Leder for årets skreitokt, havforsker Knut Korsbrekke fra Havforskningsinstituttet, sier til Vesterålen Online at ubemannede havgående fartøy representerer en spennende utvikling for havforskningen.
– Vi har testet de teknologiske mulighetene og sammenlignet to ulike ubemannede havgående fartøyer under årets skreitokt. Det ene drives ved hjelp av bølger. Det andre drives med seil. Vi fikk utvekslet hydrografiske og autistiske data med fartøyene. Det ble også gjennomført tester med en planktonhov for fangst av torskeegg, sier havforsker Knut Korsbrekke til Vesterålen Online. Det gjenstår å analysere dataene som fartøyene har samlet inn, understreker havforskeren, som synes det er spennende å vurdere ny teknologi.
Tre fartøyer
I fjor ble de første ubemannede havgående fartøyene testet på kysten mellom Sandnessjøen og Bodø. I begynnelsen av mars ble tre ubemannede havgående fartøyer satt ut i sjøen utenfor Bodø. Siden da har fartøyene blant annet krysset fram og tilbake i Vestfjorden og gjort undersøkelser knyttet til torskeegg og raudåte ved Røst.
Wave Glider
Fra slutten av mai skal spesielt ett fartøy krysse fram og tilbake under testing utenfor Vesterålen. Det er det ubemannede havgående fartøyet «Wave Glider» som opereres og fjernstyres av Maritime Robotics. Erfaringer fra i fjor viser at slike fartøy kan tilbakelegge avstander på 1200 kilometer i løpet av fem uker. Årets testingen vil pågå fram til midten av september.
Havforskning
Det er i samarbeid med blant annet Havforskningsinstituttet at roboten kan innhenter opplysninger om torskeegg og torskelarver langs kysten. Fartøyet skal også samle opplysninger på vegne av Havforskningsinstituttet og Statoil Subsea overvatory.
Vesterålen
Forsker Stig Falk-Petersen i Akvaplan-niva er tett på prosjektet. Han sier at to av robotene nå går sør for Røst i Lofoten for å undersøke torskeyngelens møte med store mengder raudåte. En tredje er til service på land.
– Wave Glider trekker etter hvert nordover for å kartlegge de store supersvermene av raudåte, fra Lofoten til Andenes. Fra månedsskiftet mai–juni skal fartøyet ha tilhold utenfor Vesterålen. Fartøyet skal være nær den undersjøiske målestasjonen utenfor Hovden i en ukes tid. Senere skal det ubemannede fartøyet gå i tospann med forskningsfartøyet Helmer Hanssen fra Andøya og nordover til Tromsø. Det blir spennende å se resultatene av testene som de fjernstyrte plattformene skal gjennomføre, sier forsker Stig Falk-Petersen til Vesterålen Online.
Tre typer
I tillegg til «Wave Glider» blir to andre ubemannede havgående og dynamiske fartøyer testet: Den dykkende «Seaglider» er produsert av Kongsberg Maritime. Overflatefartøyet «Sailbuoy» er produsert av Offshore Sensing.
Miljøvennlig
Fartøyene er svært energieffektive og drar nytte av bølger, vind og solenergi. Plattformene programmeres og styres fra land og omtales som en del av det fremtidige «digitale hav», i følge opplysninger fra Akvaplan-niva, som er ansvarlig for prosjektet.
Funksjoner
Fartøyene vil i følge Akvaplan-niva være utstyrt med utvalgte sensorer for innsamling av kjemiske, fysiske og biologiske data fra havet, og lave luftlag. Det er mulig med kontinuerlige registreringer av vær, bølger, havstrømmer, temperatur, saltholdighet, vannmassenes innhold av O₂ og CO₂, algeproduksjon, dyreplankton, fisk, fiskeyngel og marine pattedyr. Innsamlede data vil delvis bli sendt til land via satellitt, hvor de kan visualiseres og analyseres i nær sanntid, og dels lagret om bord og hentet ut ved visse intervaller.
Miljødata
I følge Akvaplan-niva vil man gjennom metodikken kunne samle inn miljødata med større spredning i tid og rom enn det som er tilfelle med tradisjonelle innsamlingsmetoder, som bemannede forskningsskip.
– Datainnsamlingen bli mer fleksibel og kostnadseffektiv, og man har mulighet for både lange tidsserier og kontinuerlig miljøovervåking, sier direktør Salve Dahle i Akvaplan-niva.
Skreddersøm
Prosjektet vil i samarbeid med brukerne kunne utvikle et system for fremstilling og forvaltning av datamaterialet som samles inn.
– Dette vil sikre at data skreddersys for ulike sluttbrukeres behov. Aktuelle markeder er næringsaktiviteter innen petroleum, fiskeri, akvakultur og mineraler, offentlige myndigheter og forskningssektoren, sier Dahle.
Mange støttespillere
Prosjektet «GLIDER – ubemannede havgående forskningsplattformer» er finansiert av Norges Forskningsråds og ConocoPhillips Norge. Prosjektet ledes av Akvaplan-niva i Tromsø. Andre partnere i prosjektet er Meteorologisk Institutt, NIVA, UiT Norges arktiske universitet, Nord Universitet, Kongsberg Maritime, SIMRAD, Maritime Robotics, Offshore Sensing AS, Christian Michelsen Research og Aanderaa.