Steffensen mener planen ikke ivaretar de demente på en god måte og er klar på at hans parti, og kanskje også Venstre og Frp, vil fremme alternative forslag når planen skal opp i kommunestyret etter høringen på syv uker. Planen ble behandlet i formannskapet 15. februar.

Ifølge helse- og omsorgsplanen skal det bygges nye heldøgnsbemannede omsorgsboliger til demente som er kommet så langt i sykdomsforløpet at de ikke kan bo hjemme. 20 boliger er dermed tenkt bygd ved Ekren. Disse skal være særskilt tilpasset denne gruppens behov.

Forprosjekt bygging av boliger på Ekren starter i 2018, etter kommunestyrets vedtak av omsorgsplanen i april måned. Tentativt tidspunkt for byggestart er høst/senhøst 2019.

nattevakter og fagmiljø: Samlokalisering vil etter fagfolkets mening bidra til å redusere driftsutgifter, og bidra til et tettere og styrket fagmiljø. Blant annet derfor er man skeptiske til Ekren.

Kritisk

I formannskapets behandling av helse- og omsorgsplanen for Hadsel kommune i februar, la MOS frem et alternativt forslag.

Planen er da at alle demente i kommunen skal inn i dette nye sentere på Ekren. Dette vil da frigi plass på Stokmarknes sykehjem og dagens sykehjem på Ekren kan i sin helhet avvikles. Her er det inntaksstopp allerede fra i år.

Jan Steffensen i Melbu og omegn samarbeidsliste har ei fortid fra Arbeiderpartiet, men er i dag på høyresida og samarbeider med Frp, Venstre og Høyre i mange saker i Hadsel. Han og deler av opposisjonen, hovedsakelig Venstre og Frp, har vært kritiske til helse- og omsorgsplanen. Steffensen er klar på at de vil fremme alternative forslag når planen er ferdig på høring og skal behandles i kommunestyret i løpet av våren.

– Vi fremmet et alternativt forslag i formannskapet da helse- og omsorgsplanen ble lagt ut på høring i februar. Det fikk vi ikke gjennom. Det vi foreslo da, mener vi fortsatt, sier Steffensen og utdyper:– Vårt forslag går ut på at Ekren skal drives som i dag inntil et nytt alternativ for demente er klart. Så ønsker vi at boligene for demente drives som sykehjem, ikke heldøgnsbemannede omsorgsboliger.

Ekren Sykehjem. Foto: Geir ° Bjorn ° Nilsen

– Tas for mye hensyn til økonomi

Årsaken til dette er at Steffensen mener at alternativet i planen, slik den foreligger nå, er at plassene på Ekren legges ned og at en så må vente et par år på de nye boligene.

– Slik jeg ser det, tar de for mye hensyn til økonomi i dette slik det er nå. Det er heller ikke holdbart at demente skal måtte bo i heldøgns omsorgsboliger. Det er ikke en egnet situasjon for denne gruppen.

– Har du andre partier med deg i dette?

– Jeg har koordinert med Frp og Venstre på dette. Vi har foreløpig ikke koordinert foran neste kommunestyre. Men Venstre og MOS står sammen om dette.

Venstres Arne Ivar Mikalsen sier dette:

– Det er  mange grader av demens. Derfor er det vanskelig å si kategorisk at alle ikke kan bo i HDO. Så det er ikke noe jeg være «absolutt» på. Enig i at Ekren bør være operativ til nytt tilbud er bygd. Det blir litt som skolesaken på Sandnes. Gjør ferdig prosessen på god måte. Så kan man gå videre.

– Nødvendig

Helse- og omsorgssjef i Hadsel kommune, Marion Celius, svarer slik da VOL spør om hennes kommentar til forslaget om at Ekren bør holdes åpen til nye HDO er på plass:

– Det vil være nødvendig med en gradvis nedtrapping på Ekren jf. Økonomiplanen. Dette fordi Kommunestyret peri dag ikke har avsatt midler i økonomiplanen til videre full drift i 2019, men også fordi det tar lang tid å gjøre en kontrollert nedtrapping av plasser på sykehjem, forklarer hun.

Hun påpeker også at 20 heldøgns omsorgsboliger (HDO) på Stokmarknes ferdigstilles i november 2018, slik at kommunen øker sin kapasitet på dette omsorgsnivået:

– Da kan vi styre nye brukere som kan nyttegjøre seg dette omsorgsnivået dit. Det vil da lette det totale presset på sykehjemsplassene, slik at de som har behov for det høyeste omsorgsnivået tildeles det.

Celius sier også at det på HDO er avsatt lønnsmidler beregnet for en personellressurs kontinuerlig tilstede dag og natt i hver etasje og en samlet nattevakt for begge etasjene. Beboernes individuelle vedtak bestemmer ytterligere behov for ressurser/bemanning, og det vil være hjemmetjenesten som bidrar inn her.

– Det kan bli både ambulerende og med ytterliggere fast personell til stede. Når det reduseres antall sykehjemsplasser øker presset på hjemmetjenesten, og økte ressurser må tilføres hjemmetjenesten. En må samtidig med reduksjon av sykehjemsplasser planlegge og tilrettelegge for tiltak slik at flere kan bo hjemme i eget hjem, omsorgsbolig eller HDO lengst mulig.

Celius trekker så frem kommunens demenskoordinator.

– For personer med behov for «hjemlet plass» med låst dør, vil Stokmarknes sykehjem være alternativet.

Helse- og omsorgssjef i Hadsel kommune, Marion Celius. Foto: KNUT IVAR AARSTEIN

Viser til Danenbargers uttalelser

På spørsmålet om HDO-boligers egnethet for de med demens, viser Celius til uttalelsen fra alderspsykiater John William Danenbarger fra helse- og omsorgsplanen.

Helse- og omsorgssjefen slutter seg til Danenbargers fagekspertise innen demensomsorg.

– Det er også viktig å være klar over at det er mange grader av demenssykdom, alt fra lettere hukommelsessvikt til tyngre sykdom med uttalt uro og aggresjon. Den siste gruppen er det ikke så mange av, påpeker Celius og viser til Danenbargers uttalelse.

– Må planleges ut fra målgruppen

Celius sier videre at heldøgnsbemannede omsorgsboliger må planlegges og utformes egnet for målgruppens behov.

– Dette er også Husbankens krav. Den enkelte som flytter inn i disse boligene vil få bistand etter enkeltvedtak og vil derfor ha et bemanningsnivå ut fra beboernes omsorgsbehov. Med tilrettelagt bolig innendørs og trygt uteareal, kompetent fagpersonell og fokus og satsning på personsentrert omsorg, er det et mål at færrest mulig får behov for «hjemlet plass» med låst dør. Det er vår faglige oppfatning at personer med demens vil få et bedre omsorgstilbud med denne tilnærmingen, sier hun.