– Som næringsdrivende i Sortland Sentrum vil jeg på det sterkeste motsette meg forslaget fra SV om bompenger for å finansiere utbygninga av Vesterålsgata, er Geir Abel Ellingsens umiddelbare kommentar fra forslaget fra Nordland SV om folkeavstemning om bompenger. Partiet mener det rett og slett ikke kommer til å skje noe i Vesterålsgata om man ikke går med på bompengefinansiering.

Ellingsen advarer mot dette.

– En eventuell innføring av bompenger rundt Sortland Sentrum vil svekke Sortland markant som handelssentrum for Vesterålen, samt ramme alle dagpendlere mellom kommunene i Vesterålen, som det er et veldig stort antall av. Sortland kommune bør heller gå inn direkte i et spleiselag med Nordland fylkeskommune for å få finansiert utbygging av Vesterålgata, er hans syn.

Bør bruke avsatte penger

Leder i Vesterålen næringssamarbeid, Rolf Lossius, er enig.

– Når det gjelder Vesterålsgata, har fylkeskommunen satt av 12-14 millioner kroner. Så langt har ikke de midlene blitt disponert. Jeg tror det er viktig at man først bruker de pengene som er satt av, før man begynner å snakke om videre utbedringer. Det må foreligge en helhetlig plan, før man begynner å snakke om hvordan det skal finansieres, sier han.

– Men dere ser at det er et behov for utbedringer i Vesterålsgata?

– Ja, man ser jo det at enhver næringsetablering nå, i Sortland sentrum, får utfordringer knytta til Vesterålsgata. Veieier legger føringer på hvordan ting skal utformes, men legger ingen kroner i det sjøl. Man har hatt en vekst i trafikkbildet gjennom Sortland, uavhengig av næringsutviklinga. Det tilskrives samfunnsutvikling. Det ligger på det offentlige å finansiere, sier han, og trekker fram et eksempel:

– Samhandlingsreformen gjør at flere og flere kjøres til og fra sykehuset, enn før. Det er trafikk som stort sett går gjennom Sortland. Jeg merker meg at Sortland Høyre to år på rad har prøvd å få fram saken om sammenføyning i Bjørklundveien. Det ble satt i sammenheng også med ny adkomst Lamarktunet, og hele tida var intensjonen at de to tingene skulle bygges samtidig. Men nå er det stoppa opp, og man får også økt kjøring gjennom sentrum, med hjemmehjelptjenesten og så videre.

– Næringsutbygging kan jo uten tvil øke trafikkmengden?

– Jo, og vi er veldig klar over det. Og næringslivet vil være med og bidra. Men nå prøver kommunen å dytte alt over på næringslivet. Før man klarer å lage en fordeling på hva næringsutbygging utløser av trafikk, og hva samfunnsutviklinga utløser, står man bare og skylder på hverandre. Det er lite konstruktivt, sier han.

– Eiendomsskatt over bompenger

Også Ellingsen fastholder at de vil bidra, men at kommunen må ta ansvar for trafikksituasjonen.

– Det er politikerne i Sortland som har gitt tillatelse til store utbygninger av dagligvareforretninger og storhandelskonsepter langs Vesterålsgata som har bidratt til økt biltrafikk og press på Vesterålsgata. Da må de samme politikerne i Sortland selv ta ansvar for å finansiere utbygninga av Vesterålsgata sammen med Fylkeskommunen, og ikke sende over regninga til folk flest i regionen, sier Ellingsen, som ikke er i tvil om at hvis det blir folkeavstemning i Sortland om bompenger, så vil det ende med et rungende nei.

Han vil heller ha eiendomsskatt enn bompenger.

– Jeg og våre firma betaler gladelig eiendomsskatt hvis dette går til utbygging av infrastruktur og veier.

Konflikt om finansiering

Ellingsen mener kommunen kan forhandle med utbyggerne om medfinansiering.

– Kommunen har mulighet gjennom utbygningsavtaler å stille krav til utbyggerne om medfinansiering. Det går jo an å spørre Sortland Kommune om krav til medfinansiering av utbygging av Vesterålsgata ble gjort til for eksempel utbyggerne av Coop Extra/Obs Bygg  og Biltema. Videre om krav til medfinansiering av planlagte rundkjøringa i Kjempepenhøy er stilt til utbyggerne av Sortland Senter/Handelsparken andre utbyggere sør for dette området, sier han.

Sakene han peker på, er konfliktsaker mellom kommunen og utbyggerne - der kommunen i etterkant av bygging har krevd at næringsdrivende må være med på å finansiere for eksempel utbygging av kryss. Lossius er konsulent for utbyggerne i flere av disse sakene. Han mener kommunen må ta sin del av ansvaret for at det oppstår konflikt.

– Næringslivet er ikke uvillige til å inngå utbyggingsavtaler med trafikkforbehold i seg. Men nå skal for eksempel Kjempenhøykrysset legges ut på tredje forsøk med høring siden 2012, og alt dette koster, og det tar tid. Det er kommunen selv som har regien på det, sier han.

Annerledes med Hålogalandsveien

Selv om Ellingsen er negativ til bompengefinansiering av utbedringer i Vesterålsgata, er han ikke mot bompengefinansering av Hålogalandsveien. Det kan ikke sammenlignes, mener han.

– Å finansiere veiutbygginga av Hålogalandsveien med bompenger for forkorting til veistrekninga til Evenes er en helt annen sak. Der får alle kortere vei og sparte kostnader ved tid og bensinforbruk, og en bomstasjon i Kjerringnesdalen eller Langvassbukt vil ikke ha negativ effekt for Sortland som handelssentrum eller for dagpendlere i Vesterålen, sier han.

Ifølge Lossisus er det en prioritet for næringslivssamarbeidet å få Hålogalandsveien på plass, og det innebærer å raskest mulig komme i mål med bompengefinansiering.

– Prioriteringa fra næringssamarbeidet, er først Hålogalandsveien, så internveier i Vesterålen. Da er Vesterålsgata en av dem, sier Lossius. Han gjentar at kommunen bør bruke pengene som er satt av til utbedringer i Vesterålsgata, og også vurdere andre trafikkløsninger, før man i det hele tatt begynner å snakke om bompenger.

– Nå vil vel utbedringene som er nødvendige, koste langt mer enn 13-14 millioner?

– Jo, men da er spørsmålet: får du en sammenføyning i Bjørklundveien, hvor mye må man da investere i Vesterålsgata nå, hvor mye kan man ta over tid? Det er mange faktorer som spiller inn her, og det å prøve å få en framdrift, i stedet for å bare be andre betale, er viktig, sier han.