OBS: Denne artikkelen ble skrevet i begynnelsen av april, og var også en del av VOLs vårmagasin utgitt i forbindelse med friluftslivmessa 13.-15. april. Noen av barna kan derfor for eksempel ha runda seks siden saken ble skrevet.

På disse breddegrader kan ikke begynnelsen av april kalles vår: Snøen ligger fremdeles i hauger. Utenfor Prestelva barnehage hyler barn ikledd kjeledress og refleksvest i fryd, mens de aker i en av småbakkene eller leker i snøen. Selv små bakker er store hvis man er liten selv.

Det er lite som skulle tilsi det nå, men om bare noen måneders tid er tida i barnehagen over for flere av barna i Prestelva. Fem- og seksåringene som nå er eldst, blir plutselig yngst i en den nye verden på skolen.

Rød gruppe

For barn er fire måneder lenge, veldig lenge. Så lenge at det nesten virker som en evighet. Først skal jo snøen smelte, noen skal fylle seks år, noen skal til Spania på sommerferie – og så må plastilinfigurene gjøres ferdig.

Rundt bordet på Bamsestua avdeling i Prestelva barnehage, sitter seks barn og lager figurer. Hein (fem og et halvt år) har laget en slange. Den deles opp i mange småbiter. Mange av de andre lager kaker. Men slange, det er nok ikke spesielt godt å spise.

– Du har jo spist slange før. Du har spist spagetti, og spagetti er slange, sier Sindre (fem og et halvt år) henvendt til tvillingsøsteren, Sofie.

– Spagetti er ikke slange, fastslår hun. Sofie viser at hun kan skrive sitt eget navn i plastelinaen, men E-en på slutten kan være vanskelig å få plass til.

De seks barna tilhører rød gruppe i barnehagen. Rød gruppe er de eldste barna, som skal begynne på skolen til høsten.

– Vi forbereder dem litt. De har en egen perm, hvor de blant annet tegner litt border, og former. De øver seg på å holde blyanter. De skriver navnet sitt, og mange tegner seg selv, forklarer pedagogisk leder Hilde Dahl ved Lønneberget-avdelinga. Flere av barna herfra har tatt turen over til Bamsestua for anledninga.

Nesten skolebarn

Gleder de seg til å begynne på skolen, da? Jada. Alle unntatt Sindre rekker opp hånda.

– Han gleder seg ikke, sier søsteren, Sofie. Barnehagen kan være så gøy at det kan være vanskelig å forlate den.

Selv om han sier han ikke gleder seg, har Sindre en hel del kunnskap allerede, som kan komme til nytte på skolebenken. Han teller omtrent til tredve på kuleramma, men så begynner det å gå litt i ball. Han kan stave sitt eget navn, og kan ramse opp alle planetene i solsystemet (med litt hjelp av Sebastian, også fem og et halvt). Flere av stjernebildene kan han, også.

Han har sett stjernebilder på himmelen selv. Og han vet godt at Pluto ikke skal regnes med blant planetene:

– Det er en dvergplanet, sier han.

For de voksne i barnehagen er det en naturlig del av barnehageåret, at de eldste barna skal videre i livet, ut på nye eventyr – denne gangen som skolebarn.

– Det er jo litt rart, når man har fulgt dem gjennom hele løpet. Men sånn er det, sier Dahl.

– Mange av barna har søsken som går i barnehagen, da ser vi dem ofte ved henting. Og så møter vi jo på dem i Sortland og sånn. Noen ganger kan det gå lang tid før vi møter dem, da er det alltid utrolig å se hvor mye de har vokst, sier Bamsestuas pedagogiske leder Elisabeth Solhoff Martinussen.

Seksåringer på skolebenken

Ikke alle av de eldste barna på Prestelva vil være seks år idet de spent møter opp til første skoledag. Mange er allerede seks år, noen fyller i løpet av sommeren, mens andre vil være fem og et halvt i det de går inn dørene på skolen.

Til høsten er det 21 år siden de første seksåringene begynte på skolen – undertegnede var en av dem. Spent, med signalgrønn caps, ny skolesekk og stor nysgjerrighet var jeg klar for å lære, bli kjent med nye barn og forme vennskap som skulle vare et helt liv – eller kun et storefri.

Det hele er så fjernt, fremdeles, for barna som løper rundt på Prestelva.

– Du er ikke en gekko, du er en gris! roper en av dem. Sebastian (fem og et halvt år) har en hanepistol, Sofie lager seg en hestepistol, og så jager barna hverandre rundt på gulvet. Det er om å gjøre å ikke bli truffet. Hein og Sander (fem og et halvt år) bygger tårn.

Hein kan fortelle at han og Tobias (seks år) skal begynne på skolen samtidig. De fleste barna skal begynne på samme skole, men ikke alle.

– Jeg skal begynne på Jennestad, forteller Milla (seks år).

– Men vi kan jo besøke hverandre, da, sier hun til Cornelia (fem og et halvt år),

Cornelia nikker. Hun lager hjerter, plastilinhjerter, noen med mønster på. Milla lager stjerner. Sindre har laget en sol, med smilende ansikt. Og en måne.

– Sola er også en stjerne, sier Milla.

Alle barna VOL møter, har bare gått i Prestelva, men i tre forskjellige avdelinger. Nå skal noen av dem spres på skolen. Men først er det resten av den nordnorske vinteren, og så en hel, uendelig lang sommer.