Norske redningshunder (NRH) Vesterålen lag har vært i Målselv med to hundeekvipasjer og deltatt på en ukes hovedkurs i regi av den landsdekkende organisasjonen Norske redningshunder.

Ei flott uke

De to som deltok fra Vesterålen var Heidi Regine Johnsen fra Sortland med labradoren Bamse og Janne Dahl fra Stokmarknes med blandingshunden Diesel.

– Vi var i uke på kurset Hovedkurs Nord-Norge vinter (HKVNN) i Målselv, og trente ei uka i indre Troms, der vi var forlagt på Fjellandsbyen i Målselv, men brukte områdene Myrefjell og Andsfjellet, sier Heidi Regine Johnsen.

Hun forteller at ledelse og stab har gjort en utrolig god jobb for å tilrettelegge.

– I tillegg var vi heldige med været og hadde ei utrolig flott uke, der vi fikk trent på mye forskjellig, sier Johnsen, som fikk godkjent sin hund Bamse som redningshund vinter i fjor.

Tre års utdanning

Hovedkurset er eksamen for både hund og fører. I forkant ligger tre års trening, der hundeføreren og hunden har lært å samarbeide under søk og redning.De hundene som har godkjenning som redningshund vinter er spesialisert på å arbeide i vinterforhold og særlig snøskred.

– Du må regne med tre års utdanning av en redningshund på vinter før den blir godkjent. Selv om jeg er tidligere hundefører og har hatt godkjent redningshund tidligere og derned har et helt annet løp enn en nybegynner, så har jeg også brukt tre år på min nye hund, sier Heidi Regine Johnsen.

Hun tilføyer at med målrettet og intensiv innsats utdanningen tas på to år, men de aller fleste har et treårig løp.

– Før kalte man dette for lavinehund, men det er et begrep man har gått litt bort fra, fordi en redningshund vinter ikke bare er godkjent for å søke i skred, men også i å gjøre overflatesøk på vinterføre, sier hun.

Trenger ikke være rasehund

Ved et snøskred, vil hundens fantastiske luktesans være verktøyet som brukes, for å finne en person raskt under snømassene.

Bamse i ferd med å søke gjennom et område i bratt terreng. Foto: Privat

Hunden vil markere ovenfor føreren, enten med å plukke opp  et bring-kobbel som den har hengende under halsen for å gi beskjed, eller ved å markere ved å gjø. Den kan også grave i snøen for å vise interesse. Nå er der to godkjente ekvipasjer i Vesterålen, og der er også flere hunder som er under utdanning i regionen.

Therese Pettersen fra Sortland er nybegynner og har akkurat startet å trene vinter med sin hund, som er toller.

– Jeg synes også det er veldig fint å få vist spennvidden, du trenger ikke ha rasehund for å delta i dette. Janen Dahl sin hund Diesel er en fantastisk hund. Han kalles også for turbo-Diesel, og det sier litt om hunden, ler Johnsen.

Tok høyfjellsmerket

Selv gjennomførte Johnsen ei videreutvikling av sin godkjenning ved å ta høyfjellsmerket under hovedkurset.

– I løpet av uka får man da oppgaver og flere nye utfordringer hver dag. Egentlig går dette mest på føreren, for hunden vet hva den skal gjøre. Det handler om at føreren leser hunden og skal kunne ta de signalene hunden gir, selv når der er svak fert. Det var veldig interessant, vi var fem personer som deltok på fordypningslaget, sier hun.

Totalt var det 40 som deltok på hovedkurset, hovedsakelig folk fra Nord-Norge, men også tilreisende fra andre deler av landet, med deltakere fra Østlandet, Romerike og Trøndelag.

– Er genuint interessert

– Vi som holdet på med dette gjør det fordi vi er genuint interessert, dette er litt kinderegg med både hund, friluftsliv og redningstjeneste. De tre må du ha interesse for, og det er fordi vi har disse interessene at vi gjør dette, sier hun.

– I tillegg kan vi være en ressurs for redningstjenesten når ulykka er ute. Når det går et skred, eller når man trenger å lete etter noen, kan vi bistå, sier Heidi Regine Johnsen.

De som har godkjente redningshunder har alltid ryggsekken pakket for å rykke ut på kort varsel.

Fra øvelse til alvor

Lørdag under hovedkurset holdt fordypningslaget en samøvelse med Røde Kors, politi og Forsvaret, der sistnevnte var innleid som markører. I det hundeførerne holdt på å gjøre seg klare og trente momenttrening, gikk plutselig alarmen.

Et glimt fra treningsfeltet. Foto: Privat

– Da fikk vi beskjed om at der var en scooterfører som var savnet i Langfjordbotn i Finnmark, og vi fikk spørsmål om hvem som kunne stille. Alle fra laget stile og det gikk rimelig kort tid til to Bell-helikoptre var i lufta fra Bardufoss, sier Johnsen.

Hun forteller at alle fem fra fordypningslaget var med i helikoptrene, pluss tre hunder til og to fagledere skred.

– Vi var raskt underveis til Finnmark, men aksjonen ble avblåst da personen ble funnet av andre mannskaper. Slik er det, fra øvelse til alvor. Du kan sitte hjemme ved middagsbordet, og brått er du på vei til en leteaksjon, sier hun.

– I utgangspunktet er vi disponibel for å ta oppdrag i eget distrikt, men vi brukes også en del utenfor Vesterålen og vi blir tilkalt også til andre steder når alarmen går, sier hun.

Stor skredfare

Det er fortsatt stor skredfare i store deler av Nord-Norge, og for Vesterålen er det nå faregrad 3. Snølaget har et svakt lag, og naturlig utløste skred kan forekomme.

– Faregrad tre er da de fleste skred utløst av mennesker skjer, sier Heidi Regine Johnsen, og forteller hun får meldinger fra Troms der det har gått flere skred.

– Det er om å gjøre for de som ferdes ute nå at de tar trygge veivalg. Du har den gamle regla, følg rygg vær trygg. Gå i dal, vær gal, ler hun og tilføyer at selv om det er litt flåsete sagt, så er der sannhet i huskeregelen.

Mange ute i fjellet

Nå som påska står for døra, er det mange som tar turen til fjellet. Røde Kors har økt sin beredskap, og også de to redningshundene er klare til å rykke ut.

– Påska er ei kjempefin tid og det er flott at folk er ute, både unge og voksne at de kommer seg ut på ski eller aker er kjempefint, det håper jeg mange gjør. Men at de samtidig tenker sikkerhet, og at man gjør noen vurderinger før man legger av gårde, sier Johnsen.

Hun tilføyer at det er viktig at man ikke skremmer folk, men at varsler er noe man bør ihensynta.

– Slik det er nå er det alt i fra at snøen kan løsne i store områder i flakskred, men også hengskavler som potensielt kan være veldig farlig. At man tar hensyn til forholdene er viktig, sier hun,

Trent på alt fra førstehjelp til søk

Redningshundene er trent til å takle mye, også å bli fraktet med snøscooter og helikopter. Årsaken til at ekvipasjer ofte flys inn, er tidsaspektet. Skredeksperter bruker betegnelsen den gylne halvtime, dess raskere du blir funnet jo større er sjansen for å overleve. Etter en time synker sjansen for at den skredtatte skal finnes i live.

– Janne var i løpet av uka oppe til prøve og er godt testet for å være klar når alarmen går, Vurdering av skred og skredfare er bare noe av det vi lærer, førstehjelp er også en del, utdanningen det er en stor pakke som inneholder mange ting, sier hun.

Når hundefører og hund fra norske redningshunder blir utkalt, er de utstyrt for å klare seg på egenhånd i ett døgn ute i naturen.

Janne Dahl fra Stokmarknes klar til innsats. Foto: Privat

– Vi er utstyrt for å klare oss selv, og har med mat til oss og hunden. Å lage nødbivuakk og søke ly, det er slike ting man lærer og terper på underveis.

– Man lærer det å ta vare på hunden og seg selv, å vurdere terreng opp mot skredfare og å yte førstehjelp. Vi trener hundene til å markere på folk men også på gjenstander, og vår oppgave er å lese hunder og forstå når den har en markering, sier Johnsen.

Lærer å samarbeide

Hun forklarer at det behøver ikke være slik at hunden graver for fullt i et skred, det kan være lite lukt for hunden å gå etter, og subtile tegn den gir sin fører.

– Du må kunne lese hunden din, og det er noe du lærer deg i løpet av tida du har den. Derfor må det nødvendigvis  være ei utdanning som går over flere år, fordi du bygger på kompetansen kontinuerlig. Hverken hund eller fører er klar til å bistå etter en sesong, man må bruke tid på å lære dette, sier Johnsen.

Bamse er en flott hund, og har sin andre sesong som godkjent redningshund.

– Selv om jeg er hundefører fra tidligere, så er det slik at når du har en ny hund så er han ikke lik de andre, og vi må få til et samarbeid og lære hverandre å kjenne, sier hun.

På landsbasis har organisasjonen Norske redningshunder om lag 1500 medlemmer. I distriktet Hålogaland, som favner nordre Nordland og Troms er det fem lokallag, og Vesterålen er ett av disse.

– I Vesterålen er vi mellom ti og femten medlemmer. Hvis der er noen som kunne tenke seg å bli med, så er de hjertelig velkommen til å ta kontakt, sier hun.

Glade for sponsorstøtte

I den frivillige redningstjenesten må de som deltar betale det meste selv.

– Det koster om lag 150.000 kroner å få utdannet en vinterhund. Vi har noen søknader om sponsorstøtte ute hos lokalt næringsliv, og har fått støtte fra bedrifter i Hadsel og Sortland, sier Johnsen.

– Den støtten er vi kjempeglade for. Både utstyret vi bruker og de kursene som vi deltar på, koster. Det sier seg selv at når du skal være ute en vinterdag må du ha skikkelig bekledning og utstyr for å sikre deg selv og hund, det er alt fra sekk og spader til sondestenger, snøbrilller og jervenduk, sier Johnsen.

– Når du skal være ute et døgn i 15-20 minusgrader, må man være godt kledt, og vi bruker også sikkerhetsutstyr som hjelm under transport, sier hun.

– En livsstil

Selv har Johnsen drevet med dette siden 1986, i foreninga som først het Norske lavinehunder før den endret navn til Norske redningshunder.

– Det er ei forening der det har vært stor utvikling i løpet av disse 32 årene, det har skjedd mye, sier hun.

– Det er blitt mer en livsstil, og jeg har trivdes med det. Jeg har hatt dette som hobby, men når alarmen går er det en aktivitet som kan skille mellom liv og død, sier Johnsen.