Det viser en oversikt Fiskeridirektoratet har satt sammen for VOL. Skipsmegler Johan Olsen myser mot statistikken som flimrer på skjermen. Han har et visst håp om at bunnen kan være nådd.

I juni 2003 ble det åpnet for handel med fiskekvoter i kystflåten. De siste 15 årene har Andøy mistet fem kystbåter over 21 meter (og med tillatelser for fartøy over 21 meter), 21 båter mellom 15 og 21 meter og fire båter mellom 11 og 15 meter. Samtidig har det blitt å syv båter mer i den minste fartøygruppen, som er båter under 11 meter.

De to minste båtgruppene har rett til å fiske litt mer torsk enn de hadde for 15 år siden. Tapet er kommet på de største båtene (se tabell). En faktor utgjør cirka 20 tonn med fisk med dagens kvoter. Hadde andøyflåten vært skrudd sammen på samme måte i 2018 som i 2003, kunne lokale fiskere fisket 1.400 tonn mer torsk med dagens totalkvote. Det tilsvarer en fangstverdi på 20–25 mill. kr når vi trekker bort innvoller og hode fra fiskevekta. I tillegg er enorme sei- og hyserettigheter solgt ut.

Tap av kvotefaktorer

Lengdegruppe20032017Endring
Under 11 meter31,4351,9920,5
11-14,9 meter23,831,88,0
15-20,9 meter192,7112,1-80,6
21+18,30-18,3
Totalt266,319670,3

Lyspunkt

Johan Olsen har levd av å finne selgere og kjøpere av fiskekvoter. Få kjenner markedet for kjøp av salg av kvoter bedre enn han. Olsen sier at han synes struktureringen har gått hardt ut over Andøy, men han ser på sett og vis også noen lyspunkter, men bildet er sammensatt. For det første er de eldste kvotehandlene i ferd med å nærme seg 20 år. Kjøpte kvoter må tilbake til staten. De båtene som ikke har kjøpt vil dermed få mer kvoter å fiske i årene som kommer. Det andre momentet som Olsen nevner er at noen redere har investert veldig tungt. Tåler disse en renteøkning, som markedet allerede priser inn i andre halvår? Det tredje momentet er oljeprisen. Den kryper sakte, men sikkert oppover. Er rederiene som har investert mest, beredt på å møte en fremtid med høyere kostnader?

Strategiske fiskebåtredere kan kanskje se litt lysere på fremtiden, spår Olsen. Han sier at flere fiskere i Andøy sitter med lite gjeld. De kan, i en fremtid der andre redere kanskje må selge kvoter, kan få kjøpt seg kvoter billig.

– Så hva bør Andøy gjøre?

– Svaret er ikke å kjøpe kvoter nå. Det er for dyrt, sier Olsen. Han har tre forslag:

– Andøy bør gjøre som Mehamn, søke om å få egne distriktskvoter som et omstillingstiltak. Dernest bør Andøy markedsføre seg som et fantastisk fiskevær for resten av landet. Rekrutter nye fiskere som vil satse. Det tredje er å få flere servicebedrifter for fiskerne.