Vesterålen barnevern ble etablert i 2012 og utfører barnevernstjenester for Andøy, Sortland, Hadsel, Øksnes, Bø og Lødingen. Sortland er vertskommune.

Våren 2016 kom det fram at kostnadene til barnevern har økt kraftig, særlig i Andøy. Det gjorde at Fremskrittspartiet tok opp saken i kommunestyret i Andøy.

Mange i fosterhjem

Bakgrunnen var tall som viste at i over halvparten av tilfellene der det ble satt inn tiltak, ble barna overført til fosterhjem eller institusjon.

– Av Andøy sine barn på tiltak havner 55.3 prosent enten i fosterhjem eller på institusjon. Det er utrolig høyt, og ingen i Norges land ligger høyere, sa Frps Kolbjørn Blix til Andøyposten i mai 2016.

Etter det fikk Telemarksforskning i oppdrag å evaluere barnevernstjenesten. Nå foreligger en den 106 sider lange rapporten.

Det er tre forhold som omhandles i rapporten. Økonomi er det som får mest oppmerksomhet. Telemarksforskning har også vurdert kvaliteten på tjenesten og samarbeidet med andre etater som jobber med barn.

Kostnadsøkning

Kostnadene til barnevernet i Vesterålen har for de fleste kommunene økt kraftig siden 2012.

I Andøy økte kostnadene fra 1.182 kroner per innbygger i 2012 til 2.569 kroner per innbygger i 2016.

Lødingen har på sin side fått lavere kostnader per innbygger i den samme perioden. Her gikk kostnaden per innbygger ned fra 1.605 kroner i 2012 til 1.455 kroner i 2016.

Telemarksforskning sier at det stort sett er kostnader knyttet til tiltak utenfor hjemmet som utgjør forskjellen mellom kommunene. Man forklarer dette med at en overgang til interkommunalt barnevern avdekker problemer man tidligere ikke har sett.

– Det er eksempelvis ofte en økning i barnevernsfunksjonen 252 (barn med tiltak som er plassert av barnevernet) i etterkant av at interkommunale samarbeid inngås. Den økte tilstedeværelsen og den økte kompetansen vil derfor kunne bidra til økte kostnader, men på den andre siden bidra til en økt kvalitet på tjenestene overfor de aktuelle, heter det i rapporten.

Hadsel, Bø, Andøy og Sortland har en større andel av barn med tiltak utenfor hjemmet enn det som er vanlig i Norge.

– Vi har ikke i evalueringen gått så dypt i materien at vi har sett på hver enkelt barnevernssak for å finne en forklaring på hvorfor man i fire av kommunene har en høyere andel barn med tiltak som er plassert av barnevernet enn de øvrige kommunene i Nordland og landet som helhet, heter det i rapporten.

– Vi har ikke avdekket noen «kultur» for å velge omsorgsoverdragelser i Vesterålen barnevern gjennom evalueringen, heter det videre.

Kvalitet

Telemarksforskning har også sett på kvaliteten av barnevernstjenesten i Vesterålen.

Her legger man blant annet vedtak fra fylkesnemnda og tingrettsdommer til grunn. Tallene viser at Vesterålen barnevern for det meste får medhold i disse sakene.

– I hovedsak tyder derfor både tallene fra tingretten og fylkesnemnda på gode beslutninger i Vesterålen barnevern, heter det i rapporten.

ØKNING Bortsett er Lødingen (blå linje) har kommunene i Vesterålen hatt en klar økning av kostnadene til barnevern de seneste årene. Særlig for Andøy har kostnaden per innbygger økt mye (mørk linje). Foto: Jørn Aune

Telemarksforskning konkluderer også med at de ansatte i barnevernet har god kompetanse, og at man har en fornuftig organisering av tjenesten.

Det pekes også på at det er få fristbrudd i Vesterålen.

Samarbeid

Barnevernet samarbeider med en rekke etater som skoler, barnehager, Bufetat, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre.

Tilbakemeldingen fra samarbeidspartnerne er variert. Noe fungerer bra, men de som har svart i en spørreundersøkelse mener at barnevernet ikke er blitt mer tilgjengelig etter overgangen til interkommunalt barnevern.

– Svarene fra spørreundersøkelsen viser også at samarbeidet med barnevernet var bedre før det ble interkommunalt, heter det i rapporten.

Utfordringer

Barnevernstjenesten i Vesterålen har også noen utfordringer. Tjenesten er organisert i tre forskjellige team. Fordelen er at de ansatte har klare arbeidsoppgaver og kan spisse kompetansen.

Men flere peker på utfordringer når et team skal overta en sak fra et annet team. Det betyr bytte av saksbehandlere og det skjer også at saker blir liggende.

– Dersom en sak står ubehandlet i en seks måneders periode, vil det være naturlig at saken kan ha forandret seg i omfang og kontekst. Dette vil dermed være negativt både for sakens personer og for barnevernsansatt i tiltaksteamet, heter det rapporten.

Telemarksforskning peker på at det er mulig å organisere seg på andre måter, men at det igjen vil skape andre utfordringer.

Det pekes også på at arbeidsmengden er stor og at det er mange barn med tiltak per årsverk i tjenesten. Her ligger Vesterålen over snittet, både for Nordland og landet som helhet. De ansatte bruker også mye tid på reise – blant annet biltransport i regionen.

De ansatte peker på at det er muligheter til etterutdanning, men at arbeidsmengden gjør det vanskelig å få det til i praksis.

Telemarksforskning mener også at flere saker kan sendes over til fylkesnemnda for avgjørelse der og at sakene kan sendes over på et tidligere stadium – i stedet for å prøve ut flere forskjellige tiltak.