Kai Jensen, som for et drøyt år siden på nytt tok plass i sjefstolen, er for det meste godt fornøyd med situasjonen ved filetfabrikken på Melbu.

– Etter at vanskelige værforhold ga en litt treig start på sesongen, begynte man å komme skikkelig i gang i begynnelsen av februar. Siden har produksjonen stort sett gått etter planen, med jevnt sig av råstoff til anlegget – dog uten det store sesongtrykket.

Lerøy Norway Seafoods Melbu som det ble hetende etter oppkjøpet i 2016 står også overfor spennende og det Jensen kaller nødvendige investeringer for både bygningsmasse og fileteringsteknologi.

– Det handler både om vedlikehold og et tvingende behov for å bli mer effektive, sier han.

TIL KONTINENTER: Ifølge journalistens språkkunnskaper vil denne havne i en frysedisk i Spania.

Mener folk velger kinesisk

Men da VOL er innom for en prat om tingens tilstand, vil fabrikksjefen også gjerne snakke om hvitfisk i et større perspektiv.

– Hvis du går i butikkene her i Vesterålen så er det haugevis av pangasius, tilapia og mange av disse andre produktene som produseres i hopetall i Litauen, Polen og Kina – og folk hamstrer det. Samtidig lages det varer hos oss som er fisket i Vesterålen, produsert og pakket i Vesterålen og som finnes i lokale butikker til det jeg tror til og med er en lavere pris enn disse produktene jeg nevnte. Likevel velger flesteparten produktene fra Kina. For meg er det uforståelig, mener han.

Jensen bedyrer at han først og fremst synes det er synd med tanke på klima og miljø. Om fisken fra fabrikken hans ikke selges i de lokale butikkene, sendes den andre plasser.

– Informeres det godt nok at fisken i disken kommer fra havet rett der ute?

– På alle våre produkter er det norsk flagg. Litt smått, kanskje, men like fullt. Det er dessverre ikke noe krav om at det skal opplyses at produktene har reist halve kloden rundt og tilbake, men det står noen koder. Står det CH foran et nummer, dropp det. Det er mitt budskap, sier han.

FULLT TRØKK: I sesongen (fra januar til påsketider) er det stort sett mer enn nok tilgang på råstoff. Mens det ellers i året er for lite fisk tilgjengelig. – En av nøklene for fremtiden er nedfrysing av fisk som vi kan tine opp igjen senere på året, mener Jensen.

– Frossen fisk er en av nøklene

Langreist fisk er ikke det eneste området der Jensen håper på en holdningsendring.

– Vi har en veldig sesongbasert råstofftilførsel, i alle fall for torsk. Det kommer for mye i sesong og for lite ellers i året, forklarer han.

Her kommer frossent råstoff inn i bildet.

– Vi har løst det lenge ved å kjøpe frossen fisk fra egne båter som da lagres og tines resten av året når vi trenger det. Det er en av nøklene for fremtiden. Da er det viktig at vi har kunder som vil kjøpe dette, sier fabrikksjefen.

Det har Melbu-bedriften bare delvis, ifølge Jensen.

– Det må en historiefortelling til. Når fiskerne fryser fisken om bord på båtene, blir den frosset inn pre rigor. Altså før dødsstivheten, mens den er ekstremt fersk. Når vi tiner den opp, så skjer det i løpet av en time, før den kjøres rett i produksjon og fryses igjen. Sånn sett er forråtnelsesprosessen for tint råstoff veldig kort. I mange tilfeller kortere enn en fersk fisk, sier han.

Jensen forklarer imidlertid at frossen fisk ofte er dyrere å kjøpe inn enn fersk fisk.

VANNKUTTING: – Vi har jobbet med robotteknologien siden i januar i fjor, så det har vært mye prøving og feiling. Når vi nå får kjørt den gjennom en hel sesong, ser vi tydeligere om vi kan bygge hele produksjonen rundt akkurat den teknologien. Det ser positivt ut, men det gjenstår ennå en del ting før vi tør å gjøre det, sier fabrikksjef Jensen.

– Logisk sett burde det vært motsatt, men med én gang du fryser en fisk, så er den tilgjengelig for verdensmarkedet. Mens prisen vi får for varene etter en tint produksjon ofte er lavere enn etter en ferskproduksjon, sier han.

Jensen kaller det et utfordrende regnestykke.

– Det koster oss veldig mye å stå uten produksjon. Når vi har permitteringer på høsten, er det selvsagt veldig synd for våre ansatte. Men for bedriftens del betyr det samtidig store økonomiske tap for hver dag vi står. I fjor sto vi vel tre-fire uker i november. I tillegg sto vi litt i forbindelse med jula. For i år ser det bedre ut, sier han optimistisk.