– Jeg har i mange år hatt lyst til å være backpacker. En dag jeg satt foran pc-en, tok jeg avgjørelsen. Jeg bestilte sporenstreks billetter til Nepal og Vietnam. Jeg har alltid vært fascinert av disse landene, sier Vibe til VOL.
Planen var i utgangspunktet å være borte i tre-fire måneder. Men, så ble det et helt år. Hovedårsaken til det fant sted i Nepal. Der traff hun engelske Ashley. Møtet ble mer enn bare et vanlig møte. Kjennskap ble til vennskap. Snart begynte kjærligheten å spire. Nå har den slått ut i full blomst.
– Vi oppdaget kjapt at vi hadde veldig god kjemi. Han er, om ikke mer, like eventyrlysten som meg. Vi valgte å holde kontakten selv om han måtte reise hjem til England og være der i flere måneder. Til slutt skjønte vi at vi savnet hverandres selskap så mye at jeg reiste til dit for å besøke ham. Planen er at han flytter til Oslo i høst, der jeg skal studere, smiler Vibe.
Nytt liv i kloster
De to turtelduene ble værende en stund i Nepal, der de jobbet som frivillige, først på en skole og deretter på et kjøkken. Etter hvert reiste engelskmannen tilbake til hjemlandet, mens den unge eventyreren fra Stokmarknes fortsatte turen på egen hånd i fem måneder. Ferden gikk videre til Thailand, via Kina. Og det var der, i et kloster, at Vibe ble del av noe som satte sine spor, både fysisk og mentalt.
– Jeg meldte meg på et meditasjonskurs i et kloster i Thailand. Jeg har aldri vært spirituell og var veldig spent på å prøve det ut. Intensjonen med kurset var å lære mer om Buddhismen, forteller 22-åringen.
Snakkeforbud
Opplevelsen ble brutal, i alle fall i starten.
– Vi fikk ikke lov å snakke på ti dager, ikke et eneste ord. Sengene var laget av betong og hadde puter av tre. Vi måtte stå opp kl. fire om morgenen hver dag, for å meditere. Det var et sjokk i starten, nesten en slags berg og dalbane opplevelse, der det i hovedsak handlet om å puste inn og å puste ut. Litt etter litt gikk det seg til. Vi lærte å roe ned og å sortere tankene. Det som er ekstra interessant er at munkene og nonnene i klosteret gjennomfører dette ritualet hver dag, forklarer hun.
Selv kunne hun ikke tenkt seg å leve under slike omstendigheter i særlig lang tid.
– Det kunne vært interessant å prøve i et par måneder, men i lengden hadde det vært for vanskelig. Jeg måtte ha gitt avkall på for mye, sier hun, og legger til at flere av dem som meldte seg på kurset, hoppet av etter fem-seks dager.
Endret personlighet
Hadselværingen sier at hun har endret seg etter meditasjonskurset og har blitt mer bevisst på mange hverdagslige trivialiteter som er lett å ta for gitt.
– Jeg endret meg særlig rett etter på, men så lenge man ikke holder meditasjonen ved like, blir man raskt sugd inn igjen i konsumkulturen. Etter en måned var jeg omtrent tilbake i samme tilstand som jeg var i før kurset, sier hun.
Samtidig anbefaler globetrotteren at andre som er nysgjerrige og interessert i meditasjon, om melde seg på et tilsvarende kurs dersom de får muligheten.
– Men du må være forberedt og vite hva du er går til. Det er ingen ferie. Det handler utelukkende om disiplin og konsentrasjon, sier hun.
Reiste på motorsykkel
Da den lange og intense meditasjonsøkten var over, reiste hun videre og var innom både Malaysia, Vietnam, Guatemala og Cuba. I Mexico, flere måneder senere, var det duket for en ny og spennende opplevelse. Denne gang var den ikke åndelig eller spirituell, men foregikk på to hjul. På dette tidspunktet hadde hun og Ashley blitt gjenforent, slik at det kunne fortsette reisen i tospann.
– Vi kjørte gjennom Mexico på en liten motorsykkel. Mange trodde vi var gærne. De sa at vi måtte komme oss av veien før vi ble overfalt. Men det viste seg å være en god opplevelse. Vi tok våre forholdsregler. Vi kjørte for eksempel aldri på kveldene. De fleste vi møtte var veldig greie. Mange sier det er mye kriminalitet i Mexico. Problemet er bare at det er de negative historiene du hører om, ikke alt det positive.
Helsekort
Vibe tok også sine forholdsregler før hun reiste fra Norge. Med seg på reisen hadde hun sitt Europeiske helseforsikringskort, for å være sikker i tilfellet noe skulle skje. Det gjorde det, til gagns.
På turens fjerde dag, etter at hun hadde ankommet Nepal, ble hun svært syk. Sykdommen satt i kroppen i tre uker og resulterte i tre uker på sykehus. Smittekilden var varm kakao, som ga henne mageparasitt. Da hun ble frisk igjen, var det på`n igjen. Denne gangen var det hudinfeksjon, med bronkitt. Hun gikk inn i en ny sykdomsperiode.
– Helt fra jeg var liten har jeg bitt oppmuntret til å reise ut i verden og gjøre det jeg har lyst til. Men akkurat da jeg lå syk i Nepal, så langt borte, var foreldrene mine virkelig bekymret. Det gikk bra til slutt, jeg ble helt frisk og vi kunne reise videre.
Forskjell i levestandard
Etter et helt år i utlendighet, for det meste i Mellom-Amerika og i Asia, har Vibe gjort seg noen refleksjoner om de ulike kulturene, og ikke minst menneskene hun traff på reisen. En av konklusjonene hennes, er at de er forbausende like oss i Vesten.
– Den største forskjellen er at vi lever i luksus sammenlignet med dem. Ellers er vi veldig like. De går på jobb, akkurat som oss, og ønsker de beste for ungene. Målet deres er å være lykkelige. Når det gjelder dagligdagse ulikheter, har de ikke teknologiske hjelpemidler i hjemmene sine slik vi har og må for eksempel vaske klærne for hånd. Ellers spiller religion en mye større rolle i mange av landene og preger kulturen veldig mye, sier hun.
Venn fra Syria
Hun rakk også å få nye venner i løpet av reisen. I Malaysia møtte hun en gutt fra Syria.
– Jeg ble venner med flere i lokalbefolkningen i løpet av turen. Gutten jeg traff i Syria utviklet jeg et spesielt bånd til. Jeg møtte ham da han solgte falaffel på gata. Han fortalte at han hadde blitt torturert, men hadde klart å rømme til Malaysia. Møtet med ham gjorde sterkt inntrykk på meg. Selv om han hadde hatt det grusomt og hadde mange vonde opplevelser, var han så snill og positiv mot andre mennesker. Jeg prøver å holde kontakt med de fleste jeg har møtt på reisen, men det blir vanskelig på daglig basis.
Skal studere
Når vi spør Vibe om hun kan tenke seg å legge ut på en lignende reise igjen, svarer hun at det neppe blir aktuelt.
– I alle fall ikke i like lang tid, men kanskje en kortere tur. For jeg kan godt tenke meg å se mer av verden.
Det håper hun blant annet å få til gjennom studiet HR og personalledelse, som hun begynner på til høsten, ved Høgskolen i Christiania.
– Kanskje jeg kan ta et utvekslingsår, der jeg også kan jobbe internasjonalt. Studiet har blant annet utveksling til Vietnam. Den vietnamesiske kulturen har jeg fått veldig sans for. Jeg er definitivt ikke ferdig med den. Den vietnamesiske kulturen har en veldig god balanse mellom vestlig og asiatisk kultur. Folket der er veldig varme og imøtekommende. Jeg ble invitert inn til flere som jeg aldri hadde møtt før. Selv om vi ikke snakket samme språk, prøvde de å holde samtalen i gang. De var så vennlige og sjenerøse, forteller hun.
Blitt flinkere i språk
Den ett år lange reisen rundt om på kloden, har også stimulert språkkunnskapen en smule.
– Jeg har forbedret spansken og fikk mye bruk for den, særlig på landsbygda i Mexico. Der var det ingen som pratet engelsk, og da var det en fordel å kunne kommunisere. I tillegg forsøker jeg å lære vietnamesisk, men det er et krevende språk og å lære, sier hun.
Når hun ser tilbake på sin tur rundt deler av jordkloden, er det en det særlig en ting som har slått Ingvild Vibe. Og som er perfekt eksempel på hvor uforutsigbart livet kan være.
– Jeg reiste ut i verden for å lære å bli alene. Likevel er det menneskene jeg møtte som har satt størst spor. Og så kom kjærligheten som en overraskende bonus, slår Ingvild Vibe fast.