Mesta, som er Norges desidert største selskap innenfor drift og vedlikehold av vei, har ca 50 prosent markedsandel i Norge. I tillegg har de et stort antall underleverandører.

Arne Roald Larssen har gått Krigsskolen og hadde lederoppgaver i Forsvaret før han gikk over i flybransjen. Så ble han personalsjef i Mesta før han i 2009 overtok lederjobben for region nord.

– Både Krigsskolen og den tjenesten jeg fikk etterpå danner grunnlaget for måten jeg tenker på som leder, sier Larssen, som har hatt store lederutfordringer med selskaper i dramatisk endring.

Han jobbet som stasjonssjef i Braathens da de var på tur i skifteretten og ble kjøpt opp av SAS. 60-70 medarbeider i Bodø, fra det han kaller en fantastisk bedriftskultur, ble rammet.

– Jeg lærte mye om hvordan mennesker reagerer, sier Larssen.

Han gikk rett inn i nye og store utfordringer da han begynte i Mesta i 2004. Statens Vegvesen ble splittet. Et selskap som skulle drive drift og vedlikehold ble dannet og fikk navnet Mesta.

Stor forbedring

Det var en kjempeutfordring når en statlig gigant skulle bli kommersiell og konkurrere med de beste. Det er en vesensforskjell når holdningen må endres fra å bruke penger, til å tjene penger.

Larssen lyktes. Da han startet var det blodrøde tall i regnskapet, 60 millioner kroner i minus i regionen. I løpet av tre-fire år leverte han en forbedring på 100 millioner kroner.

– Det har dannet grunnlaget for at jeg har fått lov å fortsette i lederjobben. Det nytter ikke å bli oppfattet som flink eller godt likt. Det er tallene som teller. Så enkelt er det.

– Hva er det med deg som gjør at du har lyktes og har fått større utfordringer?

– Tror jeg er flink til å sette målene og få folk til å gå i samme retning, selv om det er tungt å gå.

Dokumentasjon

– Har du greie på vegvedlikehold?

– Jeg er ikke fagmann. Jeg kan ikke kjøre brøytebil i uvær og jeg vet ikke hvordan man gjør kantklipp på en best mulig måte. Men jeg jobber mye med mennesker, og har evnet å få på plass flinke folk som igjen sørger for at ting blir gjort på smart måte og vi kan tjene penger.

– Er det egentlig din skyld hvis vi kjører av veien?

– Nei, og det skjer verre ting enn at vi kjører av veien. Vi har hatt ansvar for veier der det har skjedd både stygge kollisjoner og dødsulykker. Men vi dokumenterer alt vi leverer. Vi har tydelige kontraktskrav, for eksempel hvor glatt det er, eller hvor mye snø det kan være på veien før vi må strø eller brøyte, og vi sjekker friksjon. I alle tilfellene har vi vært innenfor kontrakt, men en privatperson kan selvsagt likevel oppleve det om glatt.

Dette arbeidet gjøres nå med automatisk datafangst. Det betyr at GPS-anordninger i bilen forteller hvor bilen er, om plogen er nede og mengden sand som strøs.

HMS viktigst

– De som er ute på veien gjør jobben, og rapportene skjer automatisk. Da kan vel du bare delegere og lene deg tilbake?

– Så enkelt er det nok ikke. Jeg må være på hugget overfor mellomlederne for at de skal jobbe fokusert på de rette punktene for å oppnå forbedringer. Alt hviler på fire punkter, med HMS som det viktigste. Vi gjør alt vi kan for å ta ned risikoen sånn at folk kommer like hele hjem som da de dro på jobb.

– Det andre er at maskinene driftes godt, at innkjøpene blir til fornuftig pris og kvalitet, og at vi har kontroll på økonomien. I så måte er vi fremoverlent og vil at ansatte skal forstå sammenhenger. Ikke som den gammeldagse økonomen som kom i ettertid og fortalte at noe var feil.

Arne Roald Larssen har bakgrunn fra Krigsskolen, og har tatt med seg gode kunnskaper og erfaring om ledelse derfra. Foto: Stig Bjørnar Karlsen

Andøy-lærer

Å jobbe systematisk over tid for å bli bedre, det har fenget Larssen.

– Jeg liker også å ligge tett på beslutningene. Å få tredd ting over hodet er ikke min greie. Det er mye mer interessant å påvirke.

– I femte og sjette klasse hadde jeg en fantastisk lærer som heter Kjell Sørensen. Han drev mye med lek, og vi fikk utfolde oss på en helt annen måte enn den tradisjonelle klasseromsundervisninga. Vi hørte Beatles og spilte skuespill og mye annet, og lærte ufattelig mye.

– Nå ser jeg for meg et ledermøte i Mesta?

– Vel, de får i hvertfall lov til å utfolde seg, og de får utfordringer som de må takle.

– Er det godt betalt å være leder i et selskap som er skilt ut fra en kjedelig statsbedrift?

– Jeg tjener relativt godt, men med de verdiene jeg har skapt til eierne, så tror jeg eierne synes at lønna er grei.

Fjellturer

Arne Roald Larssen er gift med andenesjenta Sissel Heggelund Larssen, og paret er ofte på Andenes og besøker begge foreldreparene.

– Jeg har også gode kamerater som jeg besøker jevnlig. Jeg liker øya veldig godt. Kulturen og ikke minst fjellene. På Måtinden må jeg hver gang uansett vær, men jeg er også ofte på Ramnan, Røyken og Andhuet.

For ikke å snakke om fiskekulturen. Han er veldig glad i skrei, og under skreifisket pleier Larssen å ta en gjeng bodøværinger opp dit sånn at de får se kaia, kjøpe mølje og ta med skrei til Bodø.

– Og så er vi ute og ser på spekkhoggerne, sammen med min gode venn Gunnar Jan Olsen i Seasafari.

Psykologi

Fiske og fjellturer er kjære hobbyer også i Bodø. Han har båt og fisker litt. I vår fikk han ei kveite på 26 kilo rett utenfor Bodø. Det var stas.

Han går ofte på mange av de høyeste og mest kjente toppene i Bodø. Og to ganger i året, høst og vinter, går han og tre kamerater en fast tur over Saltfjellet.

Arne Roald og Sissel har to døtre. De er 26 og 21 år og studerer begge psykologi i Oslo.

Og når vi spør han om hvilke menneskelige egenskaper han har som gjør han egnet i jobben, svarer han at han har evnen til å gjøre ting enkelt og få folk til å tro på at de får det til.

– Jeg påvirker andre og snakker om hva de kan og vil. Når jeg tenker meg om, er jeg kanskje litt psykolog, sier Arne Roald Larssen.