Det er som svar på et spørsmål fra SV-representant Kari Elisabeth Kaski at finansminister Siv Jensen la fram en beregning over hva kommunene kan miste av innteker når toppsatsen for eiendomsskatten senkes.

I den såkalte Jæløyerklæringa ble Høyre, Venstre og Frp enige om at eiendomsskattesatsen skal senkes med minst to promille, så den maksimalt blir 5 promille. I dag er grensa 7 promille.

Beregner milliontap

Spørsmålet fra SVs Kaski lød: "Hvor mye vil hver enkelt berørt kommune tape i inntekter om regjeringen får flertall for forslaget fra regjeringserklæringa om å redusere maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger?"

Jensen svarer:

«For å møte reduserte inntekter fra eiendomsskatten bør kommuner som skriver ut denne,anstrenge seg for å finne innsparingsmuligheter som gir mer effektiv bruk av skattebetalernes penger. Jeg ser at kommuner som benytter seg av et bunnfradrag i eiendomsskattegrunnlaget,kan finne på å endre dette for å kompensere for inntektsbortfallet. Noen kommuner vileventuelt også kunne foreta omtaksering, men jeg vil fraråde slike grep.»

Vedlagt svaret til stortingsrepresentanten er en tabell med beregna inntektsbortfall med ny skattesats. Norske kommuner taper samla minst 200 millioner på dette, ifølge departementets beregninger.

14 millioner i Vesterålen

Jensen har ført opp tall for hver kommune som har eiendomsskatt over denne grensa i dag. På lista er tre vesterålskommuner: Hadsel, Sortland og Andøy.

De tre kommunene mister samla rundt 14 millioner, ifølge departementets beregninger: Hadsel mister 6,9, Sortland 4,1 og Andøy 3,7.

Dette er basert på hver enkelt kommunes rapportering til SSB om eiendomsskattetrykket, og beregninger basert på eiendommer på 120 kvadratermeter på én etasje uten kjeller, garasje ogmed tomt på 1000 kvadratmeter. Det er altså en veldig omtrentlig beregning.

Ordfører Siv Dagny Aasvik i Hadsel kommune beregna selv at Hadsel alene vil miste 10-15 millioner kroner.