Regjeringen publiserte 21. desember 2017 et nytt rundskriv kalt «Gult hefte». Her går det fram at vilkårene for stønad og kravene til dokumentasjon til enkelte tannlegepasienter blir endret. Et av områdene gjelder pasienter med «sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne».
Hjemmesykepleie
I praksis omfatter dette tannlegepasienter som må ha bistand fra andre personer for å utføre det daglige munnstellet. Ifølge tannlegeforeningen omfattes denne gruppen i de fleste tilfeller pasienter innen hjemmesykepleie eller i institusjoner.
Fylket oppretter egne tannlegeteam for de med tannlegeskrekk
Her har regjeringen besluttet at vilkårene for stønad og kravene til dokumentasjon presiseres og snevres inn for enkelte grupper pasienter. «Sterkt nedsatt evne til egenomsorg» samt hvilke krav som stilles til erklæring fra relevant lege eller psykolog defineres mer i detalj.
Det kanskje mest overraskende er at tannlegepasienter med «ekstrem tannlegeskrekk» og lignende lidelser ikke vil få stønad etter samme bestemmelser som tidligere.
Odontofobi
– Personer som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep og personer som har odontofobi (ekstrem tannlegeskrekk, journ.anm.) skal ikke lenger omfattes av stønadsordningen slik den har vært praktisert de siste årene.
Regjeringen har funnet en annen måte å gjennomføre tilbudet på. Målet er å hindre at det brukes for mye penger på dette i samfunnet.
Fylket overtar
Derfor er det gjort endringer på statsbudsjettet som vil ramme mange av disse pasientene. I stedet for behandling hos den lokale tannlegen, skal mange pasienter i stedet få behandling av tannleger ansatt hos fylkeskommunen.
Av rundskrivet går det også fram at personer med rusmiddelavhengighet, som er under kommunal rusomsorg og som mottar tjenester etter enkelte paragrafer i helse- og omsorgstjenesteloven, heller ikke skal omfattes av den gamle stønadsordningen.
Dette gjelder også personer som mottar legemiddelassistert behandling, såkalt LAR, som blant annet omfatter pasienter med eksempelvis heroin- eller morfinavhengighet. Disse pasientene skal også få sin tannbehandling fra fylkeskommunen, og det skal finansieres gjennom de statlige rammeoverføringene til fylkeskommunen.
Bedre kontroll
Ifølge Den norske tannlegeforenings tidende skyldes endringene at mange av kravene om slik behandling fra 2012 til 2015 ikke var i samsvar med vilkårene som tidligere ble lagt til grunn av departementet. Endringene skal ifølge tidsskriftet også bidra til å forenkle kontrollen i helsevesenet.
Tidsskriftet understreker for øvrig at kravet som stilles til den skriftlige erklæringen fra lege eller psykolog, også blir skjerpet. Legeerklæringer på dette området skal nå inneholde diagnose eller beskrive årsaken til nedsatt funksjonsevne samt bekrefte at lidelsen har ført til at pasienten må ha bistand til det daglige munnstell.
Tannlegeforeningens tidsskrift tolker endringene slik at det kun vil være ytterst få personer som vil beholde rettighetene sine på samme måte som tidligere.
Tannleger mot regulering
Landets tannleger er uenige i de endringene som Helse- og sosialminister Bent Høie har innført. Rett før jul protesterte 500 tannleger mot innskjerpingene i tilbudet for pasienter med alvorlig angst for tannbehandling.
– Ugunstig for pasienter med ekstrem tannlegeskrekk
Tidligere er det kjent at slike pasienter har måttet vente i månedsvis på behandling. Tannlegeforeningen frykter at ventetiden nå kan bli enda lengre. De avviser også at ordningen skal være rammet av utstrakt misbruk, noe foreningen har forsøkt å få oppklart overfor helsemyndighetene.