Forsvarssjefen har sett på verkstedstimene som må til for at Luftforsvaret skal kunne holde de 14 nye NH90-helikoptrene til Kystvakta og fregattvåpenet operative.

Konklusjonen er at de nye helikoptrene er så vedlikeholdskrevende at de 2.100 flytimene som antas tilgjengelige, bør tilfalle Marinen og fregattene for ubåtkrigsføring.

Marinehelikoptre bruker såkalt dyppe-sonar og kan bære torpedoer. Helikoptrene er helt essensielle i ubåtjakt.

Forsvarssjefen har indikert at NH90-helikoptrene og mannskapene som nå trenes for Kystvakten, skal assistere fregattene i stedet. I så fall vil de fire helikopterbærende kystvaktfartøyene fortsette å seile uten helikoptre. Det siste Lynx-helikoptret ble pensjonert i 2014.

Foreslår sivile helikoptre

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har foreslått å bruke sivile helikopter som erstatning til NH90 på Kystvakta, fram til en annen løsning er på plass.

– Er det godt vær, kan sivile helikoptre klare å lande på et kystvaktskip, men det krever at det ikke er mer enn to-tre grader i rull og et par i pitch (sjøgang, journ.anm.). Det er imidlertid sjelden å finne slike forhold i Barentshavet, spesielt vinterstid, sier Kjell Hans Martinsen til avisa iTromsø.

Han er pensjonert fra Forsvaret, men har betydelig kompetanse etter et 35 år i tjeneste som inneholdt lang fartstid som helikopterpilot på Kystvaktas Lynx-helikoptre, Hærens Bell-helikopter, instruktør på amerikansk flyskole for Bell og Black Hawk, samt åtte-ni år som sjef for Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss.

Spesiallaget for røffe forhold

Ifølge Martinsen er det svært få sivile helikoptre som kan lande på relativt små fartøyer i dårlig vær.

– Du kan for eksempel ikke sette et Super Puma-helikopter om bord. Du kan heller ikke bruke Sea King. Det er egne Nato-bestemmelser for tilpasning av militære, maritime helikoptre og fartøy, slik at man kan operere helikopteret under ganske friske forhold, forklarer Martinsen.

Fartøysversjonen av NH90 er 427 kilo tyngre enn den landbaserte versjonen. Den er altså forsterket i konstruksjonen for å tåle landinger på skip i dårlig vær. Det samme gjaldt, ifølge Martinsen, Lynx-helikoptret.

– Sivile helikoptre på kystvaktskipene er altså langt mer begrensede i bruk enn et militært, maritimt helikopter. De sivile kan kun brukes under gode «flatt hav-forhold», sier Martinsen.

Juridisk problematisk

Kystvakthelikoptrenes hovedoppgave er å sette ned fiskeriinspektører på fartøyer både under dag- og nattforhold og som regel langt til havs.

I tillegg har maskinene en sekundærrolle som redningshelikoptre.

– Redningsaksjoner foregår ofte i dårlig vær. Jeg har selv vært ute i friskt vær der vi har måttet bryte bestemmelsene under redningsaksjoner for å berge liv. Sivile helikoptre ville ikke kunne ta av fra fartøyene under slike forhold, hevder Martinsen.

Helikopter-veteranen peker også på den juridiske problematikken som kan oppstå i forbindelse med regulære inspeksjoner.

– Fartøysjefen på helikopteret har politimyndighet i henhold til kystvaktloven. Helikoptrene er fartøyets forlengende arm. Jeg har ved flere anledninger gitt ordre om hvordan de skal forholde seg, og også arrestert fartøyene. Man kan kanskje gi en sivil helikopterflyger samme myndighet, men det kan bli komplisert rent juridisk, uten at jeg har inngående kunnskaper om dette, sier Martinsen.

Sivil kystvakt

Dagens militære helikoptre føres av personell med militær utdanning som er utvalgt for å kunne operere i krise og krig, med helikoptre som er utrustet til krise og krig. De militære helikoptrene har også infrastruktur som gjør mannskapet i stand til å kommunisere med militære kommandosystemer.

– Kystvakta har sitt hovedvirke i fred, men har et klart oppdrag i krise og krig. Det er også en av grunnene til at Kystvakten er lagt under Forsvaret, sier Martinsen.

Enkelte andre nasjoner opererer med en sivil kystvakt. Et eksempel er US Coast Guard.

Forsvarsdepartementet: – For tidlig å si noe

Forsvarsdepartementet ønsker ikke å dele med offentligheten hvilke alternativer de nå vurderer for Kystvakten.

«Vi skal først og fremst jobbe godt med å finne løsninger for å utnytte den NH90-kapasiteten vi er i ferd med å bygge opp på en best mulig måte», skriver spesialrådgiver Birgitte Frisch i forsvarsdepartementet i en e-post til iTromsø.

Ifølge Frisch skal Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) assistere departementet med helikopterknipa som nå har oppstått.

«De skal hjelpe oss å gjøre nødvendige analyser for i første omgang å gi oss et bedre beslutningsgrunnlag for hvilken ambisjon vi skal ha med NH90 for fremtiden. Det betyr at før dette er klart, vil det være for tidlig å ta stilling til eventuelle alternativer til Kystvakten», skriver spesialrådgiveren, og fortsetter:

«I henhold gjeldende langtidsplan for Forsvaret skal vi gradvis bygge opp helikopterkapasiteten på Kystvakten fram mot 2022. NH90 er det helikopteret som er planlagt brukt på Kystvakten. Analysen fra FFI vil hjelpe oss med å avklare om ambisjonen med NH90. Det betyr at inntil den analysen er klar, vil det være for tidlig å si noe om alternative tiltak.»

Spesialrådgiver Frisch nevner ikke når Forsvaret har klart hvilke ambisjoner de har for helikopter på kystvaktskipene.