I fjor dumpet kort og brev med avsender «Vera» opp i postkassene til flere titalls kvinner i Vesterålen, postlagt 8. mars. Da var det nok mange som stilte seg spørsmålet: «Hvem er Vera»? En av dem er Sunniva Birkeland, jordmor ved Vesterålssykehuset og aktiv korsanger.
– Det er utrolig spennende, morsomt og kreativt. Kortene har berørt dem som har fått dem. Først var det rart å få brev fra en man ikke visste hvem var. Jeg fikk et kort, som både var personlig og en slags appell. Jeg ble veldig nysgjerrig på hvem som hadde sendt det, det var jo en slags anerkjennelse av meg, sier hun.
Ikke alle var like begeistra: til VOL fortalte Laila Inga at hun syns det var ganske ekkelt å motta et kort fra en fremmed.
Hvem er «Vera»?
Kl. 14 den 8. mars sto sanger Sigrid Randers-Pehrson og delte ut klistremerker med «Je suis Vera» til en liten andel oppmøtte, som hadde kommet for å delta på Veras vernissasje. Rundt på torget sto fire staffelier med tekster og kunst.
– Det er ti stopp, herfra og bort til Kulturfabrikken. Man kan selv gå så langt man vil. Alt er en stemme fra en Vera, sa hun.
Da må jo VOLs journalist spørre: er dette en avsløring av hvem Vera er?
– Vera har aldri vært én person. Det betyr sant på latin, er en del av ordet vår eller sommer på flere språk. Det starta som et prosjekt i Danmark, der noen sendte ut 100 brev i forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i Danmark, i 2015, sier Randers-Pehrson
Hun legger til:
– Jeg er nok en av de hovedmistenkte, men mye har skjedd siden i fjor. I år er det for eksempel noen av dem som fikk kort i fjor, som har bestemt seg for å ta stafettpinnen videre, og sende ut kort som Vera i år, sier hun.
Vera er alle kvinner, og ingen, det er erfaringer og stemmer som både er unike og gjenkjennelige. 8. mars 2018 står altså tekster fra Vera utstilt i Sortland. De er sendt inn av kvinner i Vesterålen.
– Det er mange forskjellige tekster. De er skrevet av noen av dem som fikk kort til i fjor, som ble oppfordra til å skrive til Vera. Noen av tekstene er lyriske og har diktform, andre er fortellinger om et kvinneliv - for eksempel bestemødre eller andre slektninger. Det er interessant å se - tekstene er så forskjellige, samtidig er det noe gjenkjennelig i dem, sier Randers-Pehrson.