Stabilt salgsår for vinmonopolet på Stokmarknes i 2017:
– Det er på det jevne, og viser at vi hadde stabilt salg gjennom året. Året før hadde vi derimot en nedgang på noen prosent, så det går litt opp og ned, sier butikksjef Bjørn Larsen.
3000 flasker
Alkoholtypene det gikk aller mest av var ulike former for rødvin, hvitvin og vodka. Merket som det ble solgt aller flest flasker av, var vodkaen Dworek Vodka fra Polen.
– Vi solgte 3.016 flasker av det produktet, som dermed ble det mestselgende i fjor, sier Moen. Ellers selges det aller mest rødvin i ulike kategorier. I fjor ble det totalt solgt 124.329 liter alkohol på polet på Stokmarknes, der 97.867 av disse literne tilhører kategorien svakvin. Av dette kvantumet var 68.393 liter rødvin, mens 22.435 var hvitvin.
Dreier mot konjakk
Selv om det går mye i ulike typer vin, mener Larsen det er mulig å se konturene av en liten dreining i hva folk etterspør.
– Vin vil alltid være populært, men samtidig ser det ut til at det er i ferd med å bli en dreining over på konjakk og akevitt, sier han.
Ifølge Larsen er innbyggerne i Hadsel flinke til å bruke vinmonopolet.
– Det er stadig kunder innom. Selv om vi har bra bredde i utvalget, skaffer vi de varene som folk vil ha. At vi ligger plassert såpass sentralt, er en fordel for oss ved at vi er veldig lett tilgjengelig, peker Bjørn Larsen på.
Mest vodka
At produktet som ble mest solgt ved polet i Stokmarknes i fjor var Dworek Vodka, mener kommunikasjonsrådgiver i Vinmonopolet, Lill-Hege Hagen Asp, har en naturlig forklaring.
– Vodka er den største brennevinskategorien i hele landet. Da er det naturlig at den største kategorien har bestselgerproduktet. Generelt øker brennevinsandelen jo lenger nord man er i landet. Trolig handler dette om temperatur og ruskevær. Jo kaldere klima og jo mer ruskevær, jo høyere andel brennevin, sier hun.
Når det gjelder vodka, virker det også å være en by-land-dimensjon. Vodka utgjør en vesentlig større andel av salget på små steder enn i byene.
På spørsmål om det er forskjeller på nordlendingers drikkevaner sammenlignet med folk sørpå, svarer hun:
– Nordpå ser vi at rødvin og brennevin står sterkere. En av grunnene til at rødvin står så sterkt hos nordlendingene, er klima. Jo varmere klima, jo lettere og lysere produkter. Sørpå står hvitvin, musserende og rosévin sterkere. Nordpå ser vi at rødvin og brennevin står sterkere, slår Hege-Lill Hagen Asp fast.
Varmt klima
Kommunikasjonsrådgiveren forteller at det er naturlige årsaker til hvorfor både vesterålinger og nordmenn generelt konsumerer såpass store mengder rødvin gjennom hele året.
– Over femti prosent av det totale litervolumet som selges i Norge er rødvin. En av hovedgrunnene til at rødvin står så sterkt, handler om klima. Men vi ser at salgstallene for rødvin synker. Samtidig kjøper flere «lettere» vintyper som hvitvin, musserende vin, øl og sider. Jeg tror at dette handler om at Norge har blitt et varmere land. Trenden er gjennomgående hvert år: Mørkere drikker som rødvin og brennevin selger best i vinterhalvåret, men vintrene har vært «rare» og milde i mange år, og da stiger også salget av lettere typer drikkevarer. Dessuten velger folk i større grad enn tidligere bort drikkevarer med høyt kaloriinnhold, sukkerinnhold og alkoholinnhold, som det er mye av i såkalte «tunge drikkevarer» som rødvin og brennevin, sier Hagen Asp.