Øyvind Pedersen (24) fra Sortland sliter når han skal definere sin egen musikk. Jazz-fusion, progressiv rock, funk. Den er vanskelig å sette i noen bås.

Han lager låter helt uten vokal - og har bygget seg opp en dedikert fanskare under artistnavnet Owane. Navnet kommer fra den gang han gikk på musikklinja, og de skulle ha konsert med klassen.

– Jeg hadde laget noe DJ-opplegg, og måtte ha et DJ-navn. Da tenkte jeg på hvordan jeg kunne oversette navnet mitt. Owane var det nærmeste jeg kom en engelsk variant av det, sier han.

Tredje utgivelse

Søndag slapp han sin tredje utgivelse, «yeah whatever», litt ut av det blå.

– Albumet skulle egentlig ut onsdag (28. mars), men jeg tenkte at jeg var så lei av å holde inne. Så da bare trykka jeg på knappen. Jeg har brukt for lang tid på denne plata, ville nå bare få den ut, sier Pedersen.

Han slapp nyheten på Facebook og fikk raskt over 1000 «likes», rundt 200 delinger og over 100 entusiastiske kommentarer - en av dem påpekte at den raskt ble bestselgende på BandCamp, et sted hvor uavhengige artister kan gi ut og selge sin egen musikk. På Facebook-sida til Owane er det stort engasjement for musikken han lager.

– Det virker som du har veldig dedikerte fans og følgere i sosiale medier?

– Ja, det er veldig artig. Og rart. Det er til og med en lukka gruppe for folk som hører på musikken min. Den typiske fansen er nok en som spiller gitar sjøl. Det er «gitarmusikk», det jeg lager, uten vokal, sier han, og avkrefter myten om at man ikke kan tjene penger på musikken om man ikke er superkjendis:

– Jada, det er penger i det. Det jeg tjener på, er digitale salg. På salgssida koster album sju dollar, men du kan velge å betale mer. Det er det en del som gjør. Sida er for «indie»-musikere, så den brukes av veldig dedikerte folk som ønsker å betale for musikk, sier han.

Fra metall til sin egen stil

Øyvind Pedersen bor nå i Tromsø, men da han bodde i Sortland, drev han med helt annen musikk.

– Jeg har drevet med musikk hele livet. Den første gitaren fikk jeg nok da jeg var 10 år gammel. Så var jeg blant annet med i band og spilte rock og metall, til jeg var rundt 20. Da ble jeg lei. I de sjangrene er det veldig fastsatte rammer rundt musikken. Jeg ville prøve å bare skrive musikk, uten å tenke på sjangre, så ble det dette, sier han om sin egen musikk.

Han sier selv at han bare lager den musikken som «detter ned i hodet på ham», uten tanke på skrevne og uskrevne regler for musikkproduksjon. Men det betyr ikke at det gjøres en slurvete jobb, å lage musikk krever hard innsats:

– Noen deler av musikken går fort å lage, andre ganger kan du bruke fem timer på det som blir ett sekund av en låt. Alt man hører har en mening og jobb bak seg.

VOL møtte Øyvind Pedersen på Miscela kafé i Sortland. Foto: Jenny Dahl Bakken

Avspilt 250.000 ganger

Som Owane har han kun holdt på i fire år - men det har blitt to album og en EP ut av det. Og selv om Pedersen ikke er et spesielt kjent navn i Norge eller i musikkmiljøet på Sortland, for den saks skyld, har han i det stille nådd lyttere over hele verden: i tillegg til albumsalget og en synlig fanskare i sosiale medier, er flere av låtene hans spilt over 150.000 ganger på Spotify.

Den mest spilte, «K», er i skrivende stund spilt ca. 250.000 ganger, så følger flere som er spilt rundt 180.000 ganger.

Pedersen lager musikken selv, og spiller ikke konserter eller lignende.

– Den musikken jeg lager nå, lager jeg alene. Jeg er nok litt «soveromsmusiker», som sitter hjemme og lager musikken. Jeg har ikke spilt så mye med andre siden jeg spilte i dødsmetallband da jeg bodde her, og savner det litt, sier han.

– Du har ikke den drømmen, innerst inne, om å bli en berømt artist?

– Nei, nei. Min største drøm er å bli produsent, å lage musikk for kjente artister. Å lage kule låter i kulissene. Jeg er ikke glad i rampelyset.

– Bare om de liker rare greier

Pedersen er klar over at musikken han lager, ikke er helt mainstream:

– Hvorfor bør folk i Sortland høre på din musikk?

– Jeg tror ikke de bør høre på den i det hele tatt, egentlig. Bare om de liker rare greier, er hans kontante svar.

De «rare greiene» til tross, Pedersen selv er ikke nødvendigvis så kresen når det kommer til musikk han selv hører på.

– Selv hører jeg på allslags musikk. Fra radiohits, til… ja, uansett alt. Er en låt bra, så er den bra, rett og slett.

Pedersen er nå hjemme på Sortland på påskeferie, og gleder seg til å få kobla ut nå som albumet er ute:

– Nå skal jeg slappe av, i hvert fall en måned, før jeg begynner å tenke på hva jeg skal gjøre videre. Jeg er så lei av sangene på albumet nå. Hvis noen setter dem på foran meg… jeg vil helst ikke høre dem på en stund.