Claudia Scott tar toner preget av de amerikanske sørstatene til vinteren i Sortland, når hun torsdag 5. april skal opptre i Møysalen på Sortland.

Scott med band er på turné. Det er 25 år siden Scott debuterte som soloartist - men det er ikke det eneste jubileet for året:

– Neste høst er det 50 år siden jeg var med på min første plate, og 35 år siden jeg begynte som profesjonell artist, sier Scott til VOL.

Hun var bare 11 da hun deltok på sin første plateinnspilling - med faren, Clive Scott og bandet Skywegians.

– Du blir ikke lei?

– Nei, jeg føler meg veldig privilegert. Tida bare går, og så driver du md det du hadde drevet med uansett. Om du først har blitt bitt av basillen, og driver med musikk, så gir du deg aldri. Se bare på alle de store bandene i verden som fortsatt turnerer og spiller inn album. Men du må være litt selvdreven, ingen pusher deg til det, sier hun.

En rød tråd

Siden det er jubileumsforestilling, blir det en del låter fra den første plata. Scott håper også at mange oppdager nye sanger de liker under konserten:

– Vi kommer til å spille noe fra den aller første plata, og så for det meste fra de to siste platene. Jeg er ikke en sånn artist som alle kjenner alle låtene til, derfor tenker jeg at det viktigste er å lage en bra konsert. Så håper jeg at noen kanskje vil høre sanger de liker, men ikke kjenner til fra før, og slik får et påskudd til å sjekke ut mer av musikken min. Først og fremst blir det den aller første og de to siste platene, og noe innimellom. Det er en slags rød tråd mellom den første og de to siste platene, mens albumene imellom eksperimenterte jeg er medsier Scott.

– Så har jeg i anledning jubileet laget 300 vinylplater av det aller første albumet, med et forbedret  cover og oransje vinyl. Jeg har bare laget 300, som er nummerert. Det er nok for spesielt interesserte, men jeg har med det også, sier hun.

Påskejobbing

Turneen fortsetter altså etter påske, da Scott skal til Sortland 5. april og deretter til Svolvær dagen etter. Det betyr ikke at hun nå tar skikkelig påskeferie:

– Jeg skal skrive låter til nytt album, og holder på med det. Men jeg tar meg litt fri, må lade batteriene litt også. Jeg skriver låter hele tiden, men det å få flere dager i strekk uten jevn kontortid, gjør at du kommer litt inn i modus. Da får du mer jevn skriving, sier Scott. Hun har en travel vår foran seg.

– I år er det ganske travelt, jeg må bruke den tiden jeg har. Jeg jobber med flere prosjekter. Jeg skal i studio selv, og så er det plate med Odin Landmark som skal spilles inn i mai, og så turneen, innimellom der. I tillegg er jeg med på et teater- og musikkstykke i juni, som vi gjorde for første gang i august i fjor. Det er om å gjøre å holde fokus på én ting av gangen.

– Du har mange baller i lufta på én gang...?

– Det er ikke alltid jeg har så mange baller i lufta. Men ofte må ting skje innenfor en viss tidsramme. Jeg har funnet ut at jeg jobber best under press, sånn er det vel med de fleste av oss. Jeg tror jeg er flink til å prøve å slappe av mellom slagene. Jeg har jo en hund som jeg får luftet, og gått en tur. Når du skriver er det fint å gå imellom, det klarner tankene, sier Scott.

Livet fra en turnébuss

Claudia Scott har sett mye av Norge, også Nord-Norge.

– Ja, jeg har veldig mye i nord og spilt. Vi er utrolig heldige i vår jobb som får lov til å besøke så mange steder over hele landet. Vi har vært overalt, i årenes løp. Jeg har spilt blant annet mye for Forsvaret, både på julaftener og nyttårsaftener, sier hun.

Konserten i Sortland i april blir likevel en ny opplevelse for Scott med mannskap.

– Jeg har ikke spilt så mange jobber med bandet i nord, vi har vært noe på festivaler og sånn. Det er gøy når du får tatt med alle på scenen, og presentert musikken slik den bør være, syns jeg.

Tett på utviklingen

Fra turnébussen har hun sett mye av Norge, og også sett en utvikling:

– Man merker at småsteder har utvikla seg og blitt større, nå er det kulturhus overalt. Norge er satt sammen av masse småsteder. I blant kan man få inntrykk av at Oslo, Trondheim og Bergen er det Norge er, men slik er det ikke. De fleste i Norge bor på små steder, og jeg syns det er fantastisk at kulturhusene er åpne og fungerer slik samfunnshusene gjorde før. Det er viktig for at en bygd skal holde sammen, at både gamle og unge blir kjent, sier Scott, som gleder seg til å besøke - og spille i - Sortlands kulturhus, Kulturfabrikken.