1. mars gjenåpna de sju plassene ved Håløygtunet sykehjem, som ble lagt ned i 2015. Argumentasjonen den gang var at plassene holdt for lav standard, og at de eventuelt måtte pusses opp og så gjenåpnes.

I fjor opplevde Sortland et ekstremt press på eldreomsorgen, og hadde hele 553 overliggerdøgn på sykehuset. Det vil si at utskrivingsklare pasienter blir liggende igjen på sykehuset fordi kommunen ikke hadde kapasitet til å ta dem imot. Det var på grunn av denne situasjonen, at kommunen så seg nødt til å gjenåpne plassene.

– Det har sittet langt inne å åpne dem igjen, først åpna vi seks plasser i nabobygget, med bad og toalett. Så utvida vi dagtilbudet til å gjelde på ettermiddagstid og annenhver lørdag. Å åpne disse sju plassene, er det siste vi gjør. Det har ikke vært en prioritert løsning, sier kommunalsjef helse og omsorg i Sortland kommune, Sture Jacobsen.

Reagerer på flytting

Plassene ble altså åpna igjen 1. mars, med blomster og tale fra ordføreren. Sju beboere har flyttet inn. Men pårørende Steinar Pedersen mener det ikke nødvendigvis er noe å juble for.

– Jeg kan ikke forstå at det er mulig å presentere det slik, med flaggheising og blomster, sier han.

– Sånn som det framstilles, kan du få inntrykk av at de har gjenskapt Soria Moria. Det er så langt fra tilfellet. De har åpna sju plasser som har stått tomme siden 2015. De ble nedlagt blant annet fordi det ikke var bad og toalettmulighet på rommene, beboerne måtte ut på gangen. Så gjenåpner de nå etter et strøk maling. Da er det bare fryd og gammen. Så skal det folk med demens inn her som har vondt for å orientere seg og finne fram. De er stort sett vant til, fra de er små, å gå på eget toalett og bad. Det har med menneskeverd og verdighet å gjøre, sier han.

Faren til Pedersen er en av beboerne som har blitt flyttet inn i den gamle fløyen på Håløygtunet.

– Når en person får demens, og flyttes fra kjente omgivelser i en ny situasjon, vil de hele tida hjem. Nå var han blitt rolig og tilpassa oppe på kårstua i Lamarka, og hadde funnet seg til rette. Dette med hjem var ikke tema lenger. Men nå er han blitt urolig igjen, og vil hjem. Hjem er da Lamarktunet. Han klarer nok å knekke koden til slutt, med at han må ut på gangen og finne do og sånt, sier Pedersen.

Ikke dagens standard

Kommunalsjef Jacobsen, gjentar at det ikke er noen ideell situasjon.

– Det å ikke ha eget bad og toalett til hvert rom, er ikke dagens standard. Det er ikke sånn man bygger sykehjemsplass i dag. Det er også blitt påpekt, i forbindelse med at plassene ble nedlagt. Vi forventer bad og toalett med dagens standard. Når det er sagt, om man kikker seg litt rundt i Norge, er det mange sykehjem som er sånn som dette. I utgangspunktet avvikla vi den formen i 2015, da vi la ned disse plassene, som nå midlertidig er åpna igjen, sier Jacobsen. Han sier også at pårørende jevnt over er fornøyd med tilbudet på Håløygtunet.

– Tilbudet ved Håløygtunet har alltid vært sett som et godt faglig tilbud. Vi håper at vi får den samme gode, faglige standarden på den nye fløyen også, sier Jacobsen.

– Når du sier at plassene er midlertidige, betyr dette at disse brukerne vil flyttes over til nytt sykehjem når det står klart?

– Når vi bygger nytt sykehjem, avvikler vi hele Håløygtunet. Det som er der nå, er midlertidige plasser. Nytt sykehjem skal etter planen være ferdig i 2021. Det vil ikke være sånn standard der. Vi har ingen planer om å flytte pasientene som nå er flytta til Håløygtunet på nytt, med mindre det er faglige grunner til det. Det er bra å få være i fred på ett sted.

Positivt også

Pedersen understreker at det også er positive ting ved Håløygtunet for faren.

– De får det på én måte fint, når sommeren kommer, for de har direkte utgang på mark og sansehall og sånt, og det tror jeg blir bra. Jeg ser fram til at faren min får brukt det, sier han.

Måtte møblere selv

I tillegg til manglende toalettfasiliteter til hvert rom, reagerer Pedersen på at han fikk beskjed seint om at faren skulle flyttes.

– Jeg fikk noen få dagers varsel fra en ansatt på Lamarka, en orientering om at faren min skulle flyttes til Håløygtunet. Hun råda meg til å dra og se på plassene, og sa det ikke var noen ting der. Jeg dro ned, fikk hengt opp gardiner, sier Pedersen. Han reagerer på at rommene ikke var møblert, utover en seng til beboeren. Dette gjorde at han måtte skaffe møbler på noen få dagers varsel.

– De har møblert fellesstua. Men ikke ett av rommene til beboerne var møblert. Dette syns jeg er for dårlig. Jeg er ikke ute etter å henge ut noen. Men vi må lære av feilene vi gjør. Jeg syns kommunen har hatt mange sjanser til å lære fra dette, syns det blir litt for dårlig, sier han og fortsetter:

– Jeg spurte ledelsen der nede at det var slik på alle rommene, at de måtte møbleres. Jeg fikk til svar: ja. Kommunen hadde ikke noe ansvar for møblering, det er beboernes ansvar, i samråd med pårørende, sier han.

Jacobsen bekrefter at det ikke er kommunen som møblerer rom på langtidsplasser.

– Vi har hatt en ordning med at på langtidsplasser har folk kunnet ha med sine ting, enten det er stoler eller kommode. Folk har vært fornøyde, fordi de da kan ha sine ting på rommet. På korttidsplass har vi møblert selv, disse plassene er langtidsplasser.

Etterlyser informasjon

Pedersen etterlyser informasjon fra ledelsen om flyttinga.

– Det står ikke helt klart for meg, om det har vært en kommunikasjonsglipp der. Jeg prøvde å finne ut av det i går, og har ikke fått endelig svar. Vi har jobba mye for å få på plass den gruppa som skulle flyttes. Det har ikke vært mulig å planlegge lang tid i forveien. At det ble avgjort like før, det er det lite å si på. Så holder jeg muligheten åpen for at det kan ha vært kommunikasjonssvikt, jeg vet ikke om det var planlagt at ansatte skulle varsle, eller ledelsen, sier kommunalsjefen.

Han mener løsninga tross alt er god, selv om det er en nødløsning.

– Jeg vil legge til at med åpninga av Håløygtunet, i den situasjonen vi er i nå, med de store utfordringene vi har påført sykehuset, og med at pasienter som ikke skal ligge på sykehus, blir liggende på sykehus, er dette en gladsak. Det er en løsning kommunen er fornøyd med, og som, gitt situasjonen vi har, er veldig god, sier han.

Pedersen forstår situasjonen til kommunen, men skulle gjerne sett et annet resultat:

– Jeg skjønner kommunens problem. Men det er hele tida de svakeste som blir ramma. Det er der det er lettest å spare inn. Det gjelder ikke bare Sortland kommune, det gjelder over hele fjøla, sier Pedersen.