Han er varamedlem i Andøys omstillingsorganisasjon Samskap som representant for landbruksnæringa.
– Det er muligheter for omstillingsmidler i forbindelse med generasjonsskifte i landbruket. Samskap har allerede bevilget til flere som ønsker å utrede fremtidig drift på familiegården, sier han. I slike tilfeller er det snakk forundersøker der man kan få hjelp til å utarbeide driftsplan, søknader etc.
Bruk Samskap
– Du kan bruke Samskap for å sikre at risikoen blir mindre. Da kan man få sett på alle potensielle inntjeningsmuligheter sett i forhold til eksisterende- og fremtidig drift, sier han. Selv driver Solvoll gård i Bjørnskinn med kuer og sau.
– Jeg tror nok noen av oss i næringa har snakket ned vært eget yrke, og heller advart enn oppfordret etterkommerne våre til å satse. Det har vi ingen grunn til, siden det er et fantastisk yrke vi holder på med, poengterer Solvoll.
– Han tror næringa ofte blir fremstilt som sytete på bakgrunn av landbruksoppgjøret. Regjeringa sier eksempelvis at de ønsker å redusere regioner på melkekvoter, da er konsekvensene at vi reduserer produksjonen av melk. Da er vi nødt til å si ifra om det, sier han. Andøy bondelag har snakket om å få presentert yrket i skoler og barnehager.
Presentere for ungdom
– Det er også viktig at landbruksskolene presenterer mulighetene for ungdommen. For å være bonde må du være bredspektret og kunne litt om alt, sier han. Solvoll (48) minnes fortsatt hvordan apotekeren dro ham til side som 19-åring og spurte om han seriøst virkelig ville bli bonde.
– Hun syntes jeg hadde for gode karakterer for å «kaste»det bort». Det sier vel litt om holdningene, men det er nok heldigvis annerledes i dag. Uansett har vi en kontinuerlig kommunikasjonsjobb med fremsnakking å gjøre, sier han.
– Det er eksempelvis bare en tredjedel av antall melkebruk igjen i næringa på de årene jeg har drevet. Vi må stå på for å beholde de 10 som nå er igjen, avslutter han.