Det er den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og Clemson-universitetet som står bak rakettoppskytingen. Den skulle egentlig ha skjedd fra Poker Flats i Alaska i fjor, men man valgte i stedet å skyte opp fra Andøya i år.
Oppvarmede gasser
Professor Miguel Larsen er vitenskapelig leder for kampanjen – som heter Azure (Auroral Zone Upwelling Rocket Experiment.
Han sier at man skal studere hvordan gasser høyt oppe i atmosfæren varmes opp av ladede partikler som kommer fra sola.
– Når partiklene treffer jordas magnetfelt lages det elektrisk strøm. Denne strømmen fungerer som en varmeovn, og varmer opp gassene i atmosfæren. Når gassene varmes opp, stiger de høyere opp i atmosfæren og sprer seg, sier Larsen.
Kan påvirke satellitter
Larsen sier at oppvarmingen av gassene i atmosfæren har liten eller ingen påvirkning nede på jorda, men har stor effekt i verdensrommet.
– Disse gassene stiger opp til det området der satellittene går i bane rundt jorda. Når satellittene møter disse gassene, blir satellittene bremset opp og satellittbanen påvirkes. Det kan gjøre at en satellitt får kortere tid i bane rundt jorda enn det som var planlagt, sier Larsen.
– Avansert nyttelast
De to rakettene, som er tretrinnsraketter av typen Black Brant XI, skal frakte en ganske stor og lang nyttelast opp i verdensrommet.
– Nyttelasten er rundt 6 meter lang og det er store og kompliserte nyttelaster, sier Kjell Bøen ved Andøya Space Center.
Blant annet har raketten med seg 24 beholdere som skytes ut fra raketten. Innholdet i beholderne vil reagere med gassene i atmosfæren. Med hjelp av kamera og målinger fra bakken kan man dermed si noe om hva slags gasser som er i atmosfæren.
Rakettene veier rundt 4,9 tonn hver, og har en total lengde på 20,9 meter. Rakettene skal nå en høyde på cirka 330 kilometer over bakken.
– De skal skytes opp med to til tre minutters mellomrom og de skal skytes i litt forskjellig retning. Den ene mot nord, den andre litt mer mot nordvest, sier Bøen.
Larsen sier at nyttelasten skal gjøre flere målinger.
– Den skal måle tettheten på gassene, temperatur og styrken på den elektriske strømmen, sier Larsen.
– Spent
Han og teamet på rundt 35 forskere og teknikere fra USA har brukt rundt fire år på å forberede det som skal skje en kveld eller natt mellom 3. og 19. mars.
– Det må være skumring eller mørkt når vi skyter opp. Vi er spent og håper på gode forhold, sier Larsen.