Det har skjedd en eksplosjon i såkalte overliggere fra Sortland kommune på Nordlandssykehuset, noe VOL har omtalt ved flere anledninger. Sist gang i januar, da var ikke årstallene for 2017 klare.

Det er de nå. Fasiten er 553 overliggerdøgn - til en pris på rundt 2,5 millioner kroner. Bare for årets to siste måneder betalte kommunen nesten 1,3 millioner for 264 overliggerdøgn. I fjor kostet det nemlig kommunene 4500 kroner natta.

Versting i regionen

For summen som ble betalt for overliggere i 2017, kunne kommunen ha betalt for gratis halleie i Blåbyhallen i fire år, de kunne ha firedobla bevilgningene til vedlikehold av gatelys, eller tidobla budsjettet til de kommunale veiene. Men så enkelt er det selvsagt ikke: denne utgiften er kommunen nødt til å ta, når de ikke har nok sykehjemsplasser til å ta unna for pasientene som egentlig er utskrivingsklare, men som må bli liggende på sykehuset.

Sortland gjør det verst av samtlige kommuner tilknyttet Nordlandssykehuset - og også kommuner som Harstad og Tromsø. Kun fem av de målte kommunene hadde et tresifra antall overliggerdøgn, og den nest verste kommunen i fjor var Meløy med 427. Det er langt opp til versting Sortland med 553.

Om du ser på de andre vesterålskommunene, er det Hadsel som har nest flest overliggerdøgn - 199, som da kostet kommunen 895.500 kroner. Deretter følger Andøy, med 72, til en sum av 324.000 kroner, Bø med 37 overliggerdøgn til 166.500 kroner, og best i Vesterålen er Øksnes, med kun 32 overliggere. Det kostet kommunen 144.000 kroner.

Det er likevel verdt å nevne at Andøy har hatt størst økning i antall overliggere, med nesten fem ganger flere enn i 2016 (da hadde de kun 15). Alle vesterålskommunene har hatt flere overliggere i år enn i 2016. Lødingen hadde ingen, ifølge statistikken - og kun én i 2016.

Ikke engang korridor

Tallene la Sortlands kommunalsjef for helse og omsorg, Sture Jacobsen, fram på eldrerådets møte tirsdag. De er tidligere også presentert for kommunens driftsutvalg.

– Dette er ikke tall vi er stolte av, sa Jacobsen i møtet.

Han mente situasjonen i fjor, ville være vanskelig å forutse. Befolkningsframskrivingene for antall personer på 80 pluss i kommunen har nemlig vært ganske presise, og i 2016 endte Sortland på 157 overliggerdøgn. Det er altså nesten 400 flere overliggerdøgn i løpet av et år. Hovedproblemet er økning i antallet personer med demens, ifølge helsesjefen.

– Antall eldre 67-79 har økt med 53 prosent de siste årene, det er snakk om eldre som statistisk sett er friskere. Men demensen kommer når den kommer. Så når antallet med demens øker generelt, øker også antallet personer med demens i den gruppa med omtrent like mye som gruppa vokser generelt. Hvis vi har bomma i planlegginga, er det det vi har bomma på, sier han.

Legger ikke inn friske folk

I tillegg var det rett og slett færre sykehjemsplasser som ble ledige enn kommunen hadde regna med. I klartekst: færre dødsfall enn normalen. Det samme var tilfelle i flere av kommunene i området - det døde færre enn det statistisk sett har gjort tidligere.

– Vi begynner å merke at behovet øker, ikke bare i Sortland. Men jeg regner med vi har en tilfeldig situasjon som ikke vil vare evig. Det er ikke slik at dødsstatistikken stopper opp. Og vi gjør ikke feil i inntak, det er ikke sånn at vi tar inn friske folk som blir værende i 12 år, sier Jacobsen om unntaksåret 2017.

På spørsmål fra eldrerådets Mai-Helen Walsnes avviste Jacobsen at situasjonen førte til at sykehjemsbeboere i Sortland havner på dobbeltrom eller lignende.

– Det ligger ikke folk på dobbeltrom. Vi har ikke mulighet for det. De ligger heller ikke i korridoren hos oss. Men: sykehuset kan spørre, «hvorfor skal de ligge på vår korridor når de ikke ligger på deres»? Vi har prøvd det tidligere, det fungerer rett og slett ikke.

Nye sykehjemsplasser i mars

Kommunen har lenge vært klar over kapasitetsproblemene i omsorgstjenesten, selv om antallet eksploderte i november og desember, og den kritiske situasjonen var grunnen til at kommunestyret i fjor høst bestemte seg for å gjenopprette plassene på sykehjemmet på Håløygtunet, som ble lagt ned i 2015.

Det seks plassene ble tatt i bruk igjen i fjor, men det var bare brannslokking. Det ble også beslutta å åpne sju plasser fra 1. mars i år, da i den oppussa «gamlefløyen».

– Vi håper det vil hjelpe på. For å si det slik, vi har aldri hatt sju utskrivingsklare pasienter som overliggere samtidig, så det bør ta unna noe, sier han.

De sju plassene er forbeholdt personer med demens. Men siden en del av disse i dag er for eksempel på korttidsplasser eller ordinære sykehjemsplasser, vil det også minke presset på andre deler av omsorgstjenesten.