Indeks Nordland ble sluppet tirsdag, og inneholdt både gode og dårlige nyheter for Vesterålens del.

Der flere piler pekte oppover, er det også en del som ikke er så bra. For eksempel er to av vesterålskommunene definert som kommuner med svak økonomi - Bø og Øksnes.

Flere av kommunene i samme kategori, er på Robek-lista, eller på vei dit.

– Kjenner oss igjen

Øksnes-ordfører Karianne Bråthen (Ap) er ikke overrasket.

– Dette kjenner vi igjen. Det er ikke overraskende, og den økonomiske situasjonen var jo også en av grunnene til at vi så oss nødt til å innføre eiendomsskatt, sier Bråthen.

Hun viser da til den betente striden i Øksnes' kommunestyre om hvorvidt de skulle innføre eiendomsskatt. Øksnes var før vedtaket om eiendomsskatt ble gjort, den eneste kommunen uten noen form for eiendomsskatt.

– Hvis vi ikke hadde innført eiendomsskatten, hadde vi havna på Robek, sier Bråthen.

Snur alle steiner

Bråthen mener de gjør det de kan for å redde kommuneøkonomien.

– Vi snur hver stein, hele tida. Men vi må levere tjenestene vi er lovpålagt å levere. Enten må vi kutte kostnadene, eller øke inntektene, og vi ser kontinuerlig etter måter å gjøre det på, sier hun.

Ordføreren mener Øksnes har noen særskilte utfordringer, for eksempel svært mange som lever rett over eller på fattigdomsgrensa. Derfor bruker kommunen nesten en million på gratis barnehageplasser, for å nevne noe. De må også selv betale 500.000 ekstra for ressurskrevende brukere, etter at staten i fjor kutta i støtten til dette. Likevel er ikke Bråthen pessimist.

– Jeg tror vi klarer å holde oss unna Robek, også de kommende årene. Har forhåpninger om at vi blant annet vil få penger fra Havbuksfondet, med trafikklyssystemet. Jeg håper det får til, så vi får litt mer penger, sier hun.

Presset kommuneøkonomi

Bråthen mener regjeringspartiene må ta deler av skylda for at kommuneøkonomien sliter.

– Hadde vi hatt Ap-regjering, ville vi hatt 1,8 millioner mer å rutte med i Øksnes i 2018, sier arbeiderpartiordføreren.

Hun håper flere tenker over sammenhengen mellom regjeringa og kommuneøkonomien.

– Med den regjeringa vi har, ligger vi ikke an til å få mer penger til å drive kommunens tjenester. Det har en betydning hvem som styrer, å stemme på Høyre og Frp er å stemme på kutt i kommunale tjenester, er hennes syn.