Bakgrunnen for saken er at Mattilsynets avdeling for Troms, påla Nordlaks å gjennomføre tiltak innen 3. november i 2016, for å få mengden lakselus under gjeldende lusegrense.

Samtidig som pålegget ble gitt, ble det vedtatt at Nordlaks skulle få løpende dagsmulkt dersom ikke pålegget var gjennomført innen fristen. Nordlaks klaget på vedtaket og fikk medhold for anlegget på Raven, men ikke på Skøyen.

– Ugyldig

I sin innledningsprosedyre, sa Nordlaks-advokat, Oddmund Enoksen, at de mener vedtaket er ugyldig.

– Spørsmålet jeg vil bruke mest tid på, er det om objektivt mulig for Nordlaks å etterkomme pålegget som tvangsmulkten er knyttet til. Pålegget om å gjennomføre tiltak slik at lusegrensen for det konkrete anlegget på Skøyen i Dyrøy kommune, kom under grensen som er fastsatt i forskriften, var ikke objektivt sett ikke mulig å gjennomføre innenfor fristen som var satt, sier Enoksen, som også var et av hans hovedanliggender.

– Fristen for vedtaket var 3.november 2016. Nordlaks fikk pålegget 25. oktober og altså da halvannen ukes frist til å komme under og gjennomføre tiltak. De klarte de ikke, og da starta tvangsmulkten å løpe, sier han.

Normal minstetid

Ifølge Enoksen baserer Nordlaks seg på en uke med normal minstetid for slaktning.

– Vi har påvist i stevninga, at selv om de hadde satt til sides alle andre oppdrag, hadde det likevel ikke vært mulig gjennomføre full utslaktning i perioden frem til 3.november. De hadde ikke kommet i gang. Jeg antar at det er bakgrunnen for at man i tilsvaret har påberopt seg at det skulle være tilstrekkelig med to døgns sulting. For var det slik at Mattilsynet mente to døgn var nok, er det påfallende at det ikke er nevnt med et under klagebehandlinga.

Enoksen sa videre at Mattilsynet ikke gikk i dialog med Nordlaks før det fastsatte en frist for når tvangsmulkten skulle starte.

–  De smelte bare til. Selv om det hadde vært slik at Nordlaks hadde satt alle andre oppgaver til side og disponert brønnbåt for å tømme Skøyen, hadde de likevel ikke kommet i mål innen fristen. Det var objektivt sett umulig for Nordlaks å gjennomføre, sier han.

Sunn fornuft

I sin oppsummering understreket Enoksen at det var sett frist til 3.november, som objektivt var sett umulig å overholde. I det tilfellet vil vedtak som er forankra i en slik frist, ikke være gyldig

Enoksen mente også at man må ta i bruk sunn fornuft i forbindelse med sultetid.

– For det første har Nordlaks selv rimelig erfaring med hvor lang sultetid de trenger. To dagers sultetid er utilstrekkelig. At det minst må være en ukes sulting er i samsvar med hva som praktiseres av de andre store oppdretterne i vårt område, sier han.

– Ikke gjort noe galt

Staten, med regjeringsadvokat Knut-Fredrik Haug-Hustad, er av en annen oppfatning. Han understreket at Mattilsynet ikke har gjort noe galt, og at bedriften har sitt fulle ansvar for å hindre at de ikke har for høye lakselusverdier. Staten mener vedtaket er gyldig da det er basert på fakta og rettsanvendelse, og understreker at det ikke er noe galt med beregningsgrunnlaget for tvangsmulkten slik saksøker hevder.

– Tvangsmulkten er fastsatt etter de kriterier som følger av regelverket og de faktiske forhold på lokaliteten Skøyen på det aktuelle tidspunktet, sa Haug-Hustad.

Ikke myndighetsmisbruk

Han understreket også at det ikke er noe grunnlag for å hevde at det er snakk om myndighetsmisbruk fra Mattilsynets side og påpekte at Nordlaks ikke hadde utdypet noe mer om myndighetsmisbruket.

Som følge av at det aktuelle vedtaket er gyldig, er det heller ikke grunnlag for tilbakebetaling av tvangsmulkten, ifølge Haug-Hustad.

– Nordlaks har ikke overholdt reglementet i denne saken. Om man ikke etterlever regelverket, kan det få dramatiske konsekvenser for både næringsliv og dyreliv. Det er i alle sine interesser at regelverket følges. Det er i alles interesse at Mattilsynet har fått fullmakt til å reagere når regelverket ikke følges opp. Da har de fullmakt til å reagere. Mattilsynet har kompetanse og omfanget av denne kompetansen innebærer å gi pålegg og eventuelt ilegge tvangsmulkt. Dette ligger i kjerneområdet til Mattilsynet. Kjernen her er at Nordlaks prøver å fri seg fra ansvar for det problemet som de selv har skapt, sa regjeringsadvokaten.

Var klar over problemet

Haug-Hustad brukte en del tid på å underbygge at Nordlaks hadde muligheter til å gjøre noe med lakselussituasjonen før den forverret seg, men at de ikke satte i gang de nødvendige tiltak da de burde.

– Nordlaks kunne overholdt fristen som de fikk av Mattilsynet. Det var klar over problemet i lang tid og er forpliktet til å få ned lusenivået. Men det ventet på en effektevaluering som de visste ikke ville gi resultat. Da de ikke kom i mål med medikamentell behandling, må man foreta andre adekvate tiltak. De begynner på tiltak som har ligger der hele tiden og utfører slaktning på en måte som ikke forventes.

Staten vil derfor legge ned påstand om frifinnelse og tilkjennelse av sakskostnader.

– Gikk ikke i dialog

Etter endt innledning fra Staten, understreker Enoksen at han var mest opptatt av å få frem at fristen som Mattilsynet satt for at bedriften skulle komme seg under lusegrensen, objektivt sett var umulig å overholde.

– Det var umulig å behandle lusesyken med legemiddel. Det var heller ikke mulig å slakte fisken. Mattilsynet fastsatte en frist uten gå i dialog med Nordlaks, slår han fast.

Rettsaken mellom Nordlaks og Nærings- og Fiskeridepartementet er berammet fra tirsdag til torsdag i inneværende uke.