommunikasjonsfaget.

· Tre finalister og en vinner kåres av en jury på fire personer.

– Vi håper at juryen får en svært vanskelig jobb med å velge mellom atskillige gode kandidater. Men for å kunne gi prisen til riktig vinner, trenger vi å få vite om hva og hvem som er der ute. En viss pandemi har jo også preget kommunikasjonsarbeidet i Nord-Norge så vel som resten av landet og verden i 2020 og 2021, så vi er spente på i hvilken grad det vil prege fremmingen av kandidater, sier styreleder i Kommunikasjonsforeningen Nord-Norge, Anne-May Johansen i en pressemelding.

Sist gang Nordnorsk kommunikasjonspris ble delt ut var i 2019, og vinneren da var Arctic Race of Norway.

– Prisen, som i tillegg til heder og verdighet består av et nordnorsk kunstverk, vil bli delt ut på medlemsmøte i Kommunikasjonsforeningen Nord-Norge mot slutten av 2021. Om møtet blir fysisk eller digitalt, har vi ennå ikke fått tatt stilling til, sier Anne-May Johansen.

Ladetilbudet er viktig for ferierende elbilister

Dersom tilbudet var der, ville åtte av ti elbilister ladet på turistdestinasjoner i sommer. Dette kom fram i Norsk elbilforenings undersøkelse blant elbilister som ferierte med elbilen sin.

– Nå må norske hotelleiere og de som driver mange av de flotte turistattraksjonene i Norge, kjenne sin besøkelsestid, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening. Veksten av elbiler på norske veier, er formidabel. Når bruktbilsalget skyter fart og målet om kun nullutslippsbiler i nybilsalget er nådd, vil ladetilgang være en viktig premiss for valg av feriemål.

I årets undersøkelse om elbilferie, svarte hele 95 prosent av elbilistene at de vil dra på elbilferie igjen.

Elbilferie 2021 er en undersøkelse utført av Norsk elbilforening.

Den ble gjennomført i tidsrommet 11.-26. august.

Antall svar: 1680

Rekordsommer for redningsskøytene i nord

Redningsskøytene i Nord-Norge rykket i løpet av sommermånedene ut på 461 oppdrag. Det er en økning fra 408 oppdrag i 2020 og en økning på hele 22 prosent siden normalåret 2019.

Også på landsbasis har redningsskøytene hatt sin mest aktive sommer noensinne med totalt 4 743 oppdrag mellom 1. mai og 1. september.

I løpet av sommermånedene bistod Redningsselskapet med å trekke 341 båter av grunn, mot 304 i 2020 og 267 i 2019. Viken fylke topper statistikken med 89 grunnstøtinger. Færrest går på grunn i Troms og Finnmark der kun to båter har fått bistand etter å ha gått på skjær denne sommeren. I fjor var antallet 9 for landets nordligste fylke.

Totalt antall oppdrag 1. mai tom 31. august i Nordland: 2021: 264, 2020: 236

Tatt ut til Team Topp-samling

Fotballjentene Emilie Dreyer fra Melbo IL og Ragnhild Eilertsen fra Stålbrott er tatt ut til Team Topp Hålogaland samling i Harstad i helga.

Team Topp er samlinger med de for tiden mest talentfulle spillerne i Hålogaland fotballkrets.

- Tiltaket skal inspirere og motivere, fylle på med kunnskap og skape forståelse for hva som skal til for å utvikle seg videre, heter det fra fotballkretsen.

148 km/t i 80-sone

En andværing står i fare for å miste førerkortet etter å ha blitt stoppet av politiet etter å ha blitt målt til hele 148 km/t i 80-sone i Kjerringnesdalen i Sortland i sommer i år. Mannen er nå tiltalt for forholdet, og Nordland politidistrikt legger ned påstand om tap av førerretten.

Endringer i innreiseregler for flere land og områder

Regjeringen har besluttet at det innføres innreiserestriksjoner og karantenekrav for ett nytt land i Europa, Romania.

Det innføres ingen endringer i innreiserestriksjoner eller karantenekrav, verken for land og områder i Europa, regioner eller selvstyrte områder i Norden eller for tredjeland (lilla land).

Det melder Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

– Bakgrunnen for vurderingen er en oppdatert faglig vurdering fra Folkehelseinstituttet (FHI) av smittenivået. Hensikten med reglene er å redusere faren for importsmitte. Alle endringene trer i kraft fra midnatt, natt til mandag 6. september, står det i pressemeldingen.

Endringene vil fremgå av covid-19-forskriften og det interaktive kartet på FHI.no fra og med mandag 6. september.

Departementet opplyser at det sendes ut SMS-varsel til personer med norsk mobilabonnement som oppholder seg i de landene som medfører endrede innreiseregler ved ankomst i Norge.


Oversikt over land i Europa

Det innføres innreiserestriksjoner og karantenekrav for Romania, som endrer kategori fra grønn til oransje.

Følgende land fortsetter å være grønne:

Ungarn, Polen, Slovakia og Tsjekkia.

Følgende land fortsetter å være oransje eller røde, eller endres fra oransje til å bli røde (de samme reglene gjelder for oransje og røde land):

Oransje: Italia, San Marino, Vatikanstaten, Kroatia, Luxembourg, Østerrike, Latvia, Malta og Romania (endret fra grønn).

Rød: Portugal, Irland, Island, Hellas, Frankrike, Estland, Belgia, Litauen, Sveits, Liechtenstein, Bulgaria, Tyskland, Andorra, Monaco, Spania, Slovenia (endret fra oransje) og Nederland (endret fra oransje).

Følgende land fortsetter å være mørkerøde og med krav til karantenehotell:

Kypros og Storbritannia.

Regioner og selvstyrte områder i Norden

De nordiske landene og områdene vurderes fortsatt inntil videre på regionalt nivå. Dette gjør vi hovedsakelig på grunn av at vi har tilstrekkelig datagrunnlag for en slik vurdering.

Sverige

Det gjøres ingen endringer i innreiserestriksjoner og karantenekrav for regioner i Sverige. Det er fortsatt ikke noen regioner i Sverige som er grønne.

Følgende regioner fortsetter å være oransje eller røde (de samme reglene gjelder for oransje og røde regioner):

Oransje: Norrbotten, Södermansland, Uppsala, Blekinge, Dalarna, Västernorrland og Kronoberg.

Rød: Gotland, Halland, Stockholm, Värmland, Västerbotten, Västmanland, Örebro, Västra Götaland, Skåne, Jämtland, Gävleborg, Jönkjöping, Kalmar og Östergötland.

Danmark

Det gjøres ingen endringer i innreiserestriksjoner eller karantenekrav. Dermed er det fortsatt innreiserestriksjoner og karantenekrav ved innreise fra alle regioner i Danmark.

Når det gjelder selvstyrte områder fortsetter Færøyene å være grønn mens Grønland fortsetter å være rød.

Følgende regioner fortsetter å være oransje eller røde:

Oransje: Sjælland og Syddanmark.

Rød: Hovedstaden (inkludert København) Midtjylland og Nordjylland.

Finland

Det gjøres ingen endringer i Innreiserestriksjoner og karantenekrav for regioner i Finland.

Følgende region forblir grønn:

Länsi-Pohja SVD og Åland.

Følgende regioner fortsetter å være oransje eller røde eller endres fra oransje til rød (de samme reglene gjelder for oransje og røde regioner):

Oransje: Kymmenedalens SVD, , Mellersta Finlands SVD, Södra Savolax SVD, Centrale Tavastlands SVD, Satakunda SVD, Norra Karelens SVD, Norra Österbottens SVD, Norra Savolax SVD, Päijat-Häme SVD, Vasa SVD, Syd-Österbottens SVD, Mellersta Österbottens SVD, Östra Savolax SVD, Lapplands SVD, Birkalands SVD, og Södra Karelens SVD.

Rød: Helsingfors och Nylands SVD, Egentliga Finlands SVD og Kajanalands SVD (endret fra oransje)

Utvalgte øygrupper i Europa

Enkelte øygrupper blir vurdert særskilt for å kunne legge til rette for trygg reising til øyer som er populære reisemål for nordmenn. Det gjøres ingen endringer i innreiserestriksjoner og karantenekrav for de aktuelle øygruppene.

Følgende øygrupper forblir røde:

Azorene (Portugal), Kanariøyene (Spania), Sardinia (Italia), Sicilia (Italia), Nordlige egeiske øyer (Hellas), Balearene (Spania) og Madeira.

Følgende øygrupper forblir mørkerøde og med krav til karantenehotell:

Kreta (Hellas), Korsika (Frankrike), Sørlige egeiske øyer (Hellas) og De joniske øyer (Hellas).

Kan fremdeles få støtte til Klimasats

Det er fortsatt mulighet for kommuner og fylkeskommuner til å søke støtte til å redusere utslipp av klimagasser. Frist for å søke er 15. november.

- Alle kan søke, også kommuner som har søkt tidligere i år. Dette er også en gyllen mulighet for kommuner som enda ikke har brukt Klimasats-ordningen, sier Kirvil Stoltenberg, prosjektleder for Klimasats.

Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er Miljødirektoratet som forvalter ordningen.

Søknadsfrist 15. november

Alle kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre kan søke Klimasats-støtte. I årets siste runde kan kommunene søke støtte til:

  • Merkostnader for klimatiltak i konkrete anskaffelser/innkjøp
  • Tidlig kartlegging av klimatiltak i bygg og anlegg
  • Ladepunkter, kun for kommuner som har fått lite, eller ingen støtte til dette tidligere

Rundt 30 millioner til fordeling

Mesteparten av Klimasats-pengene ble fordelt i forbindelse med hovedsøknadsfristen 15. februar i år.

- Vi har holdt av en andel av pengene til tre andre søknadsfrister, og anslår at det vil være rundt 30 millioner tilgjengelig til søknader som kommer inn innen 15. november. Det gir gode muligheter til å sikre seg drahjelp til viktige klimatiltak i egen kommune, sier Stoltenberg.

Prosjektene skal gi utslippskutt og bidra til overgangen til lavutslippssamfunnet. Kommunene må merke seg at de må rapportere på klimaeffekt og resultater før de får utbetalt støtte.

Kommunene er viktige i klimainnsatsen

I løpet av de seks årene støtteordningen har vart, har Miljødirektoratet støttet 1491 Klimasats-prosjekter i alle landets fylker. Dette inkluderer ikke hurtigbåtprosjektene.

- Kommunene forteller oss at Klimasats setter fart på det lokale klimaarbeidet. Mulighet for støtte gjør det mye lettere å prioritere klimainnsatsen, sier Stoltenberg.

Miljødirektoratet behandler Klimasats-prosjekter hele året. Utenom hovedsøknadsrunden i februar, kom det inn søknader fra kommuner som vil kutte utslipp for til sammen 12 millioner kroner i mai og august.

Grønnere kommuner landet rundt

Alle Klimasats-prosjektene som har fått støtte er tilgjengelig på nettsida til Miljødirektoratet. Informasjon om søknader, tilsagn og beskrivelser av prosjektene ligger ute. Her kan man også sortere Klimasats-prosjektene etter fylker, kommuner og prosjekttype. Her er det mye å hente av informasjon og erfaringer som kan være nyttig for kommuner som vil sende inn søknader - eller rett og slett går i gang med prosjekter på egen hånd.

Faktaboks: Fakta om Klimasats

  • Klimasats er en støtteordning for kommuner som vil kutte utslipp av klimagasser.
  • Kommuner, fylkeskommuner, Longyearbyen lokalstyre og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg.
  • Klimasats fordeler i år rundt 100 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser. Summen inkluderer også restmidler fra tidligere år fra avlyste prosjekter.
  • Kommunene kan søke støtte til merkostnader for klimatiltak i konkrete anskaffelser/innkjøp, kartlegging av klimatiltak i bygg- og anlegg, og ladepunkter til tjenestebiler. Søknadsfrist er 15. november 2021.
  • Høsten 2021 skal Miljødirektoratet også dele ut rundt 80 millioner kroner øremerket utslippsfrie hurtigbåter – en egen kategori i Klimasats-ordningen. Søknadsfrist er 3. september.

Klimasats støtter ikke klimatilpasningstiltak. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for kunnskap om tilpasning

Forskjønner rundt rådhuset

I forbindelse med at kommunen i 2020 fikk tildelt 1,9 millioner kroner til å fremme aktivitet for næringslivet under koronapandemien ble det avsatt kr 100.000 til forskjønning av kommunale uteområder. Av dette ble det avsatt kr 60.000 til vedlikehold av Rådhusparken og området rundt bautaen.

Dette arbeidet ble igangsatt i sommer. Under arbeidet har det vist seg at betongkanten som avskjermer bautaen er av svært dårlig kvalitet. Det er vurdert at betongen kan utbedres, noe som kan øke levetiden 10-15 år.

Alternativet er at betongen fjernes og erstattes med stein av granitt, noe som vil gi en tilnærmet ubegrenset levetid. I tillegg har det vist seg at grunnen under brosteinen som er lagt både utenfor Rådhuset og bauten har fått store setningsskader.

For å utbedre dette må steinen tas opp, det må skiftes ut eller etterfylles masse, og steinen må legges ned igjen. Politisk ledelse har bedt om at dette arbeidet prioriteres. Administrasjonen fremmer med bakgrunn i dette en politisk sak om finansiering av prosjektet.

I forslag til vedtak heter det at det bevilges en investeringsramme på kr 250.000 til renovering av betongkant rundt bautaen og til utbedring av setningsskader på brostein utenfor Rådhuset.