Avdelingssjef for rakett- og ballongaktiviteter ved Andøya Space Center, Kjell Bøen, sier til VOL at de nå er inne i siste del av planprosessen for byggingen av den nye utskytingsrampen på Svalbard.
– Når denne delen av prosessen er sluttført, må vi søke om byggetillatelse for å starte byggingen utover våren og sommeren. Den nye utskytingsrampen skal stå klar til høsten, sier Kjell Bøen til VOL.
Det skal bygges ny utskytingsrampe i to trinn. I sommer skal betongkonstruksjonen til rampen være på plass. Til høsten skal det bygges en midlertidig rampe som Andøya Space Center faktisk har lånt av NASA. Denne kommer i deler fra USA og monteres over det nye betongunderstellet. Når de er ferdige med oppskytingene neste vinter, demonteres rampen og sendes videre for andre utskytinger i Australia.
– Planen er at vi skal bygge vår egen permanente rampe. Det blir byggetrinn to i byggeprosjektet. Når dette skjer er litt usikkert. Det vil avhenge av behovet i forbindelse med kommende rakettkampanjer, sier Kjell Bøen, som slår fast at det også i framtida vil være behov for to utskytingsramper i Ny-Ålesund.
Grand Challenge
Allerede i september skal alt arbeidet for den kommende rakettkampanjen være klart.
– Norge, USA og Japan deltar i høst på et program, kalt «Grand Challenge Initiative». Det er et stort forskningsprogram med raketter som skytes opp fra Andøya og Svalbard samtidig. Til høsten skal fire forskningsraketter sendes ut i atmosfæren. To raketter skytes fra Andøya, med 120 sekunders mellomrom. Samtidig skytes to andre raketter opp fra Ny-Ålesund, med 90 sekunders mellomrom. Vi vil med andre ord skyte opp fire raketter på relativt kort tid. De to første rakettene i programmet er allerede på utskytingsrampene på Andøya og nedtellingen for disse starter neste helg.
Årsaken til at det skal sendes opp så mange raketter nærmest samtidig, er at det er mange sensorer og instrumenter som skal gjøre mange ulike målinger og utfylle hverandre for å gi et best mulig datasett for forskning på atmosfæren i den såkalte polarkløfta samtidig.
Et tilvarende antall raketter fra Andøya og Ny-Ålesund skal skytes opp på samme måte i november-desember i 2019.
Åtte raketter
Andøya Space Center og andre norske forskere samarbeider med NASA og amerikanske forskere samt JAXA fra Japan om et nytt og stort prosjekt som kalles «Grand Challenge Cusp». Dette prosjektet involverer i alt 12 raketter fra Andøya og Svalbard i vintersesongen 2018 til 2019. Av disse er 10 fra NASA. De resterende to er fra Norge og Japan. Alle disse rakettprosjektene er allerede fullfinansiert av respektive forskningsrådene. Alle rakettkampanjer skal foregå sentrert rundt nymåne i perioden november-januar i vintersesongen 2018 og 2019. Grunnen til dette er at man ønsker en mørkest mulig himmel slik at en kan kombinere rakettoppskytingene med gode målinger fra bakkebaserte instrumenter.
En av målsetningene her er også å fly raketter fra Andøya og Svalbard samtidig, for på den måten å øke det vitenskapelige utbyttet i prosjektene. Tilsvarende kampanje med to raketter fra hver av basene er også planlagt i januar 2019 slik at en kan utnytte fordelene ved at man allerede har nødvendig materiell og utstyr tilgjengelig på Svalbard.
NASA begeistret
Skal disse prosjektene realiseres må det bygges en ny utskytingsrampe i Ny-Ålesund samt installeres en høyere vindmålermast enn den som eksisterer i dag. Dette betinger at gravearbeider og blant annet støpning av fundamenter gjøres sommeren 2018. Installering og montering av utskytingsrampe og hus over rampen må gjøres ferdig i løpet av høsten.
Ved NASAs hovedkontor i USA har Daniel J. Moses uttalt seg svært positivt om Ny-Ålesund og Andenes som utskytningssted for forskningsraketter knyttet til nordlysforskningen. Han er svært fornøyd med at de har tilgang til utskytingsmulighetene både ved Andenes og Ny-Ålesund.
– Ingen andre steder i verden har vi den heldige kombinasjonen av geografi og bakkebasert instrumentering som gjør det mulig å sende forskningsraketter direkte inn i jordas magnetiske møtepunkter, også kalt polarkløfta. Dette er faktiske det eneste stedet hvor energien fra solvinden direkte kan påvirke den øvre atomsfæriske dynamikken. Vi i NASA gleder oss derfor til å skyte ut forskningsraketter inn i denne virkelig unike delen av jordas øvre atmosfære.
Mange brukere
Siden Andøya Space Center (ASC) åpnet sitt skytefelt ved Ny-Ålesund i 1997, har anlegget vært benyttet både av norske, europeiske, japanske og amerikanske forskningsprosjekter. I dag består anlegget av én utskytingsrampe og monteringshall for rakettmotorer, samt en bunker.
– Den nye utskytingsrampa vil bygges i samme utførelse som den gamle rampa, og begge rampene vil brukes under rakettkampanjer i framtida. Dette er et svært viktig tiltak for ASC og Kings Bay, skriver rådgiver Åsne Dolve Meyer i Kings Bay AS i en melding om tiltak i arealplanområdet for Ny-Ålesund, nærmere bestemt Hamnerabben, til Sysselmannen på Svalbard.
Unik beliggenhet
I en rapport fra Andøya Space Center beskrives behovet for ny utskytingsrampe ved skytefeltet i Ny- Ålesund. Den forteller at Svalbard har en unik beliggenhet for å studere effekter av solstormer, hvordan dette påvirker blant annet radiokommunikasjon og GPS-systemer i nordområdene.
Den mørke atmosfæren over Svalbard rundt vintersolverv, gjør det mulig å studere nordlysets dagside, også kalt dagnordlys. Lett tilgjengelighet gjør at Svalbard har utviklet seg til å bli den viktigste observasjonsplattformen for dagnordlys. Dette gjør Svalbard egnet til studier av energitransport mellom solvinden og jordens magnetosfære og effekten i den øvre atmosfære som utløser disse vekselvirkningene.
Raketter som verktøy
Raketter er spissverktøyet for å finne svar på hva som egentlig skjer inne i energisalven i nordlyset. Forskningsmiljøet ønsker derfor å skyte flere raketter samtidig. Forskere har i lang tid etterspurt en arktisk lokalisering for å utføre målinger i polarkløften i jordens magnetfelt. For å gjøre optiske målinger av nordlys og tilhørende fenomener i dette området, må den geomagnetiske breddegraden være rundt 75 grader Nord og solens vinkel må være mere enn 10 grader under horisont på dagtid, heter det.
Det er mange årsaker til at Svalbard har fordeler når slike forskningsraketter skal skytes ut i atmosfæren. Rakettene kan blant annet skytes opp både langs og på tvers av jordens magnetfelt. Svalbard ligger dessuten under den magnetosfæriske polarkløfta, et område som har liten beskyttelser mot partikler i solvinden. Forskere ser på dette området som «Jordens vindu mot det ytre rommet».
Romværvarsel
Ulike forskningsinstitusjoner mener det er viktig å forstå mekanismene og mikrofysikken i nordlysfenomenene for å lage modeller. I framtida håper de å kunne danne et operasjonelt romværvarsel for disse fenomenene. Et godt og pålitelig varsling av romvær kan bli viktig for å møte utfordringene i nordområdene, hvor ferdsel og kritiske operasjoner vil øke i årene fremover og hvor avhengigheten til romrelatert infrastruktur også blir økende.
– Andøya Space Center har en strategisk målsetning om å utnytte de geografiske fortrinnene med rakettskytefeltet i Ny-Ålesund. NASA og amerikanske forskere har i flere år uttalt deres interesse av å skyte raketter fra Ny-Ålesund samtidig som de har forespurt ASC om planer for å utvide med en rakettrampe til i Ny-Ålesund.
Store kostnader
– Amerikanerne på sin side har også påpekt at når de gjennomfører rakettkampanjer i utlandet, må det være en rimelig balanse mellom kostnader og vitenskapelig verdi. Med dette menes at det vil være for kostbart å gjennomføre rakettkampanjer med kun én oppskyting. Risikoen for å sitte igjen med lite eller ingen data fra kun én rakett vurderes å være for stor, spesielt for kampanjer på Svalbard, siden disse er vesentlig dyrere enn kampanjer på Andøya, heter det i rapporten fra Andøya Space Center.
Samtidig mener de at tilleggskostnaden med å produsere to nyttelaster og foreta to oppskytinger for tilnærmet samme pris på oppskytingstjenesten som for én rakett, vurderes som attraktivt. En kritisk suksessfaktor for å nå det strategiske målet med økt aktivitet i Ny-Ålesund er derfor begrensningen av at man kun har én oppskytingsrampe i dag.