Mye er ennå ikke klart, men det er en dreven gjeng som holder på med å prøve ut sketsjer som skal åpne latterdøra på Andenes på rungende vidt gap.

Snart 30 år med latter

– Første forestilling hadde vi i 1990, forteller Rune Stave som er produsent, men da var ikke jeg med, så dette vet andre bedre enn meg. To i årets oppsetning har vært med fra starten av, og en av dem er Torgeir Schaug. Akkurat nå lager han grimaser og improviserer vilt til latterkrampen tar oss som er til stede. Han har definitivt gjort dette før.

– Jeg husker ikke så mange detaljer, men det var suksess fra første stund, humrer han, og sier han kun gått glipp av én oppsetning i løpet av snart tretti år. Jeg lurer på om han har fått jerntppe noen gang på scenen?

– Å jada, det har hendt at jeg har glemt alle vers i en sang, så da må jeg ta det på sparket, sier Torgeir Schaug med en gutteaktig glede i ansiktet.

Suksesshistorie

– Går revyen fortsatt like bra etter alle disse årene, undrer jeg.

– Tja, vi har 6-700 besøkende, det er ikke så mange forestillinger i Oslo som får 25 prosent av befolkningen som publikum, sier Rune Stave mens han smiler lurt. Det er jo et artig perspektiv, tenker jeg, men hva er egentlig nøkkelen til denne suksessen gjennom flere årtier. Under ed om å ikke avsløre gags og sketsjer, får jeg sitte og se på, og nøkkelen blir fort ganske åpenbar.

Alle får gjennomgå

Gjenkjennelse. Selv jeg som innflytter kjenner igjen folk som blir omtalt, nei, latterliggjort, det er jo det de blir.

– Tar noen det ille opp, spør jeg.

– Nei, det er heller omvendt, sier Rune Stave. Om en lokalpolitiker her i Andøy ikke blir omtalt i revyen, så har det vært et dårlig år for den politikeren, så det er en ære å bli gjort til latter av Fyr Laus. Ære kan være så mangt.

– Du skal ikke se bort fra at vi gjør en parodi på deg, slik du sitter, sier en annen av skuespillerne til kollektiv latter fra de andre. Og jeg er sannelig ikke sikker på om de spøker eller mener alvor, og blir med ett veldig selvbevisst på hvordan jeg ter meg.

– Alle får gjennomgå?

– Ja, alle får gjennomgå, svares det unisont,

Profesjonelle amatører

Selv om Fyr Laus er glade amatører, har de i tillegg til flere tiår med erfaring på scenen også hyret inn profesjonell hjelp. Denne gang de to helgelendingene Karin Renate Nilsen og Tom Stian Lenningsvik. Under tvil, får jeg høre.

– Helgelendinger er vanskelig å integrere, sier en, så bryter latteren løs igjen.

– Det hever kvaliteten på forestillingen, sier Bente Alsos. Til koreografi har man hyrt inn Nikoline Spjelkavik, Andøys egen stjerne på teaterhimmelen. Instruktørene vet tydeligvis veldig godt hva de skal gjøre for å klemme det beste ut av revyskuespillerne, enten de er helt ferske eller tilhører veteranene.

Humor er ingen spøk

Hvordan i alle verden klarer de å blir ferdig når det gapskrattes annethvert minutt, kan man jo spørre seg. Men midt i humoren så øves det veldig konsentrert. Nei, humor er såvisst ikke bare spøk på Andenes, og jeg tar meg i å håpe at jeg en gang selv skal bli gjort grundig til latter av denne gjengen. Med premiere fredag den 13. ligger det til rette for mye galskap på scenen, det er bare å glede – og grue seg.

Tord viken