I formannskapet torsdag utløste et brev fra Lone Bertheussen til ordføreren en lang og krass debatt.

Christoffer Ellingsen i Rødt Sortland havnet i hardt vær hos opposisjonen i formannskapet  torsdag. Beskyldningene haglet om at han hadde bedrevet saksbehandling utenfor formannskapet. Det endte med at en konsesjonssøknad fra Lone Bertheussen og samboeren Ådne Klæboe ble avvist. Bertheussen snakker nå ut om saken på VOL, og har gitt oss tillatelse til å dele brevet i sin helhet. Det kan du lese i faktaboksen under.

I korte trekk handler saken om følgende:

Lone Bertheussen og samboeren Ådne Klæboe søkte om konsesjon til å kjøpe en eiendom på Bø i Sortland til 450.000 kroner. Forutsetningen var at kjøperne etablerte seg med bolig på eiendommen innen et år etter tinglysningsdato.

Høyre og Frp gikk for dette forslaget, mens Rødt la frem et omfattende forslag. På vegne av posisjonen foreslo de at den del av den omsøkte parsellen kan omdisponeres til boligformål og resten til et såkalt Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR)-område. Dette vedtaket gikk gjennom.

Debatten og kritikken gikk imidlertid mest på at Christoffer Ellingsen hadde involvert seg i stor grad i saksgangen i forkant av møtet.

Positive signaler

– Vi ble forespeilet at alt skulle være i orden, og var spent helt fram til rapporten fra landbrukssjefen kom. Det var en rapport han skulle sende til formannskapet, som ville være avgjørende i forhold til hvordan de ville se på saken, sier Bertheussen.

Hun tilføyer at tilbakemeldingen fra landbrukssjefen var at de hadde sendt inn det de trengte av dokumentasjon i saken.

– Han sa at slik han så det skulle alt gå greit. Den samme holdninga hadde rådmannen også, så vi tenkte at alt går greit, sier Bertheussen.

Rapporten hun omtaler er et av dokumentene i saken når den er oppe til politisk behandling.

– Der sier de sin mening og de støtter konsesjonssøknaden, med det forbehold om at vi måtte begynne å bygge innen et år. Og det er for så vidt greit. Vi har ønsket å starte bygginga for lenge siden og har jobbet med denne saken i 1,5 år, sier hun.

Detektiv-arbeid

Litt av problematikken er at tomta det unge paret ønsker å få konsesjon til på Bø i Sortland er ei nedarvet tomt med mange eiere.

– En ting var å finne eierne. En del av de bodde i uskiftet bo og måtte gjennom en hel runde i skifteretten før de kunne ha ei mening. Jeg brukte måneder på å finne ut hvem som eide eiendommen og på å finne familiemedlemmer som var villige til å snakke meg meg, Du aner ikke for et styr, ler hun om detektivarbeidet.

– At det ble avslutta med et smell, var spesielt det også. Øyvind Dreyer, selgernes talsmann har vært i kontakt og ringt og spurt hvordan et formannskapsmøte fungerte. Fordi man aldri har vært med på slikt før. For min del vet jeg ikke hvordan et formannskap virker, og konsesjonssøknad hadde jeg aldri hørt om før. Så jeg har måtte sette meg inn i litt av hvert, og har vært på ny grunn hele veien i denne saken, sier hun.

Var enige

Selgeren Dreyer og Bertheussen hadde fram til tirsdag denne uka enighet om at de skulle få kjøpe hele eiendommen.

– Vi har vært enige om det hele tiden. Slik ham ser det har de ikke behov for å selge, der er 18 stykker som eier, kjøpesummen del på 18 er ingenting. Jeg er også blitt kjent med selger, vi har prata sammen i 1,5 år for å få dette her i hopen, sier hun.

Litt av problematikken rundt eiendommen, er at det ligger midt i et attraktivt landbruksområde. Flere gårdbrukere i nærheten ønsker jorda som tilleggsjord, og der er også en historikk om et forsøkt tidligere salg, og noe nabokrangel.

– De som eier eiendommen har funnet ut at de ønsket at vi skulle få sjansen, og det var bare derfor de ville selge dette. Fordi vi var noen som ville drive det slik de hadde et ønske om selv. Om hvis det ikke ble som de hadde tenkt, kunne det bare være det samme, sier Bertheussen.

Mange av eierne til eiendommen visste ikke hva de eide eller hvordan.

– Det var så langt uti slekta at de hadde ikke behov for å ta stilling til det. Før jeg plaga de med telefoner, ler Bertheussen.

Leieavtaler tidlig på plass

Hun har respekt for og er opptatt av landbruk og siden de ble rådet til det, var avtaler om å leie ut den dyrka marka på plass.

– Vi ordna avtale med flere gårdbrukere. Det hadde vi gjort i forkant nettopp fordi vi hadde tenkt å søke om konsesjon. Vi ville ikke bare kjøpe eiendom og eie den, vi ville sikre drift, sier Lone Bertheussen.

– Slik det er i dag ligger marka brakk, ingen slår den. Vi så at hvis vi overtok den marka, kunne den bli opparbeidet og faktisk brukt. Vi prata mye med landbrukssjefen og han var enig i det. Leieavtalen på marka var i orden allerede tidlig i prosessen, sier hun.

– Vi hadde gjort det vi ble rådet og anbefalt å gjøre. Vi hadde ikke andre å høre på enn de som jobber med dette hver dag, vi har ingen erfaring med dette, sier hun.

Ble litt sjokkert

Bertheussen følte hun måtte sende epost til ordføreren, for å spørre om det var normal praksis det de opplevde.

– Det var det vi tenkte, at vi måtte stille spørsmål om det skulle være slik? Det var ikke for å henge ut noen, eller gjøre dem til banditt eller skurk. Jeg måtte spørre om fremgangsmåten bar normal, om det var noe alle måtte gjennom, eller om det bare var oss, sier hun.

Bertheussen har en sønn på 8 uker, og hadde ikke noen som kunne sitte barnevakt fra ni til fire. Hun måtte dermed prioritere å være til stede under selve saksbehandlingen.

Hun var dermed ikke i salen da hvordan to aktører i formannskapet, Christoffer Ellingsen og Karl-Erling Nordlund hadde agert i saken, før den kom til politisk behandling.

– Fremgangsmåten var slik at jeg gikk og la med den ene kvelden og tenkte at nå er alt i orden og vi får realisert det vi drømmer om.  Så våkner jeg og får en telefon på mårran med beskjed om at hele drømmen ryker. Jeg ble litt sjokkert, og det ble selgeren også, sier hun.

– Man gikk og la seg og tenkte, nå er vi endelig der. Også plutselig er vi ikke det. Vi skjønte ikke hva som gikk galt. Hva snudde? Og hva gjorde at det ble som det ble? Jeg forstod ikke og har kanskje enda ikke helt skjønt dette, sier hun.

Drømmer om småbruk

Drømmen til det unge paret er et småbruk.

– Vi bor i et hus nå på Kleiva på nabotomta til denne tomta det er snakk om vi vil kjøpe. Vi er i ferd med å vokse ut av huset siden vi begynner å bli flere, sier hun med henvisning til sønnen på 8 uker.

– Vi vet hvor vi bor, Kleiva er landbruk og vi har lyst til å være en del av det samtidig som vi respekterer næringa. Gutten på 11 år har kyllinger, men har ikke så mye plass til disse, og har begynt veldig smått. Han har akkurat begynt å få egg fra de, og er veldig fornøyd, sier hun.

Lones samboer driver med elgjakt, er med på et jaktlag og der er også en elghund i familien. Dermed er det naturlig at de har utmarksinteresser.

– Og eget brensel vil vi gjerne ha. Samboeren har investert i ATV, for å eventuelt få hentet ned ved, sier hun.

Grønnsaker og kjøttproduksjon

–  Og det hadde vært veldig artig å dyrke, at vi kunne vært selvforsynt med grønnsaker og potet. Vi har også lyst til å ha litt kjøttproduksjon med kopplam fra vår til høst, også være med på slakt og bruke av dyret på alle de måtene vi kan, sier hun.

– Det vil være spennende også for ungene å være med på det, å lære at det er ikke Rema kjøttet kommer fra, det har faktisk vært en annen plass før det. Det er viktig å lære verdien av å ta godt vare på dyrene, så får man så mye godt tilbake, sier hun.

Eiendommen de bor på i dag er for liten til å realisere drømmene.

– Det er ikke plass til noe, det er knapt plass til huset. Vi trenger større plass for å ha et potetland og å sette opp større hønsehus. Og vi vil bli på Kleiva, det er her ungene er i skolekrets og minstemann starter i barnehage. Man vil ikke flytte herfra, sier hun.

Et bedre alternativ

– Eneste måte å få diskutert saksgangen på var at jeg sendte brevet. For jeg lurte på om det var noe galt med saksgangen, sier hun.

Med dagens vedtak røyk ikke hele drømmen om småbruk, men en del av den. I eposten til ordføreren foreslo Bertheussen et alternativ som kom tre gårdbrukere til gode.

– Jeg mener jeg foreslo et bedre alternativ for å bevare landbruket, og gagne de som er naboene. Som tilleggsjord hadde en ønska seg myrjorda og en bare skog, sier hun og legger til at de som fikk ønsker oppfylt med løsninga som ble vedtatt tordag nok er fornøyde.

– Vi fikk i vedtaket fem mål med tomt, og vi trenger ikke fem mål, vi hadde tenkt to mål til bolig. En leiekontrakt på de tre målene er inngått. På en måte hadde jeg servert løsninga, men politikerne som var aktive måtte på en måte si det selv, for at det skulle bli greit, sier hun.

At tre mål av eiendommen er avsatt til LNF-område er i tråd med parets ønske, det skulle brukes til dette uansett.

– Slik sett skjønner jeg ikke at det ble så mye blest, når det ender opp med samme løsning vi hadde foreslått, sier Bertheussen.

Men helt slik er det ikke, skogen mistet de og muligheten til å hente brensel i egen skog, samt jakt og fiskerettigheter som eventuelt tilhører eiendommen.

Lang prosess

Innblanding fra medlemmer av formannskapet, har ført til uro.

– Med tanke på det vi var forespeilet, at det bare var å glemme det, føltes det veldig negativt. De to dagene etter at vi fikk telefon tirsdag, da så det ganske mørkt ut, sier Bertheussen.

– Det har vært en lang prosess med tvister og overraskelser. Saken skulle egentlig opp i møte 22. mars men vi fikk da beskjed om at den var utsatt, uten begrunnelse, sier hun.

Nå blir det store spørsmålet hva eieren av eiendommen går med på.

– Det avgjør om det blir en klagesak eller ikke. Han har allerede strukket seg langt, og jobbet mye med dette. De som er eiere er mellom 60 og 75 år, om en går bort blir det enda flere eiere å forholde seg til. Det vil ikke gagne noen om eiendommen blir liggende ubrukt, sier hun.

Bertheussen sier det kan bli et alternativ at de må klage inn saken. Kommer man ikke noen vei, er det stopp. Men hun har enda trua.

Må i tenkeboksen

– Vi håper det går i orden, for det er dette som er drømmen. Vi må bare gå i tenkeboksen og finne ut om dette er ei løsning vi kan leve med. Og ikke minst om selger kan leve med det, sier hun og tilføyer at de bare må ta prosessen som ei erfaring.

– Vi har påpekt at vi har forståelse og respekt for landbruket og vil gjerne være med å bidra til at det videreføres og bevares. Vi ville ikke kjøpe eiendommen for å sitte å den, men for videre bruk for oss og for ungene våre. Vi ønsker at de skal vokse opp her, og lære verdien og viktigheten dyr utgjør, sier hun.

I ettertid er Bertheussen glad hun sendte eposten til ordføreren.

– Jeg måtte vite om dette er måten å gjøre det på. Det kan godt hende intensjonen var god, men jeg spurte for å være sikker på om dette ble rett, sier hun, og understreker at hun ikke har kjennskap til politikk og saksbehandling.

– Nå håper jeg at jeg slipper mer, og kan få bygge huset mitt og bli gammel her i fred og ro!