– Det er forskjellige ting som står, som vi er godt fornøyde med. Det at det ikke blir noen oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen er vi veldig glade for. Det viser at de har tatt innover seg blant annet vår argumentasjon, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag om erklæringa fra Venstre, Høyre og Frp som kom søndag. De tre partiene går sammen i regjering, og erklæringa er det som ligger til grunn for deres arbeid.

Fiskarlaget er også glade for økt fokus på marin forsøpling, og at ressursene i havet må forvaltes bærekraftig. De håper på mer hvalfangst, siden regjeringspartiene slår fast i erklæringa at det fortsatt må en aktiv forvaltning av store sjøpattedyr til.

– Vi må ha en mer aktiv forvalting av dem. Når vi ser på utviklinga av hvor store bestander det for eksempel er av storhval, ser vi hvor mye de beskatter fiskeressursene. Vi må se de ulike bestandene mer i sammenheng. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk skjer med fiskebestanden, med tanke på sjøpattedyrenes påvirkning, sier Ingebrigtsen.

Strukturering under 11 meter

Laget er også positive til at partiene skriver at de ønsker å vurdere strukturering av flåta på under 11 meter.

– Fiskarlaget har hatt spørsmålet oppe to ganger på landsmøtet, og hver gang har vi landa på at også flåta på under 11 meter må ha en moderat strukturordning. Sånn som ting er nå, har den en samfiskeordning som fornyes hvert år. Vi vet ikke fra et år til et annet om vi får ordninga. Med en moderat strukturordning, vil du ha oversikt over hvilke kvoter du rår over, over tid.

Kystfiskarlaget er helt uenige med Fiskarlaget i dette.

– Hvis man skal ha lønnsomme enkeltmannsforetak, er ikke det veien å gå. Strukturering under 11 meter betyr en formidabel økning i gjeld til kjøp av kvote. Det ødelegger for lønnsommheten til fiskere. Mer av verdiskapningen i flåten flyttes fra arbeid og inntekt hos fiskerne, over til bank og finans. Det bidrar bare til at rekrutteringa til fiskeryrket blir dårligere. Hvis følger den linja der, så underminerer man en del av de andre tiltakene regjeringspartiene skriver at de håper å få til, mener styreleder og fisker Arne Pedersen i organisasjonen.

– Uklar politikk

Leder Geir Pollestad (Sp) i Stortingets næringskomité, mener signalene fra regjeringa skaper usikkerhet.

– Det er først og fremst uklarheter som preger fiskeri- og oppdrettspolitikken i regjeringserklæringen. Det varsles for eksempel at det skal stilles strenge utslippskrav til oppdrettsnæringen uten å vise til om dagens krav er strenge eller ikke. Det varsles også at det skal vurderes strukturordninger for de minste fiskebåtene. Slike signaler skaper uforutsigbarhet i en næring som trenger forutsigbarhet, sier Pollestad i en pressemelding.

På Facebook skriver han at Per Sandberg har «fått fire nye år på å prøve å jobbe for politikk de ikke fikk gjennom i forrige periode». Den nye regjeringa vil også være en mindretallsregjering, og dermed være avhengige av å søke flertall i Stortinget. Tidligere behandlinger har vist at det ikke er noe flertall på Stortinget for en stor liberalisering av fiskeribransjen.

Advarer mot retning

Kystfiskarlaget er likevel bekymra for at regjeringa ønsker å liberalisere fiskeripolitikken langt mer enn i dag. Regjeringspartiene skriver i sin erklæring at de vil legge fram en ny melding om kvotesystemet, med utgangspunkt i Eidissen-utvalgets utredning. Det lover ikke godt, mener Pedersen i Kystfiskarlaget.

– Det er en del fiskebåtrederier som har kjøpt seg opp med massevis av kvoter. De har køpt en høstingsrett, men den går jo på fellesskapets eiendom. Da blir det meningsløst at de som har kjøpt opp en slik rett, skal kunne framleie den, og på den måte skaffe seg butikk. Det er jo galskap å gå den veien. Hvis noen skal hente ut gevinst av å leie ut kvoter, for å si det slik, så må det være fellesskapet. Vi har jo bare bruksrett. Ingen av oss eier høstingsrett på fellesskapets ressurser til evig tid. Det kan godt hende at den nye regjeringa vil gå i en slik retning. Vi advarer sterkt mot det, sier han.

Kjell Ingebrigtsen og Fiskarlaget er derimot mer optimistiske til retninga regjeringa vil ta fiskeripolitikken i, og ønsker mindre reguleringer velkommen. De er derimot klar over at regjeringa trolig ikke har flertall for store endringer.

– Det er et vanskelig spørsmål, som har vært vanskelig for flere ulike regjeringer. Konklusjonen i forrige runde, var at de ikke kunne vedta endringer, sier Ingebrigtsen.