I saken om ny adkomstvei til Vornes, som var mye omtalt i fjor, har habiliteten til teknisk utvalgs Inge Nilsen (H) vært diskutert. Hovedutvalget selv har stått fast ved at Nilsen er habil, mens administrasjonen har vært av en annen oppfatning. Nilsen har selv eiendom mellom de to traseene, og en bror som vil bli direkte berørt av en nedre trasé.

– Jeg meldte meg selv inhabil i første runde, fordi det var valgt en trasé som ville beskjære min eiendom. I neste runde sto det at disse eiendommene vil ikke bli berørt. Da var det klart for meg at jeg var habil, sier Nilsen selv.

Vil legge saken død

Kommunestyrerepresentant Jørn Martinussen har sett seg lei av at bråket rundt habilitetskonflikten, har tatt så mye plass.

– Dette har vært med på å skape støy og uro som saken ikke er tjent med. Det har vært et tema som har vært gjenstand for diskusjon. Selv om man nå er enige om å gå i gang med detaljregulering, vil Nilsen fortsatt sitte i hovedutvalget, og derfor ville jeg gjerne ha en faglig vurdering, sier han.

Martinussen ba leder Tage Karlsen i kontrullutvalgets sekretariat, om en redegjørelse.

– Jeg syns det kan være greit med faglige utredninger. Jeg vet ikke om jeg syns selv at han var inhabil, men dette var i ferd med å bli en stor utfordring, sier Martinussen.

Habilitetssaken vil nå bli lagt fram som orienteringssak i kontrollutvalget.

Tvistespørsmål

Karlsen skriver i sin redegjørelse til Martinussen at regelverket rundt habilitet er mindre strengt enn mange tror. Er man selv en direkte part, slik Nilsen var i den første traseen hvor han se ba om å bli vurdert inhabil, er det en åpenbar inhabilitetssak. Man kan også regnes som inhabil om familemedlemmer er direkte berørt. Det er det striden har stått om i denne saken. Karlsen konkluderer slik:

«Dersom vedtaket i angjeldende sak medfører spesielle konsekvenser for Inge Nilsens bror, i form av fordel, tap eller ulempe som spesifikt gjelder for han, og som ikke omfatter de øvrige eiendomsinnehavere i området, kan det være grunnlag for inhabilitet.» Det holder altså ikke at broren er en av flere berørte grunneiere for å konkludere om spesi, er Martinussens tolkning av Karlsens redegjørelse.

– På bakgrunn av det som framkommer fra Karlsen, anser jeg Nilsen som habil. Jeg vil ikke forfølge saken på noen som helst måte. Jeg ønsker bare at dette skal bli avklart, sier Martinussen.

Karlsen skriver i sitt brev at habilitetsspørsmål gjerne dreier seg om enkeltvedtak, altså for eksempel byggetillatelser som gjelder kun én eiendom, eller lignende. Men, man kan være inhabil i planspørsmål, som i denne saken, hvis ens egen eiendom er direkte berørt. Nilsens eiendom er her ikke direkte berørt, men brorens er det. Inge Nilsens bror er altså her en av flere parter etter loven, slik han ser det. Inge Nilsen selv kan ikke regnes som en part.

– Vanskelig å unngå

Karlsen skriver også at regelverket om habilitet tolkes strengere for kommunalt ansatte enn folkevalgte. Folkevalgte er valgt for å gjennomføre sine programmer, og dermed gjerne engasjerer seg for spesielle saker. Folkevalgte som har fattet et vedtak som ikke er enkeltvedtak, kan bare unntaksvis regnes som inhabile, mener han. Han sier også at generelle spørsmål, som for eksempel hvorvidt en enkeltperson selv taper på innføring av eiendomsskatt, ikke kan gjøre at personen regnes som inhabil som politiker.

Tor Sande ved Fylkesmannen i Nordland, understreker at det er organene selv, ikke utenforstående, som skal vurdere om noen er inhabile. Det brukes skjønn i mange slike saker, sier han.

– Lovverket er egentlig strengere enn det som kanskje praktiseres. I små kommuner kan det være vanskelig å finne noen som er habile, siden alle er delvis berørte, sier han.

Sande sier de ofte er varsomme med å vurdere enkeltsaker, med mindre de er helt åpenbare. De pleier likevel å gi råd til kommuner som henvender seg til dem.

– Vi bruker å veilede om at folk må se på hvordan det framstår utad, at denne personen er med og voterer over saken. Hva personen mener selv, er ikke det viktigste. De kan være så habile som bare juling, mener de selv. Men for kommunen er det viktig å se på om det er egna til å svekke tilliten, at denne personen er med og gjør vedtak, sier Sande.

Kommunen bør dermed vurdere å anse noen inhabile om de mener det inngir svekket tillit at personen er med og behandler en sak, selv om det kan være et skjønnsspørsmål, er fylkesmannens syn.