Det var tidvis høy temperatur i møtet mellom fiskekjøperne på Myre og Fiskeridirektoratet, som er en runde på tre dager rundt om i Vesterålen og Lofoten.
– Hensikten er å komme ut og få lyttet litt, til spesielt hva dere kjøpere er opptatt av. Vi har vært litt rundt omkring i dag, vi har vært på Stø og hos Fiskeriparken Egga Utvikling og diskutert levendelagring av torsk med Arena Torsk og vi har vært på Myre fiskemottak, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Krav til sporbarhet
Med seg hadde hun også leder for ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet og leder for statistikkavdelingen, som er viktige i arbeidet med regulering og for å sikre at direktoratet har en korrekt ressursregistrering og oppfølging av fiskeriene.
– Vårt ansvar er å sørge for gode reguleringer med hensyn til ressursene i havet. Ikke minst ser vi markedsaspektet, markedene ønsker å ha en sikkerhet for at den fisken de kjøper fra Norge er bærekraftig forvaltet, lovlig fanget og at vi kan dokumentere det. Dette er noe vi blir utfordra på, sier fiskeridirektøren og viser til markeder som er opptatt av sporbarhet og sterkere krav om dokumentasjon.
– Alt bygger på forskning at vi har reguleringer som blir fulgt opp og etterlevd. At vi kan stå med rimelig rak rygg og si at den norske fisken er trygg og god og på alle måter noe en forbruker kan kjøpe, sier Holmefjord.
Utfordringer fra kjøpernes ståsted
Fiskekjøperne er midt i den hektiske vintersesongen, men det var et solid oppmøte til møtet med direktoratet, der både Myre Mar, Gunnar Klo, Sommarøy Produksjonslag, Jarngaard Export fra Andøy og Hovden fiskeindustri og Nergård fra Bø hadde møtt opp. I tillegg var det flere representanter fra Råfisklaget til stede.
– Dere har en hektisk hverdag spesielt på denne tida av året. Dere har et stort ansvar for hele verdikjeden, fra fisken er fanga til den kommer ut i markedet. Vi er interessert i å få input på en del av de utfordringene sett fra deres ståsted, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Frustrert
Vårin Lassesen fra Myre Mar påpekte at landingsjournalen skulle være preventiv i forhold til fiskejuks, og hun er frustrert over hvor lang tid det har tatt før direktoratet har tatt i bruk ny teknologi.
– For fire år siden sendte jeg anmodning i forhold til elektroniske fraktbrev, men det var veldig vanskelig å få gjennomført. Det er uforståelig, for alt som kommer inn på brygga, skal ut igjen. Hadde der vært et system men elektroniske fraktbrev kunne man ikke kjørt ut, informasjon ville gått elektronisk inn til fiskeridirektoratet som hele tiden ville visst hvor fisken var på vei, sier Lassesen.
Hun er frustrert over at det har tatt så lang tid på å få på plass et slikt preventivt tiltak.
– Dere klarer ikke å kontrollere alle bilene. Den fisken som kommer svart inn, går svart ut. Jeg vet ikke om der er noen som tror at fisken som kommer inn registreres om den kjøpes svart, sier hun syrlig og forklarer at dette er ressurser som selvfølgelig ikke registreres.
– Vi er på en måte i gang
Thord Monsen, leder for kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet beklager at det har tatt så lang tid.
– Vi snakket om dette med elektroniske fraktbrev for fire år siden. Beklageligvis er vi ikke kommet lengre. Utfordringen er at krav om fraktbrev ikke er Fiskeridirektoratet sin myndighet. Vi har jobbet med å undersøke måter å effektivisere og digitalisere disse fraktbrevene. På en måte er vi i gang med dette, og vi har pekt det ut som ett av tre temaer som vi skal jobbe videre med, sier Monsen.
– Vi skal opprette tre arbeidsgrupper der den ene skal se på digitale fraktbrev, sier han.
– Jeg håper ikke det går fire år til, repliserte Lassesen.
Bør styrkes på kaia
Daglig leder ved Gunnar Klo på Myre, Arne Karlsen var blant de som hadde hatt besøk av direktoratet.
– Vi er veldig glad for at dere tar turen ut til bedrifter og at vi får si vår mening. Dere har vært på Stø og også sett på levendelagring. To ting vi tok opp er at kontrollen bør skje på fisken der fisken skifter eier og kontroll på fisken ut. Fraktbrev er ett av virkemiddel som kan kobles på. Vi mener kontroll bør styrkes på kaia og av det som går ut av anlegg, sier Karlsen.
– Det er veldig positivt at fiskeridirektoratet nå ønsker en dialog for å se på at vi sammen kan finne gode og effektive løsninger som gjør at vi får kontroll på ressursuttak og like konkurransevilkår mellom anlegg.
Også omregningsfaktoren på fisk ble grundig debattert. Og at det er viktig å framsnakke næringa, noe Jon Edvard Johnsen påpekte.
– Det er litt nedtur når voksne folk sitter her og prater om landets nest største eksportnæring og har på agendaen at det stadig ikke foregår som det skal, at man føler man ikke har kontroll på det som kommer inn og ut av anlegg, og det snakkes om juks, sier han med henvisning til oppslag i media.
Junta-taktikk
– Det er for dårlig at vi skal ha det sånn. Vi er i alle fall på et nivå der vi må få konsentrere oss om andre ting enn om man vet om det veies rett eller ikke. Eller om naboen jukser eller ikke. Dette er ikke påstander som kan sveve i lufta i flere år. Jeg synes det er sterkt beklagelig, vi må komme oss bort fra det der, sier Johnsen.
Han hadde ei oppfordring til Fiskeridirektoratet, og rettet kritikk for det han har opplevd som et offentlig organ med det som i hundeverden ville blitt kalt for lange ører.
– Uansett hvor uenig du er eller hvor kontroversielt det er må man ha evne til å lytte og ha et åpent sinn. Jeg tror akkurat det er ei enorm utfordring for Fiskeridirektoratet. Jeg har brukt så sterke ord som at dette er den eneste juntaen vi har i landet. For juntaen hører bare på seg selv, sier Johnsen.
– Jeg tror det å være litt mer ydmyk er noe der er rom for. Og høre på hva som blir sagt på den andre siden av bordet. Enten det kommer fra fiskerihold eller fra kjøpersiden: Lytt, lytt, lytt!
– Vi er ikke gode nok
– Vi sier at vi per i dag ikke er tilstrekkelig gode nok. Vi er ikke i stand til å eventuelt avdekke, og garantere for den lovligheten. Vi ønsker å være sikre på rapporteringen, det dataen som blir ført, at vi kan gå god for fisken, sier fiskeridirektør Liv Holmfjord, som hevdet at det fra direktoratets side ikke er blitt sagt at det står ille til.
– Bakgrunnen vår er en gjennomgang fra riksrevisjonen av vår forvaltning. Der de blant annet peker på dette som er en utfordring for oss. Men også for deres næring. Jeg tror vi kan være enige om at dere trenger også å stole på at der finnes en type tilsynsmyndighet som har mulighet til å hindre at der blir ulike konkurransevilkår. Eller at noen stiller spørsmål ved lovligheten til den norske fisken ute i markedet, sier Holmefjord.
Positivt med økt kontroll
– Jeg er enig med økt kontroll og økt fokus på ressursuttak. Vi kan ikke komme i den situasjon at godkjenning på norsk fisk tilbaketrekkes, så at vi har fokus på dette er kjempebra, sier Vårin Lassessen.
Hun viste til at sist fiskeridirektoratet var på Myre ble to prosent kontrollert, nå er det nede i en prosent, og at dette sender ut noen signaler. Hun mener man bør begynne å se på system, på når på døgnet fisken leveres.
Et forslag fra direktoratets side var å offentliggjøre mer av statistikken og dataene for å skape transparens.
Risikobasert
– Å forebygge at noe skjer er det vi ønsker. Den retningen myndighetene går i samarbeid med Råfisklaget er risikobasert kontroll. Vi makter ikke være til stede på kaia, sier fiskeridirektøren og viser til at informasjon fra fiskekjøperne er gull verdt for direktoratet i jobben som skal gjøres for ei fremtidig fiskeriforvaltning.
– Vi kan sammenstille alt vi får fra dere med produksjon inn og ut av bedriften og kan bruke dette på de få fartøy som lyser rødt, det der er en risiko. Så kunne jeg som ansvarlig for norsk sjømatforvaltning stå som garantist for at vi har kontroll på en produksjon som er bærekraftig og lovlig, sier Liv Holmefjord.
Hun viser til at så lenge fiskefartøy registrerer korrekt og fiskekjøper fører korrekt på seddel, så er de fornøyde.
– Kom og vær på kaia
Holmfjord avviste at omregningsfaktoren på 1,5 på fisken, det vil si at sløyd fisk regnes tilbake til det den veide med mageinnhold, er en kompliserende faktor. Det er dog et faktum at fiskens kondisjon er vidt forskjellig, den kan ha en sprengfull buk, eller være mager.
-Jeg tror vi er på kjernen her. Det er kjempepositivt med mer kontroll, dere må være på kaia, snakke med fiskerne som er på forskjellige fiskefelt. De er redd for omregningen og redd for kontroll, så kom og kjenn på den følelsen, sier Vårin Lassesen som synes direktoratet må komme bort fra skrivebord og ut i den virkelige verden.
-Det er nemlig ikke så enkelt som det hevdes, og jeg kan garantere at hver enkelt fisker har den omregningsfaktoren i hodet Litt arroganse er det når du sier at det er så enkelt, de fleste ønsker å gjøre det som er riktig. Men man blir nesten gjort til «kjeltring». Forstå meg rett, men dette er ikke så enkelt, sier hun.
– Kom på kaia og snakk med fiskerne. Er det over ti prosent avvik, så er det bot. Og om dere sier at dette ikke eksisterer, så er vi i helt forskjellig verden, sier Lassesen.
Seniorinspektør i Fiskeridirektoratet, Hugo Larsen foreslo et system som er likt innen pelagisk sektor, et lukket system der fisken veies med en gang etter at den kommer inn gjennom et hull i veggen.
– Da er det ikke lov å ha en bypass på linjene og fiskerne ser på telleren på veggen hva som er levert, sier han.