Tallene kommer fram i magasinet Norsk Fiskerinærings oversikt over Norges 35 største fiskebåtrederier i 2017.

Helt på topp troner Havfisk AS suverent - de fiska med ni trålere fordelt på tre underselskaper, og fiska for 1411 millioner kroner, altså drøyt 800 millioner mer enn Prestfjord på andreplass.

Prestfjord AS fiska altså for 604 millioner - opp med 200 millioner fra året før. Året før dét igjen, i 2015, fiska de for 408 millioner. Fangsten har dermed gjort litt av et hopp i løpet av året som har gått.

– Økninga er ikke så vanskelig å forstå, vi kjøpte et fartøy til. Det er grunnen til at vi har en økning, fordi vi har hatt en ekspansjon, sier daglig leder Knut Roald Holmøy.

– Så godt som problemfritt

Holmøy sier seg godt fornøyd med fjoråret, selv om det alltid finnes forbedringspotensiale.

– Jada, det er med oss som med mange andre, at man jobber med å optimalisere drifta og slikt, det gjør vi også. Der vil det alltid være muligheter, men vi er godt fornøyde med fjoråret. Det var et så godt som problemfritt år. Vi brukte tid og ressurser på å kjøpe nytt fartøy, det tok litt tid å fase inn, men gikk veldig ok.

Det er langt opp til Havfisk AS, men Prestfjord har ingen planer om å ta dem igjen med det første:

– Vi konkurrerer ikke. De har gjort en flott jobb de også. Vi vil alltid søke etter ny fortjeneste, sånn skal det være. Men vi har ikke noen ekspansjon planlagt framover, sier Holmøy.

– Må tilpasse seg

Selv om Prestfjord både har fått nytt fartøy og eget mottaks- og fryseanlegg opp og gå, mener Holmøy de ikke kan hvile på laurbærene.

– Hva tror du blir den store utfordringa for fiskerinæringa framover, også med på tanke på kompetansebehovet?

– Det er et usedvanlig komplisert spørsmål. Fiskerinæringa omstrukturerer seg ganske kraftig, så vi blir færre. Da er det viktig at vi opprettholder kompetansenivået. Det er næringas plikt og oppgave. Det er også noe av det vi har gjort i Holmen. Når vi blir færre, samler vi vår aktivitet på én plass. Da er vi samla for å bygge kompetanse, tilegne oss den kompetansen vi kommer til å trenge.

Fiskerinæringa må endre seg og tilpasse seg hele tida, mener han. Det har den kanskje vært for dårlig til å innse:

– Det gjelder for vår bransje som for alle andre: skal utvikles teknologisk, utfordres på effektivitet, til det så trenger vi kompetanseheving hele tida. Det tror jeg vi også må venne oss til. Vår næring og vår industri, må også tilpasse seg utviklinga, som all annen industri. Teknologien innhenter oss.

– Trenger ikke frykte for levebrødet

– Vi ser på mulighetene for utvikling og ekspansjon, men nå har vi ingenting planlagt. Vi skal prøve å være forberedt. Vi er et interessant selskap nå, med mange aktiviteter. Jeg håper vi kan fortsette å fornye oss. Vi har mye vi skal jobbe med, sier Holmøy om det kommende året.

– Fiskeriflåta har jo forandra seg de siste årene, med stadig færre og større båter. Hvordan påvirker det næringa?

– Jeg er av oppfatning av at det har vært en nødvendighet, at vi også strukturerer og effektiviserer oss. Det har vært en styrke, det er mye utvikling i næringa. En del av den skyldes struktureringa, men ikke alt.

– Har vanlige fiskere uten noe stort rederi grunn til å frykte denne utviklinga?

– Jeg tror overhodet ikke fiskere trenger å frykte for levebrødet. Teknologien har blitt bedre også for forskerne, som vil gi bedre bestandsberegninger. Det gir alle større forutsigbarhet.