For et par uker siden ble MS Spitsbergen det første Hurtigruteskipet som koblet seg på strøm produsert av vann, da det la til kai i Bergen havn.

Intensjonen med bruk av landstrøm er å kutte miljøutslipp mens skipene ligger til kai. Foreløpig er det ikke aktuelt med landstrøm på havnene i Vesterålen.

– Foreløpig er det bare aktuelt ved havna i Bergen, siden vi får best utbytte der vi ligger til kai lengst, sier kommunikasjonssjef i Hurtigruten, Stein Lillebo til VOL.

For korte anløp

Havnesjef i Hadsel, Line Anette Jakobsen, understreker at Hurtigrutens anløp i Vesterålen er for korte til at det vil lønne seg med bruk av landstrøm i dag.

– Hurtigruten ligger jo bare tre-kvarters tid, og derfor er det ikke hensiktsmessig. Fra Hurtigruten går fra Tromsø til Bodø, er den innom ni havner, og da sier det seg selv at det er begrenset med tid, understreker hun.

Aktuelt for andre båter

Jakobsen er derimot ikke fremmed for ideen om landsstrøm på sikt.

– Vi får se hva fremtiden bringer. For vår del, ved Hadsel havn, har vi en containerbåt som ligger her lenger enn Hurtigrute-skipene. Vi er derfor ikke fremmed for tanken når det gjelder landstrøm, som er en veldig god miljømessig investering. Samtidig er det en ganske stor investering som kreves når det gjelder tilrettelegging , men jeg har foreløpig ikke hatt anledning til å regne på de eksakte tallene, sier hun.

Jakobsen tror det er sannsynlig at landstrøm blir innført ved alle Hurtigrute-anløpene i fremtiden.

– En gang blir det nok vanlig, men det vil kreve betydelige investeringer ved de ulike havnene, sier hun.

Må ha nok strøm

Lillebo i Hurtigruten forteller at planen er å utvide landstrømtilbudet til å gjelde flere havner.

– Vi ser på muligheten for å utvide landstrømen langs leia oppover fra Bergen, men det er foreløpig ikke noe som er nedfelt. Vi må også tilpasse skipene slik at vi kan gjøre det med en så stor del av flåten som mulig, sier han.

På spørsmål om hva som konkret må være på plass ved de ulike havnene for at landstrømtilbudet kan gjennomføres, understreker Lillebo at det først og fremst er nødvendig med nok strøm.

– Strømtilførselen må være stor. I tillegg må tilkoblingene tilpasses skipene, slik at de kan kobles til kjapt og effektivt, sier han.

– Skulle gjerne innført det

Havnesjef i Sortland, Rune Monrad, synes at intensjonen og tanken med landstrøm er svært god.

– Vi skulle gjerne ha innført det, men det er problematisk å få til på grunn av den korte liggetida. Jeg tviler dessuten på at Hurtigruten er interessert i det per i dag, sier han.

Monrad tror derimot at landstrøm vil komme for fullt på litt lengre sikt.

– Grønne havner kommer til å bli mer og mer vanlig. Vi ikke at båtene skal ligge med dagens hjelpemotor og forurerense. Derfor blir nok dette faset inn etter hvert. Men det er en prosess og må samrådes mellom fartøyene, rederi og havnene, slår Rune Monrad fast.

– Ikke aktuelt i dag

Havnesjef ved Andøy havn, Håkon Strand, deler sine kollegers syn på at landstrøm er lite aktuelt per i dag.

– For vår del er det ikke aktuelt. Jeg har selv jobbet på Hurtigruta og vi hadde aldri behov for strøm på så korte anløp. Behovet for å bygge ut er heller ikke stort sammenlignet med hva det vil koste å bygge ut, sier han.

Strand er derimot ikke tvil om at landstrøm blir innført ved alle havner en gang i fjern fremtid.

– Det kommer, men da snakker vi om minst en generasjon frem i tid. Etter hvert vil funksjonen til landstrømmen være mer enn bare å begrense forurensing. Når alle skipene blir elektriske, blir den nødvendig, sier han og legger til at landstrøm er et flott tiltak fra Hurtigruten.