Årsaken er ifølge rapporten at omsetningsveksten er den beste i Nordland de to siste årene, og lønnsomheten er høyest takket være havbruksnæringen.
Men: Verdiskapingen i Vesterålen per omsatt krone er den nest svakeste, og jobbskapingen er midt på treet. Regionen har middels befolkningsvekst og den nest svakeste utviklingen i unge voksne, kommer det frem.
Indeks Nordland sammenligner utviklingen i fylket og dets regioner med Norge.
Fremgang
På generell basis viser rapporten at det er mye positivitet å spore i Nordland:
«Vi har lagt bak oss nok et år med omsetnings- og eksportrekord. Aldri før har aktiviteten i nordlandsbedriftene vært høyere! Vi er stolte av et næringsliv som har sett muligheter og tatt de, uavhengig om markedet er lokalt eller på andre siden av jorden. Samtidig registrerer vi at arbeidsledigheten er rekordlav. Nordlandsøkonomien er nå inne i sitt niende år med vekst, og vi er posisjonert for ytterligere vekst. Veksten skal muliggjøres gjennom å ta i bruk fremtidsrettede teknologier i produksjonen, utvikle nye produkter og tjenester, og utforske nye markeder», heter det i rapporten.
Økonomisk elendighet
For kommunene i Vesterålen ser det helt greit ut økonomisk, for alle unntatt Øksnes.
For det nye i årets utgave av Indeks Nordland er at de gir en analyse av kommunenes økonomiske stilling basert på innrapporterte tall for 2016.
De baseres på en rekke økonomiske indikatorer.
«Vår gjennomgang av dataene viser at det er et stort behov for å styrke økonomien i en rekke av kommunene. For mange av kommunene forklares mye av situasjonen med at økende krav til tjenesteproduksjon gir økte utgifter. Det er også for mange kommunestyrer vanskelig å gjøre tøffe prioriteringer», sies det i rapporten.
For kommunene i Vesterålen ligger alle kommunene unntatt Øksnes og Bø midt på treet til en middels vurdering.
Bø og Øksnes på sin side har en svak økonomisk stilling. Det samme har også Lødingen.
Vokser
243 475 mennesker i Nordland ønsket 2018 velkommen. Gjennom året 2017 økte befolkningen i fylket med drøyt 600 nye nordlendinger.
Fra 2017 til 2018 vokste befolkningen i Nordland med 0,25 prosent, mot en nasjonal vekst på 0,73 prosent.
«Svak befolkningsvekst skyldes flere samvirkende utviklingstrekk. En viktig forklaring er mindre innvandring. Innvandring fra EU og bosetting av flyktninger har falt til et lavt nivå. På samme tid er utflyttingen av norskfødte på et høyt nivå», forklares det i rapporten.
En annen årsak er et smalere arbeidsmarked og økt konkurranse om arbeidskraft fra andre regioner har økt utflyttingen blant de over 30 år.
«Skal befolkningen vokse, er Nordland mer enn noen gang avhengig av flere og attraktive arbeidsplasser, samt offensive og lønnsomme bedrifter som rekrutterer til fylket», heter det i rapporten.
Ser vi på lokale tall ser vi at tre av seks lofotkommuner vokser, gjennom Vågan (7 prosent), Vestvågøy (6,6 prosent) og Værøy (1,1 prosent). I Vesterålen vokser Sortland (7 prosent), Øksnes (3 prosent) og Hadsel (1,6 prosent).
Rekordlav arbeidsledighet
Rekordlav arbeidsledighet, men det er fortsatt for mange som står utenfor arbeidsmarkedet, hevdes det i rapporten.
2 393 personer var registrert helt arbeidsledig ved inngangen av 2018. Det ble skapt 679 nye jobber i 2017. Utsiktene tilsier en ytterligere sysselsettingsvekst på 508 i 2018.
Vekst
Rapporten sier også at økt konkurranseevne internasjonalt gir vekst.
Nordlandsøkonomien er inne i sitt niende sammenhengende år med vekst. Året 2016 ga bedriftene hele 8,6 prosent omsetningsøkning. 2017 ble noe mer moderat med 3,8 prosent, og for 2018 er prognosen 3,1 prosent. Utviklingen er langt over veksten i Norge i samme periode.
Omsetningen i 2017 nådde 218 milliarder, hvorav 166 milliarder er lokalt registrerte bedrifter, og 52 milliarder kommer fra underavdelinger av selskaper med hovedkontor utenfor fylket. Nordland utgjør 5,3 prosent av fastlandsøkonomien i Norge mot 4,3 prosent i 2007. Spesielt de tre siste årene har nordlandsøkonomien hatt høy vekst, mens norsk økonomi har hatt nullvekst, kommer det frem.
«Den positive utviklingen i 2016 og 2017 for Nordlands næringsliv ble drevet av langt bedre konjunkturer i de viktigste eksportmarkedene i Skandinavia og Europa, og en sterkt økende konkurranseevne som følge av svak kronekurs. Et lokalt lønnsnivå under nasjonalt gjennomsnitt og tilgang til store naturressurser bidrar til en heldig situasjon for bedriftene».
Fiskeri
Havbruk og fiskeri fortsetter å ha den sterkeste veksten blant nordlandsbedriftene. 2016 ble næringens beste noensinne, med en vekst på hele 29 prosent drevet av positiv prisutvikling internasjonalt og gunstig valuta. Sektoren utgjorde 14 prosent av omsetningen i Nordland i 2017, og økte andelen for tiende året på rad.
Takket være eksport av fisk og metallvarer nådde fastlandseksporten fra Nordland rekordhøye 27,4 milliarder kroner i 2017.
Veksten forklares i stor grad at den svake kronekursen har gitt god konkurransekraft internasjonalt, og at markedet har akseptert noe prisvekst. Nordland er nå Norges fjerde største eksportfylke, kun slått av Møre og Romsdal, Hordaland og Vest-Agder.
Rekordhøy verdiskapning
Nordlandsbedriftene drives meget godt viser rapporten. Det er noe som synliggjøres gjennom et driftsresultat på hele 17,6 milliarder i 2017.
Driftsmarginen var på 10,6 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 7 prosent. Underavdelingene i Nordland går også godt. De hadde en driftsmargin på 9,0 prosent og et driftsresultat på 4,7 milliarder kroner. Til sammen genereres et driftsresultat på 22,3 milliarder i Nordland i 2017.
I sum hadde bedrifter og underavdelinger i Nordland en verdiskaping på 66,6 milliarder kroner i 2017. Verdiskaping er her målt som driftsresultat pluss lønnskostnader. Det betyr at for hver arbeidsdag skaper næringslivet netto nye verdier for 290 millioner.
Fremgang i 2018
Avslutningsvis ser man i rapporten på prognosene for 2018.
Det ligger an til nok et år med høyt aktivitetsnivå, og i flere sektorer er det kapasitet som begrenser mulighetene for ytterligere vekst. Det er imidlertid ventet noe lavere veksttakt enn det vi hadde i 2017.
Myndighetspålagte produksjonsbegrensninger, kombinert med utfordringer knyttet til lakselus og sykdommer medfører at det kun er ventet en liten produksjonsvekst i oppdrettsnæringen i 2018. Det er også ventet at lakseprisene vil falle noe fra rekordnivået man hadde gjennom 2017.
«Det er ingen dramatikk i dette, da marginene i næringen fortsatt vil være svært gode. Den høye investeringsviljen innen oppdrett gir også ringvirkninger til leverandørindustrien og bygg- og anleggssektoren», heter det i rapporten.
Fiskerisektoren venter noe lavere aktivitetsnivå i 2018. Torske- og hysekvotene reduseres, mens det er en økning i seikvotene.
«For den landbasertefiskeindustrien betyr dette at det kommer til å bli hardere kamp om råstoffet. For pelagiske arter er kvotene for NVG-sild og makrell redusert, mens de holdes tilnærmet uendret for nordsjøsild og kolmule. For første gang siden 2015 er det besluttet å åpne for et kommersielt loddefiske i 2018. Endringer i det pelagiske fisket ventes å gi lite utslag for landindustrien, siden denne typen råstoff leveres både i Norge og Danmark».