Seniorrådgiver Eirik Arntsen ved oppvekst- og utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland opplyser til Vesterålen Online at det tvang i skolen er en gråsone hvor det diskuteres hvor grensen går i skoleverket.

Vi kjenner til at det skjer tvang i skolen i Vesterålen der det diskuteres hvor grensen går.  Det er ikke tradisjon i skolen for at slike forhold meldes til myndighetene. Derfor er det bra at det tilfellet som vi nå ser ved en skole i Vesterålen ble meldt inn, sier seniorrådgiver Eirik Arntsen hos Fylkesmannen.

Han opplever at det er stor forskjell i praksisen fra skole til skole. Det er tilfeller der man som voksen i skolen må holde fast eleven, og det skjer nok oftere enn det som kommer fram i form av avviksmeldinger i skolen.

– Vi diskuterer denne problemstillingen hos oss fra tid til annen. Et godt hjelpemiddel er en relativt fersk tolkingsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet, om tvang i skolen. Det pågår et arbeid med å utarbeide noen retningslinjer om dette, fordi det ofte er snakk om vanskelige saker, sier Arntsen.

Viktig tema i skolen

Han mener at det kan være vanskelig for de ulike gruppene ansatte i skolen å se hvor grensen for tvang mot skoleelever i barne- og ungdomsskolen går. Det er ikke bare lærere i skolen, men også assistenter, barne- og sosialarbeidere, miljøarbeidere, barnevernarbeidere og sosionomer. Derfor er det viktig at skolene fokuserer på utfordringene og arbeider systematisk med disse problemstillingene i personalet.

– Dette er et kjempeviktig tema som jeg vil tro er noe som skolene i Vesterålen har tatt opp, men som kanskje ikke kommer fram i det offentlige, sier seniorrådgiver Eirik Arntsen ved oppvekst- og utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland.

Nytt lovforslag

I et forslag til lovvedtak i Stortinget, proposisjonen «Endringer i opplæringslova og friskolelova» foreslår Kunnskapsdepartementet å videreføre at ansatte skal ha plikt til å gripe inn overfor krenkelser i skolen. Det samme gjelder videreføring av plikten for alle ansatte i skolen om å varsle ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Departementet foreslår også å lovfeste en vid undersøkelsesplikt for skolens ansatte, slik at «enhver mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt skolemiljø skal undersøkes snarest».

Tvang i skolen

Eirik Arntsen ved oppvekst- og utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland viser til at Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet sammen gjort et forsøk på å sammenfatte bruk av tvang i skolen i en tolkingsuttalelse høsten 2017, og som vi her siterer fra. I tolkingsuttalelsen fra direktoratene går der fram at opplæringsloven faktisk ikke gir hjemmel til å bruke tvang eller andre inngripende tiltak overfor elever. Etter andre regler er det imidlertid en viss adgang til å bruke tvang eller andre inngripende tiltak overfor elever når dette er nødvendig. Årsaken er at det kan oppstå situasjoner hvor skolens personale opplever det som nødvendig å gripe inn overfor en elev.

– Elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen har ansvar for at elevene er trygge på skolen.  Skolen har et omsorgsansvar overfor alle elevene i skoletiden, heter det i tolkingsuttalelsen.

Gripe inn

– I opplæringen kan det oppstå situasjoner hvor skolens personale opplever at det er nødvendig å gripe inn overfor elever for å hindre at eleven skader seg selv, andre elever, ansatte eller gjenstander. Personalet har en plikt til å gripe inn for å hindre at eleven skader eller plager andre, eller skader seg selv eller eiendom. I denne sammenheng kan det oppstå behov for å bruke tiltak med elementer av tvang, eller andre tiltak som er inngripende og krever et rettsgrunnlag, som regel samtykke eller lovhjemmel), skriver Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet i sin tolkingsuttalelse.

Beskyttes

Barnekonvensjonen sier også at barn skal beskyttes mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk. Denne loven sier også at barn ikke må bli utsatt for vold eller bli behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare. Det er dessuten forbudt å bruke vold og skremmende eller plagsom oppførsel eller annen hensynsløs adferd overfor barn.

Opplæringsloven

Elevene sitt skolemiljø er omhandlet i opplæringsloven, hvor det konkret står at tiltak ikke skal omfatte fysisk refsing eller annen krenkende behandling.

– Elevenes fysiske integritet har et sterkt rettslig vern. Inngripende tiltak krever et rettsgrunnlag, enten samtykke eller lovhjemmel. Opplæringsloven inneholder ikke hjemmel til å bruke tvang eller andre inngripende tiltak overfor elevene, men etter andre regler er det en viss adgang til å bruke tvang eller andre inngripende tiltak overfor elever når dette er nødvendig.

Dette er ikke tvang

– I noen tilfeller kan det være behov for tiltak som å f.eks. hjelpe en elev med funksjonsnedsettelser, heter det videre. Tiltak som ikke virker bevegelseshindrende men kun gir støtte, for eksempel et belte rundt magen for at det skal være lettere å holde seg oppe i rullestolen, anses ikke som inngripende, og krever derfor ikke et rettsgrunnlag. Slike tiltak bør likevel brukes i samarbeid med foreldrene, heter det.

Å påvirke en elev gjennom å gi en beskjed eller gjennom minimal bruk av fysisk kontakt, for eksempel be en elev om å forlate klasserommet eller forsiktig lede eleven ut av rommet, anses heller ikke som et inngripende tiltak som krever særskilt hjemmel.

Dette er ulovlig tvang

I de to direktoratenes tolkingsuttalelse fra i fjor høst, heter det imidlertid at man anser andre hjelpetiltak som inngripende, for eksempel at man bruker skinner på armene til eleven for å kontrollere uønskede armbevegelser eller et belte rundt magen med GPS-sporing for å kunne lokalisere hvor eleven oppholder seg.

– For å kunne gjennomføre slike tiltak er det nødvendig med et rettsgrunnlag, som kan være hjemmel i lov eller samtykke. Siden det ikke er hjemmel i opplæringsloven for å gjennomføre slike tiltak på skolen, må det foreligge et informert samtykke fra foreldrene, eller fra eleven hvis eleven har fylt 15 år og forstår hva samtykket gjelder.

Uavhengig av alder skal eleven alltid bli hørt i saker som gjelder seg, og derfor er det viktig at elever som er under 15 år også blir hørt og får si sin mening.

Utviklingshemming

– Elevens mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Det er viktig at inngripende hjelpetiltak bare brukes i de tilfellene det er samtykket til dette.

Samtykkebasert bruk av inngripende hjelpetiltak vil ikke anses som bruk av tvang. Dette gjelder også overfor elever med diagnosen psykisk utviklingshemming, forutsatt at eleven ikke har vedtak om helse- og omsorgstjenester i skoletiden.

«Dersom eleven (foreldrene) ikke samtykker, har ikke skolen anledning til å benytte denne type tiltak», skriver direktoratene.

Kroppskrenkelse

Tolkingsuttalelsen omfatter også nødverge og nødrett. «Hvis det oppstår en situasjon hvor skolens personale opplever at det er nødvendig å gripe inn for hindre at en elev skader seg selv eller andre, så må eventuell bruk av fysisk makt vurderes opp mot reglene i straffeloven om forbud mot blant annet kroppskrenkelser.»

«Dersom en handling regnes som en kroppskrenkelse, vil den normalt være straffbar og ikke tillatt.»

Barn som voksne

«Det er ingen tvil om at barn nyter det samme vern mot fysisk integritetskrenkelse som voksne, hvilket betyr at all form for fysisk maktanvendelse som har karakter av avstraffelse omfattes av gjerningsbeskrivelsen. Straffansvaret må i utgangspunktet avgrenses i overensstemmelse med forbudet i barneloven § 30 tredje ledd om å utsette barn for vold. Straffansvaret for kroppskrenkelse må imidlertid avgrenses mot maktanvendelse i beskyttelses- eller omsorgsøyemed. Med dette siktes det til for eksempel å bestemt føre barnets hånd bort fra et brennende lys eller å bære et motvillig barn med seg ut av et butikklokale. Det må være klart at man i tilfeller som disse ikke har å gjøre med en kroppskrenkelse det settes straff for i § 271. Det må altså skilles mellom handlinger som består i å gripe inn og verne eller beskytte barnet eller andre personer eller gjenstander, og handlinger som har karakter av umiddelbar eller etterfølgende fysisk avstraffelse av barnet.»

Nødrett

I tolkingsuttalelsen fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet, slår man imidlertid fast at en handling som regnes som kroppskrenkelse, likevel ikke er straffbar dersom handlingen regnes som nødrett eller nødverge, slik straffeloven omtaler dette.

– Adgangen til å bruke nødrett og nødverge er snever, og må bare brukes for å forsvare noen eller noe. Eksempler på nødrett/nødverge kan være en situasjon hvor en lærer må bruke fysisk makt for å hindre at en elev skader seg selv eller andre, eller skader eiendom. Det kan for eksempel være nødvendig å bruke fysisk makt for å stoppe slåsskamper eller beskytte elever eller seg selv mot en truende og voldelig elev.

Forebygge

«Det må vurderes i det enkelte tilfelle om vilkårene for nødverge eller nødrett er oppfylt. For å unngå at det oppstår en situasjon hvor det er nødvendig å gripe inn med nødverge/nødrett er det viktig å ha kjennskap til elevenes utfordringer og forsøke å forebygge at slike situasjoner oppstår. I slike tilfeller vil personell fra helse- og omsorgstjenesten som kjenner elevens spesielle utfordringer og behov knyttet til diagnose eller andre forhold, f.eks. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten, kunne gi veiledning.

Det er også viktig at personalet er forberedt på hvordan en nødretts- eller nødvergesituasjon kan håndteres. Ved å lage rutiner og prosedyrer for hvordan skolen skal håndtere en nødretts- eller nødvergesituasjon, kan det bidra til å sikre at de skadeavvergende tiltakene i størst mulig grad er forholdsmessige og forsvarlige, og at det gjennomføres på en forutsigbar måte for de involverte.»