Det er et hjerteskjærende brev som foreldrene skriver på vegne av sitt barn i en klage til Fylkesmannen i Nordland.

Skoleproblemene de tidligere trodde skyldtes den unge elevens utagerende oppførsel, viser seg å ha en helt annen historie. I to år hadde de blitt holdt utenom den sannhet som endelig kom for en dag tidligere i februar.

Ansatt lå oppå eleven

Tidlig i februar ble foreldrene kjent med en varslingssak i kommunen, som involverte deres barn. I januar 2016 skal en ansatt ved den aktuelle skolen ha hørt rop om hjelp. Den ansatte gikk inn og fant en voksen ansatt ved skolen liggende oppå et barn.

I en henvendelse til Fylkesmannen i Nordland skriver foreldrene om saken:

– Den ansatte ba den andre ansatte om å reise seg, og i frustrasjon har barnet mitt sparket. En annen voksenperson kom ut i basen i dette tidsrommet og fikk med seg at mitt barn hadde sparket i etterkant av hendelsen, hvorpå barnet ble løftet opp etter armene/skuldrene og opp i et hjørne, skriver foreldrene i henvendelsen.

Etter denne historien stopper avviksrapporten, som ble sendt til skolens ledelse den 4. mai 2016.

Sterkt kritiske

Foreldrene stiller seg undrende og sterkt kritiske til en rekke forhold knyttet til barnets skolegang ved skolen. De er misfornøyd med at de som foreldre ikke fikk kjennskap til kritikkverdige forhold. Dette gjorde at de ikke fikk muligheten til å kreve tiltak etter opplæringsloven.

Ikke minst, det at det gikk to år før de fikk vite sannheten, går inn på foreldrene.

– Rektor påsto at det var mitt barns oppførsel det var noe galt med, vel vitende om hva som hadde skjedd. Indirekte har rektor fortalt mitt barn at barn ikke kan sparke voksne, men at voksne på skolen kan få lov til å oppføre seg slik mot barn. Det er meget bekymringsfullt, skriver foreldrene i brevet til Fylkesmannen i Nordland.

– Ved å fortelle et barn, slik rektor utrykte seg overfor oss, at det kun er voksne som bestemmer og at barnet må lære å innfinne seg med dette, ber rektor vårt barn samtidig innfinne seg med å bli krenket av voksenpersoner ved skolen. Dermed blir barnets grenser krenket og samtidig fortalt at dette er greit av voksenpersoner, som skal være barnets trygghet i en skolehverdag.

Varsler informerte

Foreldrene stiller også spørsmål ved at den ene personen som er omfattet av varslingen, har en nær relasjon til rektoren.

– Har dette hatt innvirkning på behandlingen av saken for mitt barn, eller er det vanlig prosedyre på skolen at foreldre ikke får vite om alvorlige hendelser angående egne barn? spør foreldrene.

– Da vi som foreldre ble kjent med saken [...], har vi snakket med varsleren. Varsleren sier at varslet ble gitt muntlig. Varsleren ble sykmeldt rett etter hendelsen. Da varseleren var tilbake på jobb og ble klar over at situasjonen ikke var tatt tak i, sendte varsleren et skriftlig varsel. Det skjedde i mai 2016.

– Total ansvarsfraskrivelse

– Selv når jeg påpeker barnets uvilje mot å gå på skole og at barnet ikke verbalt klarer å utrykke hva dette dreier seg om, finner ikke rektor det for godt å informere meg som mor om hva som har skjedd tidligere, skriver barneskoleelevens mor til Fylkesmannen.

– Jeg anser ordlyden i mailene som total ansvarsfraskrivelse. Det er direkte motbydelig å lese at rektor legger ansvaret over på mitt barn.

Foreldrene ble første gang informert av skolen i uke 6 i år, mer enn to år etter at ansatte ved skolen brukte makt for å holde den unge skoleeleven i ro.

– Den ansatte som varslet har i to år etterspurt hvor saken står hos skoleledelsen. Varsleren fikk på et tidspunkt beskjed om at det var ordnet opp i saken. Varsleren har, heldigvis for oss, ikke latt saken forbigå.

Måtte rydde opp

I desember 2017 skal varsleren ha hatt et møte med rektor, og andre i kommunens ledelse. Der ble det gitt beskjed til rektor om å rydde opp i dette, skriver foreldrene.

– Så sitter vi her som foreldre to år senere uten mulighet til å hjelpe vårt barn i en vond situasjon. Eller hjelpe barnet til å sette ord på en vond opplevelse. Og når jeg leser mailutvekslingen mellom meg og rektor i 2016, skjemmes jeg over egne svar. Jeg har ikke klart å fange opp eller forstått at det ikke utelukkende var oppførselen til mitt barn det var noe feil med. Og når jeg leser svarene rektor gir meg om mitt barn og barnets oppførsel, som sitter inne med kjennskap til hendelsen, ja da blir jeg rasende.

Fratatt muligheten

– Jeg har hatt kjennskap til enkelthendelser mitt barn har opplevd med de to ansatte som varselet/avviket omhandler. Dette er formidlet til meg muntlig av ansatte ved skolen, men det har ikke vært av en slik karakter at jeg har tenkt at det har vært et tema å gå videre med. Sett i lys av det jeg har fått vite denne uken, så har jeg endret oppfatning. Det kan ha vært flere episoder eller hendelser som kan ha skjedd mitt eller andres barn i så henseende, men muligheten til å snakke om dette eller finne ut av dette ble vi fratatt av skolens ledelse på det tidspunktet.

Foreldrene mener at skolen skulle tatt tak i saken allerede i januar 2016 og ikke minst i mai 2016, understreker de i henvendelsen til Fylkesmannen. De slår fast at det i kommunen ikke finnes kopi av varselet som ble sendt skolen. Varselet kom likevel for en dag ettersom varsleren hadde tatt vare på en kopi av dokumentet.

Endret oppførsel

Det var vinter og våren 2016 at barneskoleeleven utviklet en negativ holdning til skolen. Foreldrene mener dette skyldes en ansatt ved skolen som barneskoleeleven hadde hele skoleåret 2015/2016.

– Mitt barns oppførsel på skolen endret seg vinter og vår 2016 til det negative. Vi som foreldre stusset over dette da barnet hadde en god relasjon til kontaktlæreren. Da barnet begynte på nytt trinn, fikk barnet en ny lærer som hen fikk en god relasjon til. Vi som foreldre har faktisk ikke skjønt hvorfor barnet skulle bedre seg slik med den nye læreren. Og vi kommer nok aldri til å få svar på om det dreide seg om forhold barnet selv ikke var skyld i eller hadde kontroll over.