Skientusiast Svein Roar Martinsen har stått mye på ski i Vesterålen i bratt terreng og kjenner turterrenget svært godt. Han samarbeider tett med den enda mer erfarne skientusiasten Paul Arne Johansen.
Martinsen oppfordrer skiglade og andre til å spenne på seg skia og ta turen ut i terrenget, men understreker i den forbindelse at det er viktig å være godt forberedt.
Er du i tvil, la være
Martinsen understreker at dersom du er usikker på om du skal kjøre ned en fjellside, er det lurt å la være.
– Unngå sider som har lagt i le. Dersom fjellsiden ser veldig hvit ut, kan det være en potensiell farlig side, sier han.
Ifølge Martinsen finnes det egentlig bare et reelt skredproblem, nemlig såkalte svake lag.
– De tar lengre tid å bryte ned når sola ikke treffer dem, fordi festet ikke har satt seg. Akkurat nå har vi to svake lag enkelte steder, sier han.
Svake lag i snødekke kjennetegnes ofte av drønnelyder og skytende sprekker, forteller Martinsen, men understreker at fravær av slike tegn, ikke betyr at det er trygt.
Gode veivalg
Varsom.no har flere råd om hvordan man skal forholde seg til potensielt farlige områder. Dersom du ikke kan gjenkjenne skredterreng bør holde deg på flatmark. Du må være 100% sikkert på at du kan gjenkjenne skredterreng for å kunne holde god avstand, heter det i ett av rådene.
– Det er viktig å gjøre gode veivalg. Gå aldri inn i et område som du er usikker på. Snakk med folk som er kjente i området og sjekk ellers værmelding og skredmelding, understreker Martinsen.
NVE operer med en fareskala fra en til fem i forbindelse med skredvarsling. I Vesterålen er det ventet at farenivået vil ligge på tre i hele påska. Ifølge varsom.no, løses det ut flest ras når nivået står på tre.
Utløsning av ras
Skulle uhellet være ute og du opplever å løse ut et ras, har Martinsen følgende oppfordring.
– Løser du ut et ras, og du ikke blir tatt av det, stå rolig på sted uten å bevege deg. Det er svært viktig å varsle 112 og gi eksakt beskjed om hvor du befinner deg, slik at de får vite om det og kan varsle det videre. Kommer det for eksempel andre skigåere til rasområdet senere og ser skispor som plutselig slutter, slipper man å bruke masse ressurser på en leteaksjon der det ikke er er noen å lete etter, sier han.
Hva så om du faktisk blir tatt av et ras? Hva gjør du da? Ifølge Martinsen er det lite du kan gjøre.
– Da er det ikke så mye å gjøre og du må bare hengi deg til naturkreftene. Du mister kontrollen og kan ikke gjøre noe. Mekanismene i snøskred fungerer slik at dersom du havner øverst når du blir tatt, så blir du likevel dratt ned slik at du ender nederst, sier han.
Selv om det finnes vedtatte regler og lover når det gjelder kjøring i terrenget, understreker Martinsen at man ikke nødvendigvis skal ta dem for gitt.
– Det heter at man ikke skal kjøre i skråninger som er over 25 grader, men det er også flere som har blitt tatt ned i 15 grader, sier han.
Terrengfelle
Paul Arne Johansen understreker betydningen av ordet «terrengfelle», som viser til steder i terrenget hvor man i verste fall kan bli fanget av farlige forhold.
– For oss som kjører på ski er det viktig å planlegge hvor man oppholder seg i terrenget, og hvor man skal ende opp. For å ta noen eksempler: Dersom du beveger deg i en skredutsatt fjellside, med granskog på nedsiden, er du i en terrengfelle. Da er farer for alvorlig skade stor.
– En annen fare er om du kjører nedover, og havner i et område hvor farten brått stopper opp. I slike områder kan det samle seg flere meter snø om et ras skulle gå. Da ønsker du ikke å være fanget i den fellen, sier Johansen.
Følg rygg
Ifølge Paul Johansen kan det også være farlig dersom man befinner seg i et søkk i en fjellside, hvor snøen kan samle seg ved ras.
– Du skal være veldig bos dersom du er i nærheten av et stup når du er i et rasutsatt område. Da kan du risikere å bli feid over kanten, sier han.
Den erfarne fjellfareren presiserer at regelen om å følge fjellryggen er fin å ha som , før han legger til:
– Men det kan være greit å minne om at man bør kjøre rygg nedover også, slår fast.
Viktig utstyr
Skal du ut på topptur eller bare kjøre, er det noen hjelpemidler som er lure å ha med.
– Du må ha med spade, elektronisk søkeutstyr, kart, sondestang og noe som du kan kommunisere med omverdenen med, som for eksempel mobiltelefon. Slike turer tar ofte noen timer, og da trenger man verktøy slik at folk kan finne deg igjen, slår Svein Roar Martinsen fast.