Færrest trafikkulykker veiene i februar og april

Så langt i 2018 har to personer mistet livet i trafikken i Nord-Norge. Det er like mange som på samme tidspunkt i fjor og tilsvarende antall som gjennomsnittet for de fem foregående årene.

  Foto: Erik Jenssen

Pluss

–  Over tid har vi sett at februar, sammen med april, er de to månedene der frekvensen på dødsulykker er lavest i løpet av året, sier Trafikksikkerhetskoordinator i Statens vegvesen region nord, Trond Harborg, til VOL.

Et tindrendre klart svar på hvorfor det er slik, har han ikke, men har likevel gjort seg noen kvalifiserte tanker.

– Det er vanskelig å si eksakt hvorfor når det gjelder februar, men i år handler det nok om at vi har hatt en stabil vinter med stabile føreforhold, uten stor veksling mellom is og tørre veier. At forholdene på vinterføre er bra, slår positivt inn når det gjelder frekvensen på trafikkulykker, sier han.

Overgangsmåned

Årsakene til at dødsraten for april er såpass lav, mener eksperten langt på vei kan forklares med samme utgangspunkt.

– April er en overgangsmåned mellom vinter og vår, hvor man går over fra vinterføre til bart sommerføre. Jeg tror at mange bilister tar meg seg en mer forsiktig kjørestil over i overgangsperioden slik at effekten blir gunstig rent trafikksikkerhetsmessig, sier han.

Aller størst dødsfrekvens er det, ikke overraskende, om sommeren. Ifølge Harborg henger det i stor grad sammen med økt trafikkmengde i feriemånedene juni, juli og august.

Lavest dødstall på 70 år

I 2017 var det totalt 109 personer mistet livet på norske veger. Tilsvarende tall for de tre nordnorske fylkene var 17.

–  Tallene på døde i trafikken, går stadig ned. Dødstallet i fjor var det laveste siden 1947. Når det gjelder tallene for Nord-Norge, har det ikke vært så lavt siden 1950-tallet. Men, marginene er jo små med tanke på at det generelle tallet er ganske lavt og ikke endrer seg vesentlig fra år til år, understreker Harborg.

Trafikkoordinatoren rpeker på at det flere årsaker til at antallet dødsulykker reduseres.

– Det er mange faktorer som spiller inn, inkludert bedre veier, mer trafikksikkerhet, mer kontrollvirksomhet, flere fartskontroller og bedre atferdsholdninger blant bilister, forklarer han.

Sikrere biler

Harborg forteller at Statens vegvesen analyserer alle dødsulykker inngående. I flere tilfeller har føreren i en av bilene, de gangene det er snakk om møteulykker, overlevd, selv om bilen har blitt fullstendig maltraktert.

– Det handler om bedre sikkerhet, der karosseriet har et slags sikkerhetsbur som beskytter sjåføren. Dette er nok noe vi kommer til å se mer av på fremtidens biler, sier han.

Mer alkolås

Når vi spør om hvilke tiltak som vegvesenet og andre fagfolk vil sette i verk for å redusere ulykkestallene enda mer, svarer Harborg at ymse er på gang.

– To ulike typer dødsulykker går igjen i åtti prosent av tilfellene, og det er front mot front-kollisjon og utforkjøringer. I mange tilfeller er høy fart, rus og manglende bruk av bilbeltene en medvirkende årsak til at utfallet blir fatalt. Et tiltak som nok blir vanligere, er alkolås. Stadig flere bedrifter har tatt i bruk slike, men det blir nok en god stund til det blir vanligere i privatbiler, sier han.

– Å sette opp midtrekkverk er et tiltak som mange snakker varmt om. Utfordringen her i nord er at veiene er så smal. Midtrekkverk krever breddeutvidelse og det lar seg ikke gjøre uten videre med det veinettet vi har, legger han til.

Problematisk veibredde

Profilert vegmerking, der man freser en spole i asfalten og legger veimalinga ned i sporet slik at det kommer en støyfull lyd når hjulene kommer borti midtstripa, er et annet forebyggingstiltak som vegvesenet mener kan bidra til å gjøre veiene sikrere. Men også tiltaket er ikke videre enkelt å gjennomføre i nord.

– Det må være en viss veibredde for at man skal kunne merke veien på den måten. I Nord-Norge er også flere veier såpass smale at det ikke en gang er midtstripe, sier han.

Middelaldrende menn verst

Tidligere var det ofte ungdommer, eller forholdsvis unge menn, som var hyppigst involvert i trafikk- og dødsulykker. Slik er det ikke lenger. Ungdommer er mindre innblanda enn før.

– Den vanligste aldersgruppa nå er middelaldrende menn mellom 40 og 60 år, der økningen har vært stor de siste ti-femten årene. Så kan man stille seg spørsmålet om hvorfor det er slik? En faktor er at flere ungdommer venter lenger før de tar førerkort, noe som er en gunstig utvikling. 18-åringer flest er ikke alltid modne nok når det gjelder å tenke konsekvenser i trafikken. Å vente noen år er nok derfor et klokt valg, slår Trond Harborg fast.


Fylkesvis fordeling av de omkomne i januar og februar er vist nedenfor sammenstilt med tilsvarende tall for de seneste årene.

Pr.   februar

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Nordland

1

2

0

1

1

4

Troms

1

0

0

0

0

1

Finnmark

0

0

1

0

0

0

Nord-Norge

2

2

1

1

1

5