– Jeg varslet 110-sentralen i Bodø før helga og det er siste båldag i dag. De presiserte at det er lov å brenne til og med 15. april. Vi ringer alltid brannvakta i Bodø når vi gjør dette, sa han.

Ifølge Lund har ikke kommunikasjonen mellom 110-sentralen og brannvesenet fungert.

–  At kommunikasjonen mellom 110- sentralen i Bodø og brannvesenet er så dårlig, er ikke bra. Jeg skal ikke melde ifra til det lokale brannvesenet, det er 110-sentralen vi forholder oss til. Det er dette som er årsak til en utrykning der vi tre som er ansvarlige har gjort alt etter boka, sa Lund til VOL.

– Ikke søkt om dispensasjon

Brannsjef i Hadsel kommune, Øyvind Skjørholm, sier han registrerer at det er ulik oppfatning av saken, men presiserer:

– Lovverket er klart: Ildforbudet trer i kraft fra og med 15.april, som vil si natt til søndag. Det betyr at forbudet hadde trådt i kraft søndag. Det er ikke søkt om dispensasjon om å brenne bråte innenfor dette forbudet. Det vil det komme en reaksjon på. Vi er i kontakt med politiet, så må vi ta det derifra når vi får mer informasjon, sier han.

I forskriften om brannforebygging, i delen som omhandler generelle krav til aktsomhet, heter det blant annet:

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

– Kjenner oss ikke igjen

Joakim Jaarnæs er avdelingsleder for 110-sentralen i Bodø. Han understreker at det ikke 110-sentralen som gir tillatelse til å brenne bråter.

– Vi kjenner oss ikke igjen i at vi har gitt noen tillatelse til å brenne bråter. Jeg har selv snakket med operatøren som var på vakt, og vedkommende sier det samme. Det er bare kommunen som kan gi tillatelse til bråtebrenning, ikke 110-sentralen. Vi har derimot spurt om å få navnet på en kontaktperson i forbindelse med bråtebrenningen, slik at vi kan få informasjon om noe går galt. Når vi ikke får tak i kontaktpersonen på telefon, og vi får melding om at det brenner i samme området, så må vi sende ut brannvesenet, sier han.

– Gir aldri tillatelser

Jaarnæs understreker at lovverket er krystallklart, men utelukker ikke at Lund har misforstått.

– Her kan det være snakk om vedkommende har misforstått brannvakta, og det er slikt som kan skje. Men, reglene er klare. 110-sentralen gir aldri tillatelser til å brenne bråter. Det er det kommunen som gjør, gjentar han.

– Men vi synes det er veldig positivt at folk varsler om at det brenner, selv om det viser seg å være en bråtebrann, sier Jaarnæs.

– Bra for bøndene og avlinga

Øyvind Skjørholm understreker at bråtebrenning er positivt på flere områder.

– Det er bra både for bøndene, avlinga og utmarka. Samtidig innebærer det alltid en risiko med bråtebrann. Vi kan ikke ha det slik at man svir av en hel fjellside i forbindelse med bråtebrann. Det er alltid nødvendig å gjøre en konsekvensanalyse når man skal brenne bråte. Det er flott de gangene det går bra, men det er ingen selvfølge. Det kan være turgåere, for eksempel, som er dårlig til beins og derfor ikke klarer å komme seg unna røyken raskt nok, understreker Skjørholm.